4 Direktiv 98/59/EF om masseoppsigelser

4.1 Kort om direktivet

Rådsdirektiv 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelse (heretter «masseoppsigelsesdirektivet») inneholder regler om informasjon og drøfting ved masseoppsigelser. Direktivets formål er å styrke arbeidstakernes vern der en virksomhet sier opp et visst antall arbeidstakere innenfor et begrenset tidsrom.

Begrepet «masseoppsigelse» defineres i artikkel 1 bokstav a). Én av direktivets alternative definisjoner er oppsigelser av minst ti arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, der virksomheten normalt sysselsetter flere enn 20, men færre enn 100 arbeidstakere.

Slik direktivet var utformet før endringsdirektivet trådte i kraft, gjaldt ikke direktivet for arbeidstakere på sjøgående skip, jf. artikkel 1 nr. 2 bokstav c). Artikkel 4 i endringsdirektivet gjorde imidlertid følgende endringer i masseoppsigelsesdirektivet:

• Artikkel 1 nr. 2 bokstav c) ble opphevet slik at arbeidstakere på sjøgående skip faller innenfor direktivets virkeområde, og

• Artikkel 3 nr. 1 ble endret slik at arbeidsgiveren er forpliktet til å underrette vedkommende offentlige myndighet hos flaggstaten om planlagte masseoppsigelser, jf. tredje ledd.

4.2 Gjeldende rett

Masseoppsigelsesdirektivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i arbeidsmiljøloven. Etter arbeidsmiljøloven § 1-2 annet ledd gjelder ikke loven for sjøfolk. Det er likevel innført regler i skipsarbeidsloven som bygger på prinsippene nedfelt i masseoppsigelsesdirektivet.

Skipsarbeidsloven § 5-1 gjelder arbeidsgiverens drøftingsplikt før det fattes en beslutning om oppsigelse. Der arbeidsgiveren vurderer å gå til masseoppsigelse, krever § 5-1 annet ledd at det innledes drøftinger med arbeidstakernes tillitsvalgte.

Bestemmelsen inneholder også et krav om at de tillitsvalgte skal gis relevante opplysninger skriftlig. Det er ikke lovfestet hvilke opplysninger dette gjelder. I forarbeidene til skipsarbeidsloven er det imidlertid vist til at opplistingen i arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje ledd vil være relevant, og at masseoppsigelsesbegrepet skal forstås på samme måte som i arbeidsmiljøloven.1 Arbeidsmiljøloven § 15-2 regulerer krav til form og innhold til opplysningene som arbeidsgiveren plikter å gi de tillitsvalgte der arbeidsgiveren vurderer å gå til masseoppsigelse.

NIS-loven § 8 første ledd gir adgang til å fravike skipsarbeidsloven § 5-1 annet ledd i tariffavtale, dersom det vurderes masseoppsigelser av arbeidstakere på skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

4.3 Forslaget i høringsnotatet

For å sikre at de krav som stilles i masseoppsigelsesdirektivet også blir gjennomført i skipsarbeidsloven, foreslo departementet i høringen fra 2017 at tilsvarende opplisting som i arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje ledd tas inn som et nytt tredje ledd i skipsarbeidsloven § 5-1. Det ble ikke foreslått noen samtidig endring i NIS-loven § 8 første ledd.

4.4 Høringsinstansenes syn

Fiskebåt mener det bør presiseres at nytt tredje ledd kun kommer til anvendelse ved oppsigelser etter annet ledd (masseoppsigelser).

Norges Rederiforbund viser til forslagets § 5-1 tredje ledd bokstav e) og bemerker at bestemmelsen ikke passer så godt for skipsfarten. Det følger av bestemmelsen at «Arbeidsgiver har plikt til å gi tillitsvalgte alle relevante opplysninger, herunder skriftlig melding om […] hvilke arbeidstakergrupper som normalt er sysselsatt».

Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat (Sjømannsorganisasjonene) viser til at deler av arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje ledd, § 15-2 fjerde ledd og § 15-2 femte ledd ikke er foreslått gjennomført i skipsarbeidsloven. For at sjøfolk skal oppnå like rettigheter som andre arbeidstakere i Norge, og av hensyn til en korrekt gjennomføring av direktivet, foreslås derfor arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje ledd annet og tredje punktum, § 15-2 fjerde ledd og § 15-2 femte ledd inntatt i skipsarbeidsloven. Selv om det er Sjøfartsdirektoratet som fører tilsyn til sjøs, kan Sjømannsorganisasjonene ikke se at det er problematisk at melding gis til Arbeids- og velferdsetaten. Denne etaten er kompetent til å håndtere denne type saker og det er ikke særlige forhold knyttet til det maritime som tilsier at ikke Arbeids- og velferdsetaten også burde få ansvaret for meldinger om masseoppsigelser til sjøs.

Landsorganisasjonen i Norge og Unio foreslår i likhet med Sjømannsorganisasjonene at arbeidsmiljøloven § 15-2 inntas i sin helhet i lovforslaget.

4.5 Departementets vurderinger

Forslag til endringer i skipsarbeidsloven

For å sikre bedre samsvar med definisjonen i masseoppsigelsesdirektivet artikkel 1 nr. 1 bokstav a), foreslår departementet å presisere innholdet av masseoppsigelsesbegrepet i skipsarbeidsloven § 5-1 annet ledd. Endringen medfører også at definisjonen samsvarer med arbeidsmiljøloven § 15-2 første ledd. Det fremgår allerede av forarbeidene til skipsarbeidsloven at masseoppsigelsesbegrepet i skiparbeidsloven skal forstås på samme måte som i arbeidsmiljøloven § 15-2. Departementet vurderer det derfor som hensiktsmessig å endre ordlyden i annet ledd for å tydeliggjøre at oppsigelser av minst ti arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager skal anses som en masseoppsigelse.

Masseoppsigelsesdirektivet artikkel 2 nr. 3 bokstav b iii) bestemmer at det skal gis skriftlig melding om «antall arbeidstakere og arbeidstakergrupper som normalt er sysselsatt». Departementet fastholder at denne typen opplysninger vil kunne være relevante også for oppsagte arbeidstakere på skip. Departementet opprettholder derfor forslaget om at opplistingen i arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje ledd i sin helhet inntas i skipsarbeidsloven § 5-1 nytt tredje ledd.

Departementets forslag innebærer at arbeidsgiveren plikter å gi informasjonen i en skriftlig melding til arbeidstakernes representanter. Meldingen skal gis så tidlig som mulig og senest samtidig med at arbeidsgiver innkaller til drøftinger. Arbeidsgiveren plikter blant annet å gi opplysninger om grunnene til eventuelle oppsigelser og antall arbeidstakere som vil kunne bli oppsagt. Videre skal det gis informasjon om hvilke arbeidsgrupper de tilhører, hvilke arbeidstakere som normalt er sysselsatt og hvilke arbeidstakergrupper som normalt er sysselsatt.

Meldingen skal i tillegg inneholde informasjon om hvilken periode oppsigelsene vil kunne bli foretatt, forslag til kriterier for utvelgelse av de som eventuelt skal sies opp og forslag til kriterier for beregning av eventuelle ekstraordinære sluttvederlag. Andre opplysninger utover de som er eksplisitt nevnt i bestemmelsen kan være nødvendige i det enkelte tilfelle, da opplysningsplikten gjelder alle relevante opplysninger.

I henhold til masseoppsigelsesdirektivets artikkel 3 nr. 1 nytt tredje ledd, foreslås det at tilsvarende melding også skal gis til vedkommende offentlige myndighet hos flaggstaten. I arbeidsmiljøloven er denne reguleringen gjennomført i § 15-2 tredje ledd hvor det fremgår at tilsvarende melding som til de tillitsvalgte også skal gis til Arbeids- og velferdsetaten. Formålet med denne meldeplikten er at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bistå virksomheten og de berørte arbeidstakerne for å motvirke eller dempe skadevirkninger av arbeidsledighet.

Departementet deler høringsinstansenes syn på at skriftlig melding etter skipsarbeidsloven bør gis til Arbeids- og velferdsetaten, selv om Sjøfartsdirektoratet ellers er tilsynsmyndigheten til sjøs. Der oppsigelsene berører arbeidstakere på norskflaggede skip vil derfor Arbeids- og velferdsetaten være rette mottaker av en slik melding, på tilsvarende måte som etter arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje ledd tredje punktum.

Virkningene av meldinger etter arbeidsmiljøloven § 15-2, samt Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av disse, fremgår av § 8 i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven). Arbeidsmarkedsloven kapittel 1 til 7 gjelder for alle personer med lovlig opphold i Norge og for alle som driver lovlig virksomhet i Norge. Arbeids- og velferdsetaten skal også yte tjenester til andre rettssubjekter når dette følger av internasjonale forpliktelser, jf. arbeidsmarkedslovens § 2. Det vurderes derfor ikke å være behov for lovendringer for at virkningen av meldinger om masseoppsigelser, og oppfølgingen av disse meldingene, også skal gjelde for masseoppsigelser etter skipsarbeidsloven.

Flere høringsinstanser mener at reguleringene i arbeidsmiljøloven § 15-2 fjerde og femte ledd også må inntas i skipsarbeidsloven. Departementet er enig i at dette er krav som følger av masseoppsigelsesdirektivet, henholdsvis av artikkel 3 nr. 2 annet ledd og artikkel 4 nr. 1, og som derfor bør inntas i skipsarbeidsloven.

På denne bakgrunn foreslår departementet at tilsvarende bestemmelser som i arbeidsmiljøloven § 15-2 tredje til femte ledd tas inn som nytt tredje til femte ledd i skipsarbeidsloven § 5-1. Videre foreslår departementet at det presiseres i lovteksten at skipsarbeidsloven § 5-1 nytt tredje ledd kun kommer til anvendelse ved oppsigelser etter annet ledd (masseoppsigelser). Departementet foreslår samtidig noen språklige endringer i § 5-1 annet ledd ved at begrepet «drøftelser» erstattes med «drøftinger». Endringen bringer bestemmelsen i samsvar med formuleringene ellers i loven, jf. kapittel 11 om informasjon og drøfting.

Forslag til endringer i NIS-loven

Sjømannsloven av 1975 hadde ingen bestemmelser om drøfting før beslutning om oppsigelse. Rettighetene som følger av skipsarbeidsloven § 5-1 ble innført ved vedtakelsen av skipsarbeidsloven i 2013. Ved innføringen av denne bestemmelsen i norsk rett, uttalte både et mindretall i skipsarbeidslovutvalget og Norges Rederiforbund at det av konkurransehensyn og prinsipielle hensyn var uheldig å innføre særnorske krav for skipsfarten på områder hvor EU-retten åpner for å gjøre unntak.2 Det ble samtidig gitt adgang i NIS-loven til å fravike skipsarbeidsloven § 5-1 annet ledd i tariffavtale. Bakgrunnen for unntaket var at bestemmelsen i skipsarbeidsloven var ny sammenlignet med sjømannsloven, og at bestemmelsen uansett ble ansett for å være mindre praktisk for NIS-skip med midlertidig ansettelse.3

Unntaksadgangen i direktivet, som var bakgrunnen for mindretallets standpunkt i skipsarbeidslovsutvalget, er nå opphevet ved endringsdirektivets artikkel 4. Det vil derfor ikke lenger være adgang til å tariffeste en annen løsning enn den etter dagens § 5-1 annet ledd og nytt tredje til femte ledd. Departementet foreslår derfor at skipsarbeidsloven § 5-1 annet ledd strykes fra oppramsingen av bestemmelser som kan fravikes i tariffavtale, jf. forslag til endringer i NIS-loven § 8 første ledd.