4 Forholdet til taushetsplikt

4.1 Innledning

Etter håndhevingsdirektivet artikkel 21 skal det administrative samarbeidet og gjensidig bistand mellom ansvarlige myndigheter i EØS-statene gjennomføres i Informasjonssystemet for det indre marked (IMI). IMI skal i hovedsak brukes i to situasjoner: For det første ved anmodninger om informasjon etter artikkel 6, og for det andre ved grenseoverskridende inndrivelse og underretning om økonomiske administrative sanksjoner etter håndhevingsdirektivet kapittel VI. I begge tilfeller skal IMI fungere som et elektronisk verktøy for informasjonsutveksling mellom EØS-statene.

4.2 Forslag på høring

Departementet pekte i høringen på at bruk av IMI vil medføre utveksling av opplysninger om personer og virksomheter som kan være underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Det ble derfor foreslått å tilføye en særskilt begrensning i taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 b nr. 8, slik at oppgaver forvaltningen tillegges etter utsendingsforskriften, knyttet til det administrative samarbeidet, kan utføres uten hinder av taushetsplikten.

Det ble i høringen foreslått følgende tilføyelser i forvaltningsloven § 13 b nr. 8:

«Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:

1….

2….

8. at forvaltningsorganet gir et forvaltningsorgan i en annen EØS-stat opplysninger som forutsatt i tjenesteloven og forskrift 16.12.2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere.»

4.3 Høringsuttalelser

Arbeidstilsynet fremhevet i høringen at oppslag i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (AA-registeret) er et viktig verktøy i tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår, og at andre EØS-stater i noen tilfeller vil kunne ha behov for informasjon som er oppført i registeret. Tilsynet viste videre til at forskrift om AA-registeret1 § 15 slår fast at enhver som i medhold av forskriften får opplysninger fra AA-registeret har taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7, jf. forvaltningsloven §§ 13-13e, noe som medfører at Arbeidstilsynets ansatte vil være forhindret fra å formidle informasjon fra AA-registeret til forvaltningsorganer i andre EØS-stater.

Justis- og beredskapsdepartementet viste til at forvaltningslovens regler om unntak fra taushetsplikten først og fremst bør inneholde bestemmelser som har et generelt tilsnitt, og at den foreslåtte bestemmelsen derfor passer bedre i særlovgivningen.

4.4 Departementets vurdering og forslag

På bakgrunn av uttalelsene fra Arbeidstilsynet om behovet for begrensning i taushetsplikten også for opplysninger hentet fra AA-registeret, mener departementet det er behov for å utvide den foreslåtte begrensningen i taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 til å gjelde lovbestemt taushetsplikt generelt. Departementet mener en avgrensning av taushetsplikt som viser til lovbestemt taushetsplikt er å foretrekke, fremfor en avgrensning som spesifikt viser til forvaltningsloven og forskrift om AA-registeret. På den måten tar man høyde for eventuelle nye bestemmelser om taushetsplikt som ellers kunne fått utilsiktede konsekvenser for den gjensidige utvekslingen av informasjon mellom EØS-statene som er forutsatt i håndhevingsdirektivet. Unntaket fra lovbestemt taushetsplikt vil likevel være saklig begrenset til bare å gjelde i tilknytning til utføringen av de oppgavene Arbeidstilsynet er pålagt etter utsendingsforskriften når det gjelder gjensidig samarbeid med andre EØS-stater.

Arbeids- og sosialdepartementet er enig i Justis- og beredskapsdepartementets merknad, og foreslår å regulere begrensning i taushetsplikten i arbeidsmiljøloven i stedet for forvaltningsloven. Departementet foreslår også å henvise til forskrift fastsatt med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd, og ikke direkte til utsendingsforskriften. Denne hjemmelen viser til de oppgaver Arbeidstilsynet skal ivareta. For at unntaket fra taushetsplikt også skal omfatte utførelsen av de oppgavene Statens innkrevingssentral pålegges, har departementet funnet det nødvendig også å henvise til den foreslåtte bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 18-11 femte ledd. Denne bestemmelsen gir hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om gjennomføringen av underretning og innkreving av avgjørelser.

Videre har departementet kommet til at det kan være hensiktsmessig å ta høyde for at den aktuelle myndigheten i en annen EØS-stat ikke nødvendigvis er et forvaltningsorgan. Det foreslås derfor å erstatte referansen til «forvaltningsorganer i en annen EØS-stat» med «ansvarlig myndighet i en annen EØS-stat». Departementet viser i denne forbindelse til håndhevingsdirektivet artikkel 2 bokstav a, som definerer «ansvarlig myndighet» som de myndigheter eller organer som en EØS-stat har utpekt til å utføre oppgaver som følger av utsendingsdirektivet eller håndhevingsdirektivet.

Departementet foreslår at regelen tas inn i et nytt femte ledd i arbeidsmiljøloven § 1-7:

«I forbindelse med gjensidig samarbeid mellom EØS-stater i samsvar med forskrift gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd og § 18-11 femte ledd, kan opplysninger gis til ansvarlig myndighet i en annen EØS-stat uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.»