5 Arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd (forskriftshjemmel)

5.1 Gjeldende rett

Forskrift av 16. desember 2005 nr. 1566 om utsending av arbeidstakere (utsendingsforskriften) gjennomfører utsendingsdirektivets regler om lønns- og arbeidsvilkår. Utsendingsforskriften er fastsatt med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd, hvor det fremgår at Kongen kan gi forskrift om hvilke bestemmelser i loven som skal gjelde for utsendte arbeidstakere.

Utsendingsforskriften angir hvilke regler om lønns- og arbeidsvilkår som skal gjøres gjeldende overfor utsendte arbeidstakere, hvem som er ansvarlig for å gi tilstrekkelig informasjon om regelverket, om myndighetssamarbeid på tvers av landegrensene mv.

5.2 Forslag på høring

I høringsnotatet foreslo departementet å utvide forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd til å også gi hjemmel til å fastsette nødvendige regler som skal sikre etterlevelsen av utsendingsreglene. Videre foreslo departementet å flytte forskriftskompetansen fra Kongen til departementet.

Departementet foreslo også en endring i ordlyden til § 1-7 fjerde ledd for å klargjøre at også lønns- og arbeidsvilkår, som følger av andre lover enn arbeidsmiljøloven, kan gjøres gjeldende overfor utsendte arbeidstakere.

Departementet foreslo følgende ordlyd i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd:

«Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for utsendte arbeidstakere og nødvendige bestemmelser for å sikre etterlevelse av reglene.»

Det har ikke kommet vesentlige merknader til forslaget i høringen.

5.3 Departementets vurdering og forslag

5.3.1 Utvidelse av forskriftshjemmelen

Departementets forslag innebærer at arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd, i tillegg til å gi regler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for utsendte arbeidstakere, også gir hjemmel til å fastsette regler som skal sikre etterlevelsen av disse. Ved utformingen av bestemmelsen har departementet lagt vekt på at direktivet har regler av dels ulik karakter og innhold. Forskriftshjemmelen bør derfor gis en generell utforming for å sikre tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre direktivets regler i forskrift. Hvilke bestemmelser forskriftshjemmelen er ment å dekke følger av håndhevingsdirektivet. I høringsnotatet ble det foreslått flere endringer i utsendingsforskriften med hjemmel i forslaget til ny § 1-7 fjerde ledd:

• En ikke uttømmende liste over momenter som skal inngå i vurderingen av om det foreligger en reell utsendingssituasjon tas inn i utsendingsforskriften, jf. artikkel 4.

• At plikten etter arbeidsmiljøloven § 14-15 femte ledd til å utstede lønnsoppgave også skal gjelde for utenlandske tjenesteytere som sender arbeidstakere til Norge for å utføre arbeid, jf. artikkel 9 nr. 1 bokstav b.

• En plikt for utenlandske tjenesteytere til å ha visse dokumenter tilgjengelige på arbeidsplassen når det utføres arbeid Norge, jf. artikkel 9 nr. 1 bokstav d.

• En bestemmelse som skal beskytte utsendte arbeidstakere som går til søksmål eller fremsetter en administrativ klage mot sin arbeidsgiver. Dette omfatter også krav om erstatning for ulovlig gjengjeldelse, jf. artikkel 11 nr. 5.

• En bestemmelse som skal motvirke at utsendte arbeidstakere trekkes uforholdsmessig mye i lønnen i forbindelse med at arbeidsgiver stiller bolig til disposisjon for arbeidstaker, jf. artikkel 11 nr. 6 bokstav c.

• Mer detaljerte regler om hva innholdet i myndighetssamarbeidet skal gå ut på, jf. artikkel 6 og 7.

Departementet mener det er hensiktsmessig at enkelte av de ovennevnte tiltakene uttrykkelig fremgår av forskriftshjemmelen. Dette vil bidra til å klargjøre hvilke tiltak som kan reguleres i forskrift for å sikre etterlevelsen av regelverket. Departementet foreslår derfor en ikke uttømmende opplisting av tiltak som forskriftshjemmelen er ment å dekke. Etter departementets vurdering bør det bl.a. fremgå at det i forskrift kan gis regler om samarbeid med myndigheter i andre EØS-stater, vern og erstatning ved gjengjeldelse fra arbeidsgiver, og regler om at vederlag for innkvartering stilt til disposisjon av arbeidsgiver skal stå i et rimelig forhold til lønnen og til boligens standard.

I høringsforslaget la departementet opp til at § 1-7 fjerde ledd også skulle omfatte hjemmel til å fastsette regler for å gjennomføre direktivets regler om underretning av utenlandske avgjørelser. Departementet har imidlertid kommet til at det er mer hensiktsmessig å samle forskriftshjemmelen for alle regler som skal gjennomføre direktivets kapittel VI om gjensidig bistand i forbindelse med administrative økonomiske sanksjoner – det vil si både underretning og inndriving – på ett sted. Forskriftshjemmel knyttet til underretning foreslås derfor inntatt i den nye bestemmelsen § 18-11 femte ledd.

5.3.2 Endring i ordlyd

Lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for utsendte arbeidstakere i Norge følger av flere lover enn bare arbeidsmiljøloven. Ordlyden i forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd kan fremstå som noe uklar, og departementet foreslår derfor å endre ordlyden slik at det uttrykkelig fremgår at det kan gis forskrift om «hvilke lønns- og arbeidsvilkår» som skal gjelde for utsendte arbeidstakere. Utsendingsforskriften § 2, som regulerer hvilke bestemmelser som gjelder for utsendte arbeidstakere til Norge, bruker begrepet «arbeids- og ansettelsesvilkår». Imidlertid brukes begrepet «lønns- og arbeidsvilkår» andre steder i arbeidsmiljøloven. Det taler for at «lønns- og arbeidsvilkår» også brukes i § 1-7. I tillegg vises det til at dette er et innarbeidet begrep i annen lovgivning på arbeidslivsområdet. Departementet foreslår derfor å bruke begrepet «lønns- og arbeidsvilkår» i § 1-7, men presiserer at begrepet skal forstås på tilsvarende måte som begrepet «arbeids- og ansettelsesvilkår» i utsendingsforskriften § 2. Videre bør det presiseres at dette gjelder lønns- og arbeidsvilkår gitt «i eller i medhold av lov». Bestemmelsen gir med andre ord ikke hjemmel til å fastsette nye lønns- og arbeidsvilkår, men hjemmel til å fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som allerede følger av lov og forskrift også skal gjelde for utsendte arbeidstakere.

5.3.3 Forskriftskompetanse

Departementet foreslår at kompetansen til å fastsette forskrifter etter § 1-7 fjerde ledd delegeres fra «Kongen» til «Departementet». Departementet gis da hjemmel til å fastsette hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for utsendte arbeidstakere, og regler som skal gjelde for å sikre etterlevelsen av disse. Flere av bestemmelsene som gjennomfører håndhevingsdirektivet er av utpreget teknisk karakter, som det vil være mer hensiktsmessig om departementet fastsetter.