4 Forslag til endringer i passloven og ID-kortloven

4.1 Tilgang til pass- og ID-kortregistrene

4.1.1 Gjeldende rett og vedtatte endringer

Ved lov 21. juni 2017 nr. 93 om endringer i passloven og ID-kortloven (tilpasning til nye systemer) ble passloven § 9 endret slik:

« § 9 Tilgang (rett til søk)

Passmyndigheten, ID-kortmyndigheten, Kripos og ansatte i norsk grensekontroll kan gis tilgang til opplysningene i passregisteret, eller opplysningene kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, når det er tjenestemessig behov for opplysningene for utstedelse, innlevering eller beslag av pass, eller for utførelse av grensekontroll.»

Bestemmelsen begrenser formålet til passaker og grensekontroll, og omfatter således ikke kontroll mot opplysningene i passregisteret ved behandling av ID-kortsaker. Avgrensningen mot behandling av ID-kortsaker har ikke vært tilsiktet.

Den korresponderende bestemmelsen i ID-kortloven § 10 lyder:

«§ 10 Tilgang (rett til direkte søk)

ID-kortmyndigheten, Politidirektoratet, Kripos og ansatte i politiet som utfører grensekontroll kan gis tilgang til opplysninger i nasjonalt ID-kortregister, eller opplysningene kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem når det er tjenestemessig behov for opplysningene til utstedelse av nasjonalt ID-kort eller utførelse av grensekontroll.»

Bestemmelsen gir ikke passmyndigheten tilgang til ID-kortregisteret. Formålet dekker heller ikke kontroll mot ID-kortregisteret ved behandling av passaker.

4.1.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å korrigere tidligere vedtatt ordlyd i passloven § 9 og ID-kortloven § 10 for å sikre at saksbehandlere ved politiets søkersteder for pass og ID-kort og utenriksstasjonenes søkersteder for pass kan føre gjensidig kontroll mellom pass- og ID-kortregistrene ved behandling av søknader om pass og ID-kort.

4.1.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Både POD og UDI ser behovet for lovendringer som sikrer tilstrekkelig gjensidig kontroll i og mellom pass- og ID-kortregistrene ved behandling av søknader om pass og ID-kort. POD har dessuten påpekt at begrepsbruken i lov- og forskriftsbestemmelsene om pass og ID-kort må tydeliggjøre utenriksstasjonenes rolle i ID-kortsaker, selv om utenriksstasjonene kun vil ha myndighet til passutstedelse. Utenriksstasjoner må like fullt kontrollere passøknaden mot begge registre. Utenriksstasjonene må etter Politidirektoratets syn også kunne registrere nasjonale ID-kort tapt eller stjålet i ID-kortregisteret, og ta imot samtykke fra foreldre i forbindelse med utstedelse av nasjonale ID-kort til barn. Direktoratet foreslår derfor ytterligere presiseringer i ID-kortloven § 10 for å sikre en slik rolle for utenriksstasjonene. Med henvisning til de tilhørende forskriftsforslagene, bes departementet dessuten om å vurdere om begrepet «passmyndighet» bør defineres i regelverket, slik at det blir klart at utenriksstasjonene som har fått myndighet til å utstede pass omfattes.

UDI savner en redegjørelse for hvorvidt det er ønskelig å søke på tvers av pass-, ID-kort- og utlendingsregisteret. Det bør åpnes for slike søk på tvers blant annet for å kontrollere at personen har fått norsk statsborgerskap og er rette innehaver av statsborgerskapet (identitetsformål). Uten biometriske søk i utlendingsregisteret vil det ikke være sikkerhet for at vedkommende er rette innehaver av statsborgervedtaket. De mener også det bør fremgå av bestemmelsen at det kan foretas søk av de aktuelle myndighetene når det er behov for opplysningene for kontroll av identitet.

Bits AS (i samråd med Finans Norge og med bistand fra Vipps AS) uttaler i tilknytning til endringsforslagene at det er et ønske fra banknæringen at kretsen av hvem som skal få tilgang til opplysningene i passregisteret og ID-kortregisteret utvides slik at rapporteringspliktige etter lov om tiltak mot hvitvasking får et bedre grunnlag for å oppfylle sine plikter til å kjenne sine kunder og verifisere deres identitet.

Departementetunderstreker at det hele tiden har vært forutsatt at saksbehandlerne ved søkerstedene for nye pass og ID-kort skal ha tilgang både til passregisteret og til ID-kortregisteret for å kunne undersøke hvilke eventuelle opplysninger som tidligere er registrert på søkeren. Kontroll mellom disse registrene må utføres ved søknadsbehandlingen for begge dokumenter, og det er en forglemmelse at reguleringsbehovene ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt i tidligere arbeid med passloven og ID-kortloven.

Som POD har påpekt, er det også behov for å klargjøre utenriksstasjonenes status som «passmyndighet» i relasjon til registertilgangen. Ordlyden i den vedtatte endringen i passloven § 2 kan, uten at det har vært tilsiktet, gi inntrykk av at det bare er politiet som er «passmyndighet». Politiet ved Politidirektoratet har det overordnede ansvaret for utstedelsen av norske pass, men for alle praktiske formål er både politidistriktene og utenriksstasjoner som er bemyndiget til å utstede pass å regne som passmyndighet. I høringsnotatet foreslo derfor Justis- og beredskapsdepartementet, med tilslutning fra Utenriksdepartementet, å tydeliggjøre dette i forskriften. Ved fornyet vurdering fremstår det mer naturlig å presisere dette i passloven § 2.

Departementet anser det unødvendig å presisere i ID-kortloven § 10 at passmyndigheten, i denne sammenheng utenriksstasjonene, har tilgang til ID-kortregisteret for registrering av tapte ID-kort og registrering av samtykke til utstedelse av ID-kort til umyndige. Utenriksstasjoner som er en del av passmyndigheten vil kunne utføre slike oppgaver som ledd i «forvaltning» av pass og nasjonalt ID-kort.

UDI savner en redegjørelse for departementets syn på om det bør åpnes for søk også mellom pass- og ID-kortregistrene og utlendingsregisteret for blant annet å kontrollere søkerens statsborgerskap. I høringsnotat 15. juli 2019 om forslag til endringer i utlendingsloven m.m. om opptak og lagring av biometri i utlendingssaker har departementet i punkt 7.7.1 vist til at biometriske sammenligningssøk på tvers mellom utlendingsregisteret og pass- og nasjonalt ID-kortregistrene er et vesentlig siktemål i fremtidens kontrollarbeid. Slike søk vil gi både pass- og ID-kortmyndigheten og utlendingsmyndighetene større sikkerhet for at dokumenter og tillatelser bare tildeles i en og samme registrerte identitet i Norge. Slike søk på tvers anses derfor også som en grunnleggende forutsetning for å kunne fastslå om en registrert identitet i Folkeregisteret er unik eller ikke, og for å kunne utstede nasjonale ID-kort til utenlandske statsborgere. Reguleringsbehovene for pass- og ID-kortmyndighetens søk mot utlendingsregisteret som ikke dekkes av den nevnte høringen, vil bli behandlet i en senere høring når rammene for slike søk er nærmere avklart.

Ved endringsloven av 21. juni 2017 fikk passloven en ny § 10 som fastslår at opplysninger fra passregisteret kan utleveres når det er nødvendig for å kontrollere et pass eller innehaverens identitet. Bestemmelsen legger ingen begrensninger på hvem som kan få utlevert opplysninger fra passregisteret i verifiseringsøyemed, og antas å dekke de behov Bits AS påpeker i høringsuttalelsen. ID-kortloven § 11 gir tilsvarende hjemmel for utlevering av opplysninger fra ID-kortregisteret.

4.2 Endring i ID-kortloven – valgfri reiserett

4.2.1 Forslaget i høringsnotatet

ID-kortloven § 1 legger til grunn at ID-kort til norske statsborgere skal utstedes med reiserett, med mindre det foreligger hindringer for reiserett etter lovens § 5. Departementet er imidlertid kommet til at det bør være mulig for søkere å velge bort reiseretten. I høringsnotatet om ny pass- og ID-kortforskrift fremholdt departementet at det vil være effektiviserende, både for ID-kortmyndigheten og for den enkelte, at personer som av ulike grunner ikke kan få eller ikke ønsker reiserett, eller som vet at de kan bli nektet reiserett hvis slik søknad fremmes, kan søke direkte om ID-kort uten reiserett. På denne bakgrunn ble det foreslått en egen bestemmelse i pass- og ID-kortforskriften som presiserer at nasjonalt ID-kort til norske statsborgere utstedes med reiserett med mindre søker reserverer seg mot reiserett, eller vilkårene for reiserett i ID-kortloven §§ 4 eller 5 ikke er oppfylt. ID-kortet vil i så fall bli utstedt uten angivelse av statsborgerskap.

4.2.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot at det gis mulighet til å reservere seg mot ID-kortets reisefunksjonalitet. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om å nedfelle valgfriheten i regelverket, men slik at den i stedet fremgår av lovens § 1 om retten til nasjonalt ID-kort.

4.3 Tilpasning til personvernforordningens begrepsbruk

Etter personvernforordningen artikkel 18 har den registrerte rett til «begrensning av behandling» av opplysninger i nærmere angitte tilfeller, blant annet der den behandlingsansvarlige ikke trenger opplysningene, men den registrerte har behov for opplysningene for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav. Begrensning av behandling innebærer merking av lagrede personopplysninger med det som mål å begrense behandlingen av disse i fremtiden, jf. definisjonen i artikkel 4 nr. 3. Dette er i tidligere personopplysningslov samt i politiregisterloven betegnet som «sperring». Etter passloven § 8 fjerde ledd bokstav c, som endret ved lov 21. juni 2017 nr. 93, og ID-kortloven § 9 tredje ledd bokstav c skal det gis forskrifter om sperring. I høringsnotatet foreslo departementet å erstatte begrepet «sperring» med «begrensning av behandling» for å sikre sammenfallende begrepsbruk med personvernforordningen. Forslaget innebærer ikke realitetsendringer.

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet.