7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

7.1 Til endringene i straffeprosessloven

Til § 55 a tredje ledd

I § 55 a tredje ledd første punktum fastslår departementet at vandelskontrollen ved tilsettinger også gjelder tjenestemenn uten påtalekompetanse, og at kravet om innhenting av uttømmende og utvidet politiattest for personer som skal tilsettes er obligatorisk. Endringene innebærer en harmonisering med tilsvarende bestemmelse i politiloven § 18.

I § 55 a tredje ledd annet punktum åpnes det for å kunne kreve fremleggelse av utvidet og uttømmende politiattest av tjenesteytere. Kravet er ikke obligatorisk, slik at det i det enkelte tilfelle må vurderes om innholdet i tjenesten er av en slik art at det tilsier vandelskontroll av vedkommende.

Til § 395 annet ledd

I § 395 annet ledd fjerde punktum fastslås at det skal innhentes uttømmende og utvidet politiattest for lederen, nestlederen, medlemmene og de ansatte i Gjenopptakelseskommisjonen. Videre fremgår det av nytt femte punktum at det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest for andre som utfører arbeid eller tjeneste i saker for kommisjonen.

7.2 Til endringene i utlendingsloven

Til ny § 84 a

Første ledd gir en klar hjemmel for at utlendingsmyndighetene kan og skal utlevere opplysninger som er nødvendige for politiets oppgaver etter utlendingsloven, uten hinder av taushetsplikt. Utlendingsmyndighetene får dermed både en rett og en plikt til å utlevere opplysninger. Bestemmelsen omfatter alle politiets oppgaver etter loven, herunder grensekontroll, alminnelig utlendingskontroll, bruk av tvangsmidler og gjennomføring av tvangsreturer.

På samme måte som etter utlendingsloven § 83 a omfatter utlendingsmyndighetene alle som utfører oppgaver etter utlendingsloven. Opplysninger kan dermed også utleveres fra utlendingsforvaltningens førstelinje i politiet, herunder Politiets utlendingsenhet.

Etter bestemmelsen skal opplysninger utleveres dersom det er nødvendig for politiets oppgaver etter utlendingsloven. I det at utleveringen skal være nødvendig, ligger det et krav om en konkret vurdering før utlevering skjer. Det er politiet som skal foreta vurderingen av om opplysningene er nødvendige, slik at utlendingsmyndighetene ikke skal foreta en selvstendig vurdering av om opplysningene skal utleveres. Bestemmelsen legger ikke begrensninger på hvilke opplysninger som kan utleveres, så fremt det er nødvendig og forholdsmessig.

Annet ledd angir konkrete opplysningskategorier som kan utleveres til politimessige formål, slik disse er definert i politiregisterloven § 2 nr. 13, og til kvalitetskontroll av politiets registre.

Tredje ledd innebærer at det kan utleveres også andre opplysninger enn de som er nevnt i annet ledd, dersom det er nødvendig for forebygging og etterforskning av lovbrudd. For brudd på utlendingsloven stilles det ikke krav til lovbruddets strafferamme. For utlevering til forebygging og etterforskning av andre lovbrudd, må disse kunne medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Terskelen er den samme som etter passloven § 8 a første ledd bokstav c.

Fjerde ledd åpner for at utlevering til politiets oppgaver etter utlendingsloven, til politimessige formål og til kvalitetskontroll av politiets registre kan skje i form av direkte søk. Bestemmelsen gir ikke noe krav på direkte søketilgang, slik at det vil være opp til UDI som behandlingsansvarlig å bestemme om opplysningene skal utleveres på denne måten. Avgjørende i denne vurderingen vil være om UDIs plikter som behandlingsansvarlig vil kunne etterleves dersom opplysninger utleveres ved direkte søk.

Femte ledd gir hjemmel til å gi nærmere forskrifter om utlevering av opplysninger etter bestemmelsen.

Til § 100

Annet ledd første punktum oppheves som følge av at det ikke er nødvendig å angi hva som menes med en behandling. Dette vil uansett følge av det alminnelige personvernregelverket. Endringen i annet ledd nytt første punktum innebærer ikke realitetsendringer, men gjør det tydelig at politiets søk i registeret innebærer en utlevering av opplysninger.

Annet ledd nytt annet punktum åpner for at ansiktsfoto kan utleveres til politiet til flere formål enn i dag. Formålene tilsvarer i all hovedsak de formål som er nevnt i passloven § 8 a, med unntak av utlevering til etterforskning, som fremdeles vil reguleres av annet ledd nytt første punktum.

Etter nytt tredje ledd kan opplysningene utleveres i form av direkte søk. Det vil som etter § 84 a fjerde ledd være opp til UDI som behandlingsansvarlig å avgjøre om denne fremgangsmåten skal kunne benyttes. Det vises til de generelle merknadene i punkt 3.6.5.3.

7.3 Til endringene i ID-kortloven

Til § 1

Bestemmelsens første ledd angir at norske borgere etter søknad har rett til å få utstedt et nasjonalt ID-kort som angir norsk statsborgerskap, og dermed også kan brukes som reisedokument i stedet for pass i EØS-området. Annet ledd angir ordningens reelle hovedregel, nemlig at alle norske borgere som fyller grunnvilkårene i § 3 om søknaden og § 4 annet ledd om samtykke fra verge skal kunne få et nasjonalt ID-kort. Norske statsborgere som ikke kan få nasjonalt ID-kort med reiserett fordi det foreligger hindringer etter § 5 har rett til å få nasjonalt ID-kort uten reiserett. Ordlyden i annet ledd er endret for å klargjøre at også norske statsborgere som ikke ønsker reiserett kan få ID-kortet utstedt uten slik funksjonalitet. Det vil i praksis si at kortet utstedes uten angivelse av statsborgerskap. Endringen innebærer at både personer som av ulike grunner ikke kan få eller ønsker reiserett, eller som vet at de kan bli nektet reiserett hvis slik søknad fremmes, vil kunne søke direkte om ID-kort uten reiserett.

Til § 9

I tredje ledd bokstav c er «sperring» erstattet med «begrensning av behandling», i samsvar med begrepsbruken i personvernforordningen, jf. punkt 4.3.

Til § 10

Bestemmelsen fastslår at ID-kortmyndigheten, passmyndigheten, Politidirektoratet, Kripos og ansatte i norsk grensekontroll kan gis tilgang til opplysningene i nasjonalt ID-kortregister, eller opplysningene kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, når det er tjenestemessig behov for opplysningene for utstedelse, forvaltning, innlevering eller beslag av pass og nasjonalt ID-kort eller for utførelse av grensekontroll.

Politidistriktene vil være både passmyndighet og ID-kortmyndighet, men tilføyelsen av «passmyndigheten» i opplistingen over hvem som kan gis tilgang gjør det klart at også utenriksstasjonene omfattes, jf. de generelle merknadene i punkt 4.1.3. Formålsangivelsen er endret slik at den fullt ut tilsvarer formålsangivelsen i passloven § 9 om tilgangen til passregisteret, og omfatter både pass og nasjonale ID-kort.

Endringene gjenspeiler forutsetningen om gjensidig kontroll i og mellom passregisteret og ID-kortregisteret i behandlingen av begge dokumenter. Selv om utenriksstasjonene inntil videre ikke vil utstede nasjonale ID-kort, har de på samme måte som politidistriktene tjenestemessig behov for tilgang til (kontroll mot) opplysningene i ID-kortregisteret ved utstedelsen av pass. Som ledd i forvaltningen av pass og nasjonale ID-kort, herunder av registrene, vil utenriksstasjoner som er en del av passmyndigheten kunne registrere både pass og ID-kort som tapes i utlandet i de respektive registrene. Utenriksstasjonene vil også kunne registrere samtykke til utstedelse av både pass og ID-kort til umyndige når den som avgir samtykke oppholder seg i utlandet.

7.4 Til endringene i lov 21. juni 2017 nr. 93 om endringer i passloven og ID-kortloven

Til passloven § 2

Paragrafen fastslår i første ledd at politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av pass (passmyndighet). Ordlyden tilsvarer ID-kortloven § 2, som fastslår at politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av nasjonalt ID-kort (ID-kortmyndighet).

I motsetning til nasjonale ID-kort kan pass også utstedes av norsk utenriksstasjon som har fått myndighet til det av Utenriksdepartementet. Endringen i annet ledd første punktum klargjør at utenriksstasjoner som er bemyndiget til å utstede pass også er å anses som «passmyndighet» og omfattes når dette begrepet brukes i regelverket.

Norske utenriksstasjoner med passmyndighet vil i likhet med politidistriktene være faglig underlagt Politidirektoratet når de utfører oppgaver etter passloven. Nærmere regler om utenriksstasjonenes søknadsbehandling gis i forskrift. Departementet viser til de generelle merknadene i punkt 4.1.3.

Til passloven § 8

I fjerde ledd bokstav c er «sperring» erstattet med «begrensning av behandling», i samsvar med begrepsbruken i personvernforordningen, jf. punkt 4.3.

Til passloven § 9

Paragrafen gir samme tilgang til passregisteret som ID-kortloven § 10 gir til ID-kortregisteret. Departementet viser til de generelle merknadene i punkt 4.1.3 og de spesielle merknadene til ID-kortloven § 10.