5 Endringer i straffeprosessloven – vandelskontroll

5.1 Bakgrunn

Ved lov 20. juni 2014 nr. 47 om endringer i politiloven og SIS-loven mv. ble det gjort endringer i politiloven § 18 slik at alle som tilsettes i politi- og lensmannsetaten må fremlegge uttømmende og utvidet politiattest. I tillegg kan det kreves tilsvarende attest fra dem som yter tjenester eller utfører oppdrag for politiet. Riksadvokaten har senere tatt kontakt med departementet og gjort oppmerksom på at en tilsvarende endring burde foretas i straffeprosesslovens bestemmelse om krav om politiattest for ansettelse i påtalemyndigheten, siden de forhold som begrunnet endringen i politiloven også gjør seg gjeldende for påtalemyndigheten.

5.2 Gjeldende rett

Ved lov 1. november 2019 nr. 71 om endringer i straffeprosessloven (påtalemyndighetens uavhengighet m.m.) ble tidligere § 55 endret til ny § 55 a. Straffeprosessloven § 55 a tredje ledd gir tilsettingsmyndigheten adgang til å kreve fremleggelse av uttømmende politiattest ved tilsetting og utnevning av tjenestemenn i påtalemyndigheten. Hvem som er definert som påtalemyndighetens tjenestemenn fremgår av straffeprosessloven § 55 a første ledd.

Etter politiregisterloven § 41 nr. 1 anmerkes på uttømmende attest alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, med de unntak som følger av § 41 nr. 1 bokstav a til c. Straffeprosessloven § 55 a inkluderer ikke uttrykkelig sivilt ansatte tjenestemenn i vandelskontrollen, jf. definisjon av påtalemyndighetens tjenestemenn i straffeprosessloven § 55 a første ledd.

Straffeprosessloven § 55 a tredje ledd hjemler heller ikke at det kan foretas vandelskontroll av personer som skal utføre tjenester for påtalemyndigheten uten å være tilsatt, eller som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør for påtalemyndigheten.

5.3 Nærmere om endringsforslagene

5.3.1 Vandelskontroll ved tilsetting og utnevning av tjenestemenn i påtalemyndigheten

5.3.1.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått flere endringer i straffeprosessloven tidligere § 55 (nå § 55 a) for å harmonisere regelen med tilsvarende bestemmelse i politiloven § 18. Det ble foreslått at hjemmelen for å innhente politiattest ved tilsetting i påtalemyndigheten utvides til å gjelde uttømmende og utvidet politiattest. Dette betyr at også verserende saker, for eksempel tiltale eller siktelse, skal anmerkes, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2. Det ble samtidig foreslått å gjøre kravet til innhenting av politiattest obligatorisk. Siden straffeprosessloven § 55 ikke uttrykkelig inkluderer sivilt ansatte i vandelskontrollen, jf. definisjon av påtalemyndighetens tjenestemenn i straffeprosessloven § 55 første ledd, ble det foreslått å tydeliggjøre at vandelskontrollen også gjelder tjenestemenn uten påtalekompetanse.

5.3.1.2 Høringsinstansenes syn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Riksadvokaten, Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST), Politidirektoratet (POD), Kripos, Innlandet politidistrikt, Nordland politidistrikt, Oslo politidistrikt, Sør-Vest politidistrikt og Øst politidistrikt støtter forslaget om å endre straffeprosessloven § 55 slik at det blir tydelig hjemmel for å innhente uttømmende og utvidet politiattest for samtlige tjenestemenn som tilsettes i påtalemyndigheten.

KMD savner imidlertid en vurdering av lovforslagets personvernkonsekvenser, og mener det i proposisjonen bør inntas en avveining av behovet for å innhente nevnte politiattester og hensynet til den enkeltes personvern.

5.3.1.3 Departementets vurdering

Forslaget om like regler for vandelskontroll ved tilsetting av tjenestemenn i påtalemyndigheten og politiet er begrunnet med at de samme hensyn gjør seg gjeldende ved tilsettinger i de to etatene. Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg støtter forslaget. Departementet opprettholder derfor forslaget om å endre straffeprosessloven § 55 a tredje ledd slik at den i sitt innhold blir tilnærmet lik politiloven § 18.

Til KMDs merknad viser departementet til at det allerede er hjemmel for å kreve politiattest av denne gruppen. Forslaget gjør kun hjemmelen obligatorisk, og utvider vandelskontrollen til også å omfatte verserende saker. Etter departementets syn innebærer denne endringen derfor svært begrensede personvernkonsekvenser.

5.3.2 Vandelskontroll for tjenesteytere

5.3.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet et nytt annet punktum i straffeprosessloven tidligere § 55 tredje ledd, slik at det kan kreves fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest også for personer som skal utføre arbeid eller tjeneste for påtalemyndigheten uten å være tilsatt, eller for en tjenesteleverandør for påtalemyndigheten. I likhet med bestemmelsen i politiloven § 18 annet ledd foreslo departementet at vandelskontrollen for disse persongruppene ikke gjøres obligatorisk.

5.3.2.2 Høringsinstansenes syn

KMD, Riksadvokaten, NAST, POD, Kripos, Innlandet politidistrikt, Nordland politidistrikt, Oslo politidistrikt, Sør-Vest politidistrikt og Øst politidistrikt støtter forslaget om å kunne innhente uttømmende og utvidet politiattest også fra tjenesteytere til påtalemyndigheten.

KMD savner også til denne delen av forslaget en vurdering av personvernkonsekvenser.

Innlandet politidistrikt, med støtte fra POD, fremholder når det gjelder tjenesteytere at det er viktig at man så langt det er mulig får til en omforent og lik praksis i forhold til hvem kravet skal omfatte.

Kripos med støtte fra POD uttaler at de legger til grunn at innhenting av politiattester fra tjenesteytere må gjelde det enkelte oppdrag, og at fornyet attest må kunne innhentes hvis det går lengre tid mellom flere oppdrag.

Kripos er også med støtte fra POD bekymret for mulighetene til å kunne foreta en forsvarlig vandelskontroll av utenlandske tjenesteytere, og foreslår at det for denne gruppen innføres krav om fem års botid, jf. politiregisterloven § 36 annet ledd.

5.3.2.3 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at alle høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget støtter det, og forslaget i høringsnotatet opprettholdes.

Når det gjelder KMDs merknad om manglende redegjørelse for avveiningen av hensyn til personvernet, viser departementet til at de ytre rammene når det gjelder adgang til å utstede politiattester følger av EMK artikkel 8. Denne bestemmelsen krever at ethvert inngrep i privatlivet skal være i «samsvar med loven» og at formålet skal være legitimt og nødvendig i et demokratisk samfunn. Etter departementets vurdering er krav om politiattest for tjenesteytere et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å forebygge kriminalitet. Ettersom bestemmelsen er en kan-bestemmelse, vil påtalemyndigheten i det enkelte tilfelle måtte vurdere om det skal innhentes attest. I vurderingen er det særlig sentralt hvorvidt personen vil ha tilgang til lokaler eller systemer som innebærer at det er nødvendig med vandelskontroll. Det vil for eksempel kunne innhentes attest fra tjenesteytere som utfører oppdrag knyttet til sårbare funksjoner som IKT-drift mv. Det kan også tenkes at det er nødvendig å innhente politiattest fra andre konsulenter, håndverkere og renholdspersonale. Behov for å kreve attest fra en tjenesteleverandør kan oppstå hvis vedkommende skal ha tilgang til virksomhetens lokaler og systemer. Eksempler hvor det ikke nødvendigvis bør kreves politiattest er personer som oppholder seg i påtalemyndighetens lokaler i kortere tid, på avgrensede områder og under tilsyn, eller som utøver tjenester uten tilgang til IKT-systemene. At gruppen tjenesteytere og tjenesteleverandører er ulikeartet, er også grunnen til at det ikke foreslås en obligatorisk ordning med politiattester for disse persongruppene. Dersom en person har avsluttet et oppdrag for påtalemyndigheten og på et senere tidspunkt skal ha nye oppgaver for denne, vil det kunne kreves ny attest.

Når det gjelder innspillet fra Kripos og Politidirektoratet om at det bør innføres hjemmel for å kreve fem års botid som alternativ til fremleggelse av politiattest, følges dette ikke opp. Det er ikke krav om botid i politiloven § 18 annet ledd, som forslaget er basert på. Departementet kan ikke se at det gjør seg slike særlige forhold gjeldende for påtalemyndigheten sammenlignet med politiet, som kan tilsi at det innføres krav om botid. En eventuell innføring av et slikt krav vil uansett ikke kunne gjøres uten nærmere utredning og høring.

5.4 Krav om politiattest ved Gjenopptakelseskommisjonen

5.4.1 Høringsinstansenes syn

Forslaget i høringsnotatet var begrenset til å gjelde vandelskontroll ved tilsetting i påtalemyndigheten og for tjenesteytere mv. for påtalemyndigheten.

Gjenopptakelseskommisjonen har imidlertid uttalt at den foreslåtte endringen i § 55 og begrunnelsen for denne reiser spørsmål om det bør gjøres en tilsvarende endring i straffeprosessloven § 395, som gjelder for Gjenopptakelseskommisjonen. Etter straffeprosessloven § 395 annet ledd kan det kreves utstedt «uttømmende politiattest for lederen, nestlederen, medlemmene og de ansatte i kommisjonen og for andre som utfører arbeid eller tjeneste i saker for kommisjonen». Etter kommisjonens syn bør det også kunne kreves utstedt «utvidet og uttømmende» politiattest for kommisjonens medlemmer og ansatte samt ulike tjenesteytere. Kommisjonen foreslår i tillegg at «i saker» tas ut av hjemmelen for tjenesteytere, idet tjenesteytere for kommisjonen typisk kan være IKT-konsulenter, andre typer konsulenter, håndverkere og renholdspersonale. Disse vil kunne ha tilgang til kontorlokaler eller IKT-systemer for ansatte, men de vil nettopp ikke være engasjert i saker for kommisjonen.

5.4.2 Departementets vurderinger

Departementet støtter forslaget fra Gjenopptakelseskommisjonen om å lovfeste krav til innhenting av uttømmende og utvidet politiattest for leder, nestleder, medlemmer og ansatte i kommisjonen. De samme hensyn gjør seg gjeldende for disse persongruppene som for politiet og påtalemyndighetens tjenestemenn.

Gjenopptakelseskommisjonen ønsker også mulighet for at attesten skal være utvidet også for tjenesteytere som bistår kommisjonen. Det er allerede hjemmel for å kunne kreve uttømmende attest for denne gruppen, og etter departementets syn er det gode grunner for at attesten også skal være utvidet. Departementet mener at dette er endringer som kan gjøres uten høring, jf. høringsinstansenes brede støtte til foreliggende lovforslag. Når det gjelder innspillet om å fjerne «i saker», er dette en realitetsendring som innebærer at gruppen det kan kreves attest for utvides. En slik endring krever etter departementets vurdering høring.