6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av rettsaktene vil medføre økonomiske konsekvenser i form av økt ressursbehov for Mattilsynet. Mattilsynet viser til at kvaliteten og ressursinnsatsen på vurderingene som gjøres for en godkjenning i EU, er på et høyere nivå enn det som er gjort i Norge til nå, hvor startpunktet er å vurdere utredningene EU har gjort. Det vil blant annet være behov for nye stillinger til Mattilsynets arbeid med vurdering av aktive stoffer og godkjenning av plantevernmidler. Dette vil antakelig komme i faser, ettersom vurdering av aktive stoffer allerede er fordelt mellom medlemslandene fram til 2018.

I den første fasen vil Norge kunne opptre som såkalt medrapportør for aktive stoffer og utføre vurderinger av plantevernmidler. Mattilsynet har vurdert at det allerede i denne fasen er behov for økte ressurser til godkjenninger. Dette skyldes delvis manglende kompetanse for å gjøre denne typen vurderinger. Etter 2018 vil det være behov for ytterligere økt ressursbruk.

Innenfor tilsyn, og enkelte andre områder, er det også beregnet behov for økte ressurser. Økte årlige kostnader til og med 2018 er av Mattilsynet estimert til anslagsvis 7,55 millioner kroner. Mattilsynet har også anslått at gjennomføring vil medføre engangsutgifter på opp mot 4 millioner kroner.

Gjennomføring vil samtidig gi besparelse knyttet til at krav om agronomisk utprøving i Norge faller bort. Dette er beregnet til 2,7 millioner kroner i året. Årlige netto kostnader frem til og med 2018 er dermed estimert til 4,85 millioner kroner. Rettsaktene gir medlemsstatene mulighet til å kreve gebyr som dekker kostnader knyttet til godkjenning av plantevernmidler, og Norge vil benytte seg av dette. Endringer i gebyrene for plantevernmidler vil bli sendt på høring.

De økonomiske konsekvensene for Mattilsynet vil bli dekket innenfor Landbruks- og matdepartementets årlige budsjett.