2 Bakgrunn

Det finnes ikke et felles register for hester i Norge, verken knyttet til passutstedelse eller av avlshensyn. Det er i dag ni passutstedende organ for hester i Norge. Disse organene er godkjent til å utstede hestepass i kraft av å være stambokførende instans for ulike raser. Tre av disse organene har i tillegg blitt utpekt av Mattilsynet til å utstede hestepass til avls- og produksjonsdyr som ikke er stambokført i Norge, for eksempel hester uten kjent avstamning og importerte hester med stambok i andre land. Ved utstedelse av hestepass registreres hesten i databasen til passutstedende organ.

Reglene i gjennomføringsforordningen stiller krav til at hester med utenlandsk hestepass også skal registreres hos et norsk passutstedende organ. Dette gjelder selv om hesten allerede er registrert i et annet land. Slik tilleggsregistrering vil gjelde for alle hester med permanent opphold, det vil si opphold over 90 dager. Alle de passutstedende organene skal ha en database med opplysninger som det stilles krav til at et sentralt hesteregister skal inneholde, men med et par unntak. I tillegg til at det skal registreres navn og adresse til den som søkte om hestepasset, skal også navn og adresse til den som sendte inn endringer av opplysninger i hestepasset registreres i det sentrale registeret. Videre stilles det krav om registrering av opplysning om hvilket land hesten holdes permanent i.

Det er usikkerhet om antall hester i Norge fordi det aldri har vært et nasjonalt register. Det antas at antallet hester i Norge i dag er mellom 70.000 og 125.000. Ved at alle opplysningene om alle hester som finnes i landet, også hester som opprinnelig kommer fra utlandet, samles i et sentralt nasjonalt hesteregister, vil det bli betydelig enklere å ha oversikt over den samlede hestepopulasjonen. Uavhengig av EØS-kravet har norsk hestenæring etterlyst et felles hesteregister i mange år.

De ni passutstedende organene i Norge utsteder om lag 3.500 nye hestepass i året. I tillegg utstedes noen duplikat- og erstatningspass. I følge forordningen skal rapportering av opplysninger til nasjonalt hesteregister foretas av et av de passutstedende organer, og ikke direkte fra hesteeier. Alternativet med å etablere et nytt register i Mattilsynet er vurdert som uforholdsmessig kostbart. Det er vurdert som hensiktsmessig, enklest og mest rimelig at det sentrale nasjonale hesteregisteret opprettes ved at en av de eksisterende databasene utvides til å omfatte alle hester i Norge. Dette vil også være mer realistisk å få til på kortest mulig tid. Mattilsynet har gjennomført en anbudsprosess på bakgrunn av en markedsundersøkelse blant de ni passutstedende organene, og Norsk hestesenter er valgt som forvalter og drifter av et nasjonalt hesteregister.