6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningens krav om et sentralt nasjonalt hesteregister medfører administrative og økonomiske konsekvenser for myndighetene, for hestenæringen og for hesteeierne.

Hesteregisteret foreslås eid og driftet av en ekstern aktør, men Mattilsynet er eier av data og skal til enhver tid ha mulighet for innsyn i registeret. Mattilsynet skal også føre tilsyn med hesteregisteret. Det inngås en tjenesteavtale mellom valgt tilbyder og Mattilsynet. Avtalen regulerer drift og forvaltning, rapporteringskrav, datakvalitet, frister, innsyn m.v.

Det er de passutstedende organer som skal rapportere opplysninger til sentralt hesteregister. Dette gjelder både ved nyregistrering av hester og ved endring av opplysninger om allerede registrerte hester (inkludert hestens død). Dersom hesten er uegnet for humant bruk pga. medisinbruk, er forskriftskravet at behandlende veterinær rapporterer dette enten til utstedende instans eller nasjonalt hesteregister.

Mattilsynet får kostnader med å utvikle en teknisk løsning som tilfredsstiller kravene til et nasjonalt hesteregister. Utviklingskostnadene er anslått til kr. 500.000. Registeret skal kunne utveksle opplysninger med nasjonale hesteregistre i andre EU-stater. Dette dekkes innenfor Mattilsynets budsjettramme.

Årlig drift av registeret er anslått til kr. 500.000. Drift av nasjonalt hesteregister finansieres ved å øke overføringen fra netto-omsetningen i totalisatorspillet fra Norsk Rikstoto til Norsk Hestesenter. Kostnaden med registrering i nasjonalt hesteregister skal ikke de overstige reelle kostnadene.

De utstedende organene får en noe større administrativ byrde med å registrere alle opplysningene som er påkrevd i databasen og rapportere disse til det sentrale nasjonale hesteregisteret. Skjerpede krav til utstedende organ vil medføre en gjennomgang av de organene som i dag er godkjente. Enkelte organer vil måtte gjøre endringer i samsvar med disse. Hesteeier betaler, som før, for utstedelse av hestepass fra et av de passutstedende organer. Dyr av hestefamilien som kommer fra utlandet, som skal være permanent i landet (mer enn 90 dager), og som allerede har pass, må også registreres i det nasjonale hesteregisteret via et av de passutstedende organ, og betale for slik registrering.

Hesteeier og hesteholder pålegges rapporteringsplikt når det gjelder endringer av opplysninger i hestepasset. Deler av denne rapporteringsplikten, i tilfeller med medisinbruk, påhviler veterinær.