1 Proposisjonens hovedinnhold

Arbeids- og sosialdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 14-3 slik at det blir åpning for at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til en del av en stilling. Tilsvarende endring forslås i lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) § 13. Endringen foreslås i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet foreslår videre to endringer i arbeidsmiljøloven § 17-2. Det foreslås for det første å klargjøre at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal ha rettskraft. Dernest foreslås det en klarere regel for når søksmålsfristen etter paragrafens tredje ledd begynner å løpe. Til sist foreslås det å flytte fristreglene for å fremme sak for Tvisteløsningsnemnda fra forskrift til selve arbeidsmiljøloven.

Det foreslås videre oppdateringer i arbeidsmiljøloven §§ 1-2, 13-1 og 18-9 som følge av ny statsansattelov, ny likestillings- og diskrimineringslov og endringer i plan- og bygningsloven.

Arbeids- og sosialdepartementet legger også fram forslag til endringer i folketrygdloven § 19-9 a. Forslaget innebærer at tillegget til alderspensjonen som i dag gis til personer født i 1944–1951 som mottar uføretrygd ved fylte 67 år, gis virkning også for uføre født i 1952 og 1953. Tillegget skjermer mottakerne for 0,25 prosentpoeng av den årlige virkningen av levealdersjusteringen etter folketrygdloven § 19-6. Forslaget om videreføring av skjermingstillegg for to nye årskull fremmes i påvente av at departementet høsten 2018 tar sikte på å sende på høring et forslag om en fremtidig løsning for beregning av uføres alderspensjon.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår videre, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, endringer i folketrygdloven § 25-6 (tap av retten til å praktisere for trygdens regning) og § 25-7 (utelukkelse fra å utstede legeerklæringer). I proposisjonen foreslås følgende presisering i loven:

Vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning i de mest alvorlige sakene skal gis virkning for hele folketrygdloven, det vil si på tvers av ansvarsområdene til Arbeids- og velferdsetaten og Helfo. Det betyr at et vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning ikke lenger vil være begrenset til å gjelde stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5, men også omfatte de øvrige stønadsområdene i folketrygdloven. Og motsatt vil et vedtak innenfor de øvrige stønadsområdene som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten gis rettsvirkning for stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5. Forslaget innebærer at det skal treffes ett vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning etter folketrygdloven ny § 25-6 og ny § 25-7 første ledd. Vedtak etter bestemmelsenes øvrige ledd får bare virkning innenfor organenes respektive ansvarsområder.

Det foreslås også at:

• folketrygdloven ny § 25-6 skal forvaltes av Helsedirektoratet,

• folketrygdloven ny § 25-7 skal forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

• gjeldende § 25-7 oppheves for å unngå dobbeltregulering i lovverket og

• det åpnes for å reagere med en formell advarsel på mindre alvorlige tillitsbrudd innenfor Arbeids- og velferdsdirektoratets forvaltningsområde i ny § 25-7 a.

For å rette opp en inkurie, foreslås det også endringer i aksjeloven § 6-35 og allmennaksjeloven § 6-35.