6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Endringene i arbeidsmiljøloven

Forslaget om at en deltidsansatt arbeidstaker vil kunne ha fortrinnsrett til en del av en stilling, vil innebære en materiell utvidelse av fortrinnsretten iht. gjeldende rett. I realiteten vil forslaget bringe rettstilstanden tilbake til situasjonen før høyesterettsavgjørelsen (HR-2016-867-A). Det er således grunn til å anta at noen flere arbeidstakere enn i dag vil hevde fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven § 14-3 og statsansatteloven § 13. Administrativt vil forslaget innebære noen flere fortrinnsrettssaker å håndtere både for virksomhetene og for Tvisteløsningsnemnda. Departementet finner i den sammenheng grunn til å understreke at deltidsansattes fortrinnsrett, her som ellers, er betinget av at den kan gjennomføres uten vesentlige ulemper for virksomheten. Det vises videre til at fortrinnsrett til bare en del av en stilling ofte vil innebære særlige ulemper, jf. drøftelsen under punkt 3.1.7. Det ligger således i selve lovbestemmelsen at byrden for virksomhetene skal være relativt beskjeden og håndterbar. Det er da også departementets inntrykk at Tvisteløsningsnemndas tidligere praksis i overveiende grad ble håndtert og akseptert av partene i arbeidslivet.

Departementet legger til grunn at forslagene om rettskraft og søksmålsfrist ikke vil ha betydelige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Opprettingene i arbeidsmiljøloven som følge av ny statsansattelov, ny likestillings- og diskrimineringslov og endringer i plan- og bygningsloven vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser. Det samme gjelder endringene i aksje- og allmennaksjeloven.

6.2 Endringene i folketrygdloven

6.2.1 Skjermingstillegg til uføres alderspensjon

Departementet viser til at gjeldende skjermingsordning gjelder for årskullene 1944–1951 og gir et livsvarig tillegg til alderspensjonen for uføre som tilhører disse årskullene. Det vil dermed bli innvilget nye skjermingstillegg fram til alle uføre født i 1951 er overført til alderspensjon. Videre vil det gjeldende skjermingstillegget innebære utgifter til alderspensjon i hele den gjenværende levetiden til uføre i disse årskullene. Tabell 6.1 viser utgiftene knyttet til dagens skjermingstillegg, samt merutgiftene dersom årskullene 1952–1953 også skal skjermes for deler av levealdersjusteringen i tråd med departementets forslag.

Departementets forslag innebærer ikke utvikling av nytt regelverk eller nye administrative rutiner for Arbeids- og velferdsetaten. De administrative konsekvensene av forslaget anses derfor å være ubetydelige.

6.2.2 Tap av retten til å praktisere for trygdens regning

Det foreslås ikke endringer i ansvarsområdene til Helsedirektoratet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Vedtak om tap av retten til å praktisere for hele folketrygdlovens område vil gjelde for de mest alvorlige sakene av tillitsbrudd. Forslaget innebærer at det skal treffes ett vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning etter folketrygdloven ny §§ 25-6 og 25-7 første ledd. Vedtak etter bestemmelsenes øvrige ledd får bare virkning innenfor organenes respektive ansvarsområder, tilsvarende som i dag.

Det har vært behandlet relativt få saker etter gjeldende § 25-6. I perioden 2011–2016 fattet Helfo 37 vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. I perioden 2011-2016 fattet NAV Kontroll 14 vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning.

Refusjon for erklæringer som en behandler eller tjenesteyter har krevd etter folketrygdloven, unntatt kapittel 5, dekkes av stønadsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten. Kravene fra behandlere og tjenesteytere blir sendt inn via den elektroniske oppgjørsordningen (KUHR). Helfo mottar disse kravene og utbetaler refusjonene på vegne av Arbeids- og velferdsetaten. Bare i 2015 forvaltet Helfo 21,7 milliarder kroner i refusjoner og legeerklæringer knyttet til behandlingsrefusjoner.

Forslaget om å lovfeste rettsvirkningen på tvers etter bestemmelsenes første ledd, innebærer likevel at etatene fortsatt må gjøre de samme vurderingene som i dag. Etter at et vedtak om tap av retten er fattet av Helfo, vil Arbeids- og velferdsetaten motta informasjon om vedtaket. I dette ligger det trolig en administrativ besparelse.

Departementene mener forslaget verken vil medføre økonomiske eller administrative merkostnader av betydning.

6.2.3 Formell advarsel

Forslaget om en formell advarsel innenfor Arbeids- og velferdsdirektoratets myndighetsområde skal gjøre det enklere for etaten å reagere overfor behandlere og tjenesteytere i de mindre alvorlige tilfellene av tillitsbrudd.

Departementene mener det er rimelig å anta at det vil bli en økning i antall vedtak, men at det kan håndteres innenfor de ressursene og rammene som er gitt.