2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Gjennomgangen av reglene om barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år

Det følger av regjeringsplattformen at regjeringen vil «Gjennomgå bidrags- og støtteordninger knyttet til omsorg for barn for å utvikle et enklere og mer rettferdig regelverk». Videre fremmet stortingsrepresentantene Arve Kambe, Linda C. Hofstad Helleland og Torbjørn Røe Isaksen i Dokument 8: 125 S (2010–2011), forslag om endring av reglene i barneloven om foreldres plikt til å betale bidrag etter fylte 18 år for barn som flytter ut av foreldrehjemmet. Forslagsstillerne stilte spørsmålstegn ved om ordningen med bidrag etter fylte 18 år er i tråd med lovgiver sin intensjon og den alminnelige rettsoppfatningen. I innstillingen til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen, Innst. 357 S (2010–2011), understreker komiteen at barneloven skal sikre at barn får den nødvendige økonomiske bistanden fra foreldre til å fullføre videregående utdanning, og at dette er et viktig prinsipp. Komiteen er enig i at det må foretas en gjennomgang av regelverket og dagens praksis. Forslaget ble ikke vedtatt, men ble vedlagt protokollen.

Departementet foretok i budsjettproposisjonen for 2014, Prop. 1 S (2013–2014), side 85 flg., en gjennomgang av reglene for fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, og konkluderte med at ordningen med bidrag etter fylte 18 år bør beholdes. Utgifter til dekning av levekostnader under videregående opplæring er et forsørgeransvar, og det er et viktig prinsipp at foreldre har plikt til å forsørge barna sine under vanlig skolegang. Dette gjelder uavhengig av om ungdommen bor i foreldrehjemmet eller ikke. Departementet lovet videre å komme tilbake med utdypende vurderinger av selve innretningen av ordningen med bidrag etter fylte 18 år, etter at Kunnskapsdepartementets pågående gjennomgang av statens støtteordninger til videregående opplæring var fullført. Som følge av denne gjennomgangen ble det i statsbudsjettet for 2015 foreslått flere endringer i behovsprøvingsvilkårene for grunnstipendet med sikte på å målrette stipendet bedre mot dem som støtten egentlig er ment for. Dette ble blant annet foreslått gjort ved å behovsprøve grunnstipendet mot inntekten til begge foreldre med formelt forsørgeransvar for eleven, uavhengig av om eleven bor sammen med begge eller bare en av dem. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2015 å endre behovsprøvingsvilkårene for grunnstipendet i videregående opplæring, jf. Innst. 12 S (2014–2015) og Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet. Endringene ble gjennomført med virkning fra skoleåret 2015/2016. Det er med utgangspunkt i dette, regjeringsplattformen og Dokument 8: 125 (2010–2011), jf. Innst. 357 S (2010–2011), behovet for endringer i bidragsregelverket ervurdert.

Gjennomgangen har hatt et spesielt fokus på bidrag til ungdom over 18 år. Bakgrunnen er en vurdering av at regelverket for offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år ikke virker etter intensjonen, og at ordningen kan gi urimelige utslag.

Bidrag kan fastsettes for ungdom over 18 år som er under videregående opplæring, noe som omfatter det store flertallet av ungdom i dag. Det er imidlertid svært få av disse som får fastsatt bidrag gjennom det offentlige. Det er den unge selv som blir mottaker av bidraget ved fylte 18 år, og ikke lenger den forelderen som den unge bor sammen med. Ungdommen kan selv framsette krav overfor Arbeids- og velferdsetaten (NAV) om offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år fra den ene eller begge foreldrene.

Et fastsatt bidrag etter fylte 18 år kan ofte bli høyere enn for ungdom mellom 15 og 18 år fordi barnetrygden som kommer til fratrekk i underholdskostnaden, faller bort ved fylte 18 år. Det er i mange tilfeller heller ikke samvær mellom ungdommen og den bidragspliktige av et slikt omfang at det gir fradrag for utgifter til samvær i bidraget. I tillegg er det en del av ungdom over 18 år som har jobb ved siden av skolen og egen inntekt, uten at det i dag gir særlig utslag ved bidragsfastsettelsen. Det er videre anført som en svakhet at det ikke alltid fanges opp om ungdommen har sluttet på skolen, slik at bidraget fortsetter å løpe selv om vilkårene for det ikke lenger er til stede. Disse forhold kan samlet eller hver for seg bidra til konflikter om bidragsforholdet i noen familier.

2.2 Høringen

Barne- og likestillingsdepartementet sendte 12. april 2016 forslag til endringer i reglene om barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år i barneloven med forskrifter på høring til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barne-, ungdoms – og familieetaten, regionene

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Domstoladministrasjonen

• Fylkesmennene

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Regjeringsadvokaten

• Riksrevisjonen

• Sivilombudsmannen

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Den norske kirke v/biskopene og bispedømmerådene

• Human-Etisk forbund

• Islamsk Råd Norge

• Kirkerådet

• Aleneforeldreforeningen

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk Senter

• Drammen videregående, Fokus Ub

• Fedrerett.no

• Foreningen 2 foreldre

• Forum for Barnekonvensjonen

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gjeldsoffer-Alliansen

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Krisesentersekretariatet

• KUN senter for kunnskap og likestilling

• Kvinnefronten i Norge

• Kvinnegruppa Ottar

• Landsrådet for norske barn og ungdomsorganisasjoner

• Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

• MannsForum

• Norges Bygdekvinnelag

• Norges Røde Kors

• Norsk forbund for funksjonshemmede

• Organisasjonen Voksne for barn

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Press

• Redd Barna

• Reform – ressurssenter for menn

• Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn (MiRA-senteret)

• Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Stiftelsen Kirkens familievern

• Stiftelsen Rettferd for taperne

• Stine Sofies stiftelse

• Unge funksjonshemmede

• UNICEF Norge

• Akademikerne

• Den norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Fellesorganisasjonen

• Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen

• Norges Juristforbund

• Norsk Psykologforening

• Næringslivets hovedorganisasjon

• Utdanningsforbundet

• Atferdssenteret – Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

• Institutt for samfunnsforskning

• Nord universitet

• Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

• Norsk senter for barneforskning

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høyskolen i Oslo og Akershus

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Høringsinstansene ble i høringsbrevet bedt om å vurdere om forslaget burde forelegges underliggende etater eller andre som ikke er nevnt på listen.

Departementet har mottatt 25 høringssvar, hvorav 13 er realitetsuttalelser. I tillegg har seks privatpersoner gitt høringsuttalelser, mange knyttet til egne opplevelser.

Følgende instanser har avgitt realitetsuttalelse:

• Advokatforeningen

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• AVYO, medlemsforbund i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Datatilsynet

• Fellesorganisasjonen

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Jussformidlingen

• Kvinnefronten

• Norsk Sykepleierforbund

• Oslo kommune

• Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn (MiRA-senteret)

2.3 Statistikk og tall fra NAV

Det har over flere år vært en reduksjon i antallet familier som ber om offentlig fastsettelse av barnebidrag, og om lag 55 prosent av alle delte familier avtaler nå barnebidraget privat.

I 2015 var det 104 163 barn med barnebidrag totalt i det offentlige systemet. Bare knapt 1 950 av disse var over 18 år, til tross for at vi vet at en tredjedel av ungdommene i denne aldersgruppen har en forelder de ikke bor sammen med. Dette tyder på at det store flertallet ordner bidrag etter fylte 18 år seg imellom, uten større konflikter.

Gjennomsnittsungdommen avslutter videregående opplæring 19 år gammel, slik at det ofte er snakk om ett år, høyst to, med bidrag etter fylte 18 år fra foreldrene. Ser en på sakene i det offentlige systemet som gjelder ungdom over 18 år, gjelder 77,1 prosent av sakene 18-åringer, 14,7 prosent 19-åringer og 2,7 prosent 20-åringer. Bare 9 ungdommer på 21 år og eldre er registrert som mottakere i NAV.

Gjennomsnittsbidraget per måned for alle barnebidrag med unntak av bidrag etter fylte 18 år, er på 1 728 kroner. I aldersklassen 15–18 år er gjennomsnittsbidraget 2 237 kroner per måned, mens gjennomsnittlig bidrag etter fylte 18 år er 3 587 kroner per måned.

I 2015 innvilget NAV Innkreving motregning i 606 saker. I 2016 ble det innvilget motregning i om lag 620 saker. Tallene viser at det er en økning i antallet som søker om, og får innvilget motregning. NAV Innkreving fører ikke statistikk over hvor mange som får avslag på krav om motregning, men det antas at ca. 60–80 prosent av de som søker om motregning får søknaden innvilget.