8 Utvidet motregningsadgang

8.1 Gjeldende rett

Det følger av barneloven § 67 første ledd første punktum at den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet, skal oppfylle forsørgelsesplikten sin ved å betale faste (løpende) pengetilskudd (barnebidrag) til barnet. Ingen kan gi avkall på barnets rett til barnebidrag, jf. bestemmelsens første ledd tredje punktum. Barnet er materielt sett rettighetshaver til (eier av) barnebidragene, uansett om det er over eller under 18 år, jf. barneloven § 67 tredje ledd.

Dersom en bidragspliktig har betalt for mye i barnebidrag, er det etter barneloven § 78 fjerde ledd adgang til å motregne i framtidige barnebidrag i enkelte tilfeller.

Motregning er en oppgjørs- og dekningsmåte av stor praktisk betydning. Motregning kan skje frivillig eller gjennomføres uten motpartens samtykke (tvungen motregning). Motregningsretten er en sedvanerett, og motregningsretten reguleres i utgangspunktet av ulovfestede regler. Motregningsretten kan innskrenkes, presiseres eller utvides ved avtale. Det er også gitt særregler om motregning i lovgivningen.

Etter de ulovfestede reglene må tre vilkår være oppfylt på det tidspunktet motregningserklæringen framsettes. For det første må hovedkravet (krav som skal benyttes til dekning) og motkrav (krav som skal dekkes ved motregning) gå ut på det samme. For det andre må hovedkravet og motkravet i utgangspunktet bestå mellom de samme parter. For det tredje må frigjøringstiden for hovedkravet være kommet, og motkravet må være forfalt. De alminnelige vilkårene for motregning gjelder også ved bidragskrav, med mindre annet er fastsatt i eller med hjemmel i lov.

Etter barneloven § 78 fjerde ledd er det adgang til å motregne i framtidige barnebidrag der et oppgjort barnebidrag blir satt ned etter barneloven § 74 (endring) eller barneloven § 76 (midlertidig vedtak). Bestemmelsen omfatter ikke tilfeller der et tidligere avtalt barnebidrag blir endret og satt ned av NAV etter søknad fra en av partene, og den er i praksis tolket slik at den ikke omfatter motregning etter klage. I disse tilfellene vil de ulovfestede reglene om motregning komme til anvendelse, og det for mye betalte barnebidraget kan gjøres opp direkte mellom partene, ev. ved hjelp av det ordinære namsmannsapparatet.

Det kan bare motregnes når tilbakesøkningskrav og løpende bidrag knytter seg til samme barn. Selv om barnet i mellomtiden har fylt 18 år, kan det avkortes i bidrag etter fylte 18 år.

Barneloven § 78 fjerde ledd gir den bidragspliktige en motregningsrett, men det er NAV ved NAV Innkreving som bestemmer hvordan motregningen skal skje, og fradraget skjer på den måten og for de terminene som NAV Innkreving finner rimelig. Motregningsretten gjelder bare når barnebidragene kreves inn etter lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven).

Motregningsadgangen er betinget av at barnebidragets størrelse er høyere enn bidragsforskottet da det ikke kan avkortes i barnebidrag som skal gå til refusjon av folketrygdens utlegg til bidragsforskott etter lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven).

8.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at motregningsadgangen utvides fra å omfatte adgang til å motregne i framtidige bidrag der et oppgjort bidrag blir satt ned etter barneloven § 74 (endring) eller barneloven § 76 (midlertidig vedtak), til også å omfatte motregning etter klage og tilfeller der et tidligere avtalt bidrag blir endret og satt ned etter søknad fra en av partene etter barneloven § 70 andre ledd. Dette vil gi en bidragspliktig som har betalt mer av barnets underhold enn det han/hun var pliktig til, en enkel og effektiv måte å få dekket sitt utestående krav på.

8.3 Høringsinstansenes merknader

Advokatforeningen,Arbeids- og velferdsdirektoratet og Jussformidlingen har avgitt uttalelse. Advokatforeningen og Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget fullt ut. Jussformidlingen støtter også forslaget, men har noen innvendinger.

Jussformidlingen er enig i at det kan oppleves som urimelig for den bidragspliktige å bli henvist til namsmannen for å inndrive krav som skissert i høringsnotatet, hvor det vises til at det i praksis ofte forekommer at bidrag blir satt ned etter klage eller tidligere avtalt barnebidrag blir endret og satt ned. Hensynet til likebehandling tilsier at man også i disse tilfellene skal kunne inndrive kravet ved motregning.

Motregningsretten er en enkel oppgjørsform, men Jussformidlingen mener at det må utformes klare retningslinjer for hvordan NAV skal motregne i framtidige barnebidrag. Dersom ungdommen plutselig får redusert barnebidraget som følge av motregningsadgangen, vil det kunne være av stor betydning for den enkelte. Jussformidlingen ber om at det tas stilling til om en ev. skal ha en øvre grense for hvor mye det skal være adgang til å trekke per måned. Jussformidlingen spør videre om det er hensiktsmessig å skille mellom de tilfellene hvor barnebidraget blir satt ned etter klage og hvor barnebidraget blir satt ned etter tidligere inngått avtale. I sistnevnte tilfelle har den bidragspliktige selv i større grad vært årsaken til det fra før av avtalte barnebidraget.

Advokatforeningen er enig i departementets vurderinger knyttet til den foreslåtte endringen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener dagens ordning er uheldig, og stiller seg bak forslaget.

8.4 Departementets vurdering

Når en av partene i en bidragssak søker om endring av et allerede fastsatt bidrag, skal det fastsatte bidraget betales inntil nytt vedtak blir fattet. Barnebidrag endres som hovedregel fra og med måneden etter at søknaden kom inn. Fra en søknad om endring av barnebidrag settes fram til den er ferdigbehandlet, kan det gå noe tid, og den bidragspliktige kan dermed i mellomtiden ha betalt for mye i barnebidrag dersom det treffes vedtak om nedsettelse av barnebidraget. Etter gjeldende bestemmelse kan den bidragspliktige be om motregning i dette tilfellet. Det samme gjelder der barnebidraget settes ned ved endelig vedtak som erstatter et midlertidig vedtak.

Blir derimot et barnebidrag satt ned etter klage, eller et tidligere avtalt barnebidrag blir satt ned av NAV etter søknad fra en av partene etter barneloven § 70 andre ledd, er det ikke motregningsadgang etter loven, selv om det faktiske forholdet – at det er betalt for mye i barnebidrag – er det samme. Det innebærer at dersom den bidragspliktige i disse tilfellene har betalt det pålagte bidraget, og barnebidraget blir satt ned, har vedkommende ikke rett til å motregne det for mye betalte barnebidraget i framtidige barnebidrag. De ulovfestede reglene om motregning vil her komme til anvendelse, og det for mye betalte barnebidraget kan gjøres opp direkte mellom partene, ev. ved hjelp av det ordinære namsmannsapparatet.

I praksis forekommer det ofte at den bidragspliktige har betalt for mye som følge av at saksbehandlingen har tatt tid i tilfeller der et barnebidrag settes ned etter klage eller der et tidligere avtalt barnebidrag settes ned etter søknad fra en av partene. Selv om det følger av de ulovfestede reglene om motregning at det for mye betalte barnebidraget kan gjøres opp direkte mellom partene, får ofte ikke den bidragspliktige tilbakebetaling på denne måten. Dette kan oppleves som urimelig og tungvint for den bidragspliktige som i slike tilfeller er henvist til å innkreve det for mye betalte barnebidraget gjennom namsmannen. Innkreving gjennom namsmannen er tids- og kostnadskrevende, og dersom det tas utlegg, vil skyldner (bidragsmottaker) bli påført gebyr ved begjæring, utlegg og dekning. Adgangen til å gjøre opp fordringer gjennom motregning er derimot en effektiv og enkel måte å få inn utestående krav på, og påfører ikke partene ekstra kostnader.

Jussformidlingen mener at det må utformes klare retningslinjer for hvordan NAV skal motregne i framtidige barnebidrag. Dersom ungdommen plutselig får redusert barnebidraget som følge av motregningsadgangen, vil det kunne være av stor betydning for den enkelte.

Etter barneloven § 78 fjerde ledd er det NAV Innkreving som er tillagt skjønnsutøvelsen for hvordan bidrag skal motregnes. Det er et mål ved motregning av bidrag at for mye betalt bidrag skal motregnes så raskt som mulig, samtidig som barnets behov for forsørgelse skal ivaretas. Det innebærer at hver enkelt sak må vurderes særskilt, hvor momenter som partenes økonomi og bidragets størrelse er av betydning for både motregningsbeløp og -periode. NAV innkreving opplyser at de ikke har erfart at deres skjønnsutøvelse med tanke på motregningsbeløpets størrelse er et særskilt problemområde.

Departementet foreslår etter dette at adgangen til å motregne for mye betalt barnebidrag i framtidige betalingsterminer etter barneloven § 78 fjerde ledd utvides til også å omfatte tilfeller der barnebidraget er satt ned etter klage, og tilfeller der et privat avtalt barnebidrag etter søknad blir satt ned av NAV, jf. barneloven § 70 andre ledd. Med en utvidet motregningsadgang som skissert vil en bidragspliktig som har dekket mer av barnets underhold enn det han/hun var pliktig til, få dekket sitt utestående krav på en enkel og effektiv måte. Fradraget vil som tidligere skje på den måten og for de terminene som NAV finner rimelig.

Det vises til lovforslaget barneloven § 78 fjerde ledd.