4 Nordisk rett

Barnebidrag er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende, og i samtlige nordiske land er det en ambisjon at barnebidrag i første rekke skal fastsettes gjennom privat avtale mellom partene, og ikke av myndighetene eller domstolene. Samtidig taler hensynet til barnet, og også foreldrene der det f.eks. er konflikt eller vanskelig økonomi, for at det offentlige i enkelte tilfeller likevel fastsetter bidraget. Delvis ulike løsninger er valgt i de nordiske landene. I Danmark er en administrativ myndighet instans for fastsettelse av bidrag. I Finland og Sverige er det domstolen som håndterer spørsmål om barnebidrag. På Island kan både en administrativ myndighet og domstolen avgjøre spørsmålet om barnebidrag. Foreldres plikt til å forsørge barna sine gjelder i hele Norden til barnets fylte 18 år, dvs. ved barnets oppnådde myndighetsalder og opphør av foreldreansvaret. Mulighetene for å forlenge foreldrenes forsørgelsesplikt etter fylte 18 år varierer mellom de nordiske landene.

4.1 Danmark

Etter dansk rett kan det offentlige fastsette barnebidrag til barn under 18 år dersom en forelder ikke oppfyller forsørgelsesplikten sin. Etter gjeldende praksis skal det ved fastsettelsen av barnebidrag foretas en vurdering av hvor mye barnet oppholder seg hos foreldrene og hvor fast ordningen er. Hvis barnet oppholder seg noenlunde like mye hos hver av foreldrene, vil utgangspunktet være at begge foreldrene oppfyller forsørgelsesplikten overfor barnet. Det inngår også som en del av vurderingen om foreldrene deltar i den daglige forsørgelsen av barnet. Hvem betaler for eksempel de større faste utgifter som barnehage, skolegang, fritidsaktiviteter og lignende, og hvem kjøper tøy, betaler mobiltelefon, gir lommepenger etc. Utgifter til reiser og større ting som har karakter av gaver har mindre betydning, men kan inngå i den samlede vurderingen.

Det er som utgangspunkt ikke tale om at utgiftene til hver av foreldrene skal sammenholdes, men at det skal vurderes om en forelder oppfyller sin plikt til å forsørge barnet ut i fra barnets konkrete behov. Er det tilfelle, kan det ikke fastsettes bidrag. Dette gjelder selv om det er stor forskjell i foreldrenes faktiske utgifter til forsørgelsen av barnet. Det inngår også i vurderingen om en av foreldrene mottar børnetilskud og børn- og ungeydelse til barnet. Foreldrenes øvrige økonomiske forhold legges det normalt ikke avgjørende vekt på. Spørsmål om samvær kan ha mindre betydning, for eksempel hvis barnet har flyttet hjemmefra og har etablert egen bolig.

Prinsippene ovenfor gjelder også for utdanningsbidrag til ungdom etter fylte 18 år. I den danske lov om børns forsørgelse § 14 stk. 2 framgår det at foreldrenes forsørgelsesplikt opphører ved barnets fylte 18 år. Etter lovens § 14, stk. 3 er det imidlertid adgang til å pålegge en forelder som ikke bor fast sammen med barnet plikt til å betale underholdsbidrag for undervisning eller utdanning inntil barnets fylte 24 år. Utdannelsesbidraget bortfaller automatisk hvis utdannelsen opphører eller utsettes. Det er en forutsetning at barnets inntekt ikke er særlig høy, og at den bidragspliktige har en rimelig høy inntekt.

4.2 Sverige

Foreldrenes underholdsplikt for barna sine er regulert i kap. 7 i föräldrabalken. Foreldre skal sørge for underholdet av barnet ut fra hva som er barnets behov og foreldrenes samlede økonomiske evne. Underholdsplikten opphører som hovedregel når barnet fyller 18 år. Foreldre har imidlertid underholdsplikt for barnet også etter dette tidspunkt dersom barnet går på skole, men ikke lenger enn til barnet fyller 21 år. Til skolegang regnes studier i grunnskolen eller gymnasskolen og annen tilsvarende grunnutdanning.

Hver av foreldrene skal etter sin økonomiske evne betale sin andel av kostnaden til barnets underhold. Underhållsbidraget (barnebidraget) fastsettes ved dom eller avtale. Når barnebidraget fastsettes kan det bestemmes at den bidragspliktige får beholde et beløp til eget, samboers og hjemmeboende barn (egne barn i egen husstand) etter en lovbestemt standardberegning. Hvis en forelder som skal betale barnebidrag har hatt barnet boende hos seg i en lovbestemt sammenhengende periode eller et bestemt antall døgn i måneden, har forelderen rett til et samværsfradrag i bidraget.

Försäkringskassan kan utbetale et underhållsstöd som tilsvarer det norske bidragsforskottet. Beløpet utgjør SEK 1 573,- per måned (fra oktober 2015). Försäkringskassan kan så pålegge en bidragspliktig å betale tilbake hele eller deler av det utbetalte bidragsforskottet. De kan altså maksimalt pålegge den bidragspliktige å betale SEK 1 573,-. Beløpet den bidragspliktige pålegges å betale er en sak mellom Försäkringskassan og den bidragspliktige, og tilbakebetalingsbeløpet kan reduseres dersom den bidragspliktige har samvær med barnet.

Et underhållsbidrag (barnebidrag) kan ikke fastsettes administrativt i Sverige og partene må derfor enten inngå en privat avtale om barnebidrag eller be retten avgjøre saken.

4.3 Finland

Barnebidragets størrelse og grunnlaget for fastsettelsen tar utgangspunkt i avtale eller dom. Det vanlige er at foreldrene selv avtaler barnebidraget. Reglene følger av den finske loven om underhåll för barn 704/1975, 3. og 4. kapittel.

Ettersom de faktorer som påvirker barnebidraget beskrives relativt allment i loven har det finske justitieministeriet i 2007 publisert en anvisning (instruks) for vurdering av størrelsen på barnebidrag for å sikre en enhetlig og forutsigbar praksis. Ved fastsettelsen av størrelsen på barnebidraget skal det tas utgangspunkt i barnets behov for forsørgelse og foreldrenes økonomiske evne. Instruksen er ikke bindende og anses som en anbefaling. Instruksen gjelder ikke for beregning av bidrag etter fylte 18 år.

Etter lagen om underhållstrygghet (671/1998) har barnet rett til underhållsstöd (bidragsforskott) fra kommunen der den bidragspliktige ikke har økonomisk evne til å betale barnebidrag.

Barns rett til underhold fra foreldrene opphører når barnet fyller 18 år, om ikke annet avtales eller bestemmes. Foreldrene har likevel ansvar for kostnadene til barnets utdanning også etter at barnet har fylt 18 år om dette prøves saklig. I denne prøvingen vurderes særskilt barnets «anslag», utdanningstiden og kostnadene til utdanningen, samt barnets muligheter til etter avsluttet utdanning selv å svare for kostnadene til denne. Både loven og forarbeidene er knappe hva gjelder utdanningsbidrag.

Bestemmelsene om barnebidrag er ikke direkte anvendbare på utdanningsbidrag, med unntak av at foreldrenes ansvar for utdanningskostnadene er sekundært og beror på prøving. Av forarbeidene til loven framgår det at utdanningskostnadene også omfatter levekostnader under utdanningen.

I rettspraksis er det lagt til grunn at utdanningsbidrag kan fastsettes for gymnastiden ettersom gymnaset anses å utgjøre en del av basisutdanningen. Bidraget kan også fastsettes for yrkesutdanning, men terskelen for dette er høyere. I hvert tilfelle forutsetter fastsettelsen en rimelighetsvurdering. Også barnets egne muligheter for å dekke sine utdanningskostnader gjennom studiepenger, studielån eller arbeid skal tas med i vurderingen.

4.4 Island

Etter den islandske barnelov fastsettes barnebidrag med utgangspunkt i foreldenes økonomiske evne og barnets behov for forsørgelse. Avtaler om barnebidrag godkjennes av lokale myndigheter eller stadfestes av domstolen. Barnebidrag kan ikke avtales lavere enn et minstebeløp fastsatt etter den islandske folketrygdloven. Foreldrenes bidragsplikt opphører når barnet fyller 18 år. Bidragsplikten opphører tidligere dersom barnet gifter seg, med mindre myndighetene bestemmer noe annet.

Loven regulerer også barnebidrag til utdanning og yrkesopplæring. Det kan avgjøres at foreldrene skal betale bidrag til barnets utdanning eller yrkesopplæring etter søknad fra barnet selv. Dette gjelder fra ungdommens fylte 18 år og til fylte 20 år.

Loven gir også hjemmel for at barnet kan be om støtte til utdanning eller yrkesopplæring fra den forelderen han/hun ikke bor sammen med. Størrelsen på bidraget beror på både forelderens og barnets økonomisk evne og sosiale status.