2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Endringer i erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner
Forsvarsdepartementet er opptatt av å sikre at norske kvinner og menn som sendes ut i tjeneste for internasjonal fred og sikkerhet, skal kunne føle seg trygge på at de får nødvendig oppfølging før, under og etter endt oppdrag, og at de har et erstatningsvern som fanger opp skader tjenesten påfører dem.
Ved siden av de økonomiske rettighetene som følger av generelle regler, har veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner særskilte rettigheter etter flere ulike regelverk. Erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner som har fått skader i internasjonale operasjoner er utviklet over tid, i takt med en økt erkjennelse av behovet for særskilte ordninger for denne gruppen. Et skille kom i 2010, ved lovfestingen av et objektivt erstatningsansvar i daværende forsvarspersonellov § 12 b, nå forsvarsloven § 55, for veteraner skadd fra og med 1. januar 2010. Samtidig ble det etablert en særskilt kompensasjonsordning for veteraner med psykiske belastningsskader skadd før 1. januar 2010. I tillegg til disse ordningene, er det etablert en billighetserstatningsordning for psykiske belastningsskader i forsvarstilsatteforskriften.
Forsvarsministeren nedsatte i 2018 en ekstern arbeidsgruppe for å gjennomgå og vurdere de særskilte erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner fra internasjonale operasjoner. Nedsettelsen av arbeidsgruppen var i tråd med uttalelsene fra en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 7 S (2017–2018), jf. Prop. 1 S (2017–2018). Arbeidsgruppen ble ledet av dommer i Gulating Lagmannsrett, Bjarte Askeland, og besto av representanter fra Forsvarsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Forsvaret, samt personell- og veteranorganisasjonene.
Arbeidsgruppen skulle vurdere behovet for endringer i erstatnings- og kompensasjonsordningene. Det inngikk i arbeidsgruppens mandat å utrede en klageordning for saker etter forsvarsloven § 55, hvor det i dag ikke er slik klageadgang. Dette fulgte opp Stortingets vedtak 56 og 57 (2018–2019), jf. Innst. 28 S (2018–2019) og Dokument 8:203 S (2017–2018).
Arbeidsgruppen avga sin rapport i januar 2020. I rapporten ble det foreslått flere endringer i erstatnings- og kompensasjonsordningene. Arbeidsgruppens forslag til klageordning etter forsvarsloven § 55, forslag om å innføre betegnelsen intopserstatning som en fellesbetegnelse på de ulike ordningene, samt forslag om å flytte sekretariatet for Klagenemnda for kompensasjon og billighetserstatning fra Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning, ble inntatt i Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid. Stortingsmeldingen ble behandlet 15. oktober 2020. Forslaget om klageordning i proposisjonen er i tråd med forslaget i arbeidsgrupperapporten og stortingsmeldingen.
Forsvarsdepartementet varslet i stortingsmeldingen at øvrige forslag fra arbeidsgruppen ville vurderes nærmere. Dette gjaldt blant annet arbeidsgruppens forslag om å innføre nye regler om foreldelse for saker etter forsvarsloven § 55. Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra Rødt fremmet deretter Dokument 8:101 S (2019–2020). Blant forslagene fra representanten var vedtak om nye foreldelsesregler, som bygde på forslagene fra arbeidsgruppen. I motsetning til anbefalingen fra arbeidsgruppens flertall, skulle reglene i henhold til representantforslaget omfatte veteraner skadd både før og etter 2010. På bakgrunn av Innst. 21 S (2020–2021) anmodet Stortinget i vedtak 33 og 34 (2020–2021) regjeringen om å fremme forslag til nye regler om foreldelse.
Regjeringen besluttet at forslag om nye foreldelsesregler skulle fremmes i denne proposisjonen uten høring, for å sikre en raskest mulig implementering av reglene.
Stortinget anmodet samtidig regjeringen om å sikre en ny regel for hvordan spesialisterklæringer skal behandles i erstatnings- og kompensasjonssakene, samt å sikre at veteraner kan få saken sin behandlet på nytt der vedtak fra Statens pensjonskasse eller Klagenemnda for kompensasjon og billighetserstatning kan være i strid med gjeldende rett. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget og informere om hvordan dette følges opp.
2.2 Behov for en nærmere regulering av Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører
Forsvaret kan i tillegg til å bistå politiet, også bistå andre offentlige myndigheter for å ivareta samfunnssikkerheten. Dette er slått fast i en rekke stortingsdokumenter, blant annet langtidsplanene for forsvarssektoren og samfunnssikkerhetsmeldingene.
I politiloven § 27 a angis yttergrensene for når Forsvaret kan bruke makt mot innbyggerne, jf. Grunnloven § 25 tredje ledd. Forsvarets bistand til politiet er videre fastsatt i ulike instrukser, herunder bistandsinstruksen fastsatt i forskrift 16. juni 2017 nr. 789, se nærmere omtale i punkt 4.1.1. Bistand til andre offentlige myndigheter har blitt gitt i en årrekke, og har i hovedsak blitt praktisert etter de samme prinsippene som ved Forsvarets bistand til politiet.
Behovet for og ønsket om en nærmere regulering av Forsvarets bistand til andre aktører enn politiet har vært kjent for departementet over tid. I den nye langtidsplanen for forsvarssektoren fremgår det at det pågår et arbeid for å regulere bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører i forsvarsloven og i en ny forskrift til denne loven, jf. Prop. 14 S (2020–2021) punkt 7.2.4.
Forsvaret mottar langt færre bistandsanmodninger fra andre offentlige myndigheter enn fra politiet, men det kommer likevel noen årlig. Eksempler er bistandsanmodninger fra ulike myndigheter i forbindelse med forurensning, skogbrann og flom, behov for transportstøtte, sanitetsstøtte, materiellstøtte (eksempelvis telt, feltsenger og innkvartering i Forsvarets bygninger) og støtte ved eksplosivrydding av ikke-akutt karakter. I særskilte situasjoner, som ved covid-19-pandemien, kan antallet anmodninger øke betydelig.
Det er til tider registrert usikkerhet omkring prosedyrene for og behandlingen av denne type anmodninger. Mangelen på et entydig regelverk kan lede til ulik praksis hva gjelder begge disse forholdene. Grunnet manglende hjemmelsgrunnlag har det per i dag ikke blitt fastsatt en forskrift for å regulere dette nærmere. Den midlertidige forskriften om Forsvarets bistand til aktører med ansvar for samfunnssikkerhet under koronaepidemien ble fastsatt med hjemmel i smittevernloven § 4-10 femte ledd og § 7-11 første ledd, se nærmere under punkt 3.2.4.
Håndteringen av covid-19-pandemien har aktualisert behovet for faste prosedyrer ytterligere. Den har dessuten vist at det er et klart behov for en sentral mekanisme for koordinering og prioritering av bistandsanmodninger på sivil side før disse sendes til Forsvaret. Dette gjelder særlig ved håndteringen av større hendelser, der flere sivile aktører kan ha behov for bistand fra Forsvaret samtidig. Det må være Forsvaret som tar beslutningen om hvilke bistandsanmodninger som skal imøtekommes, uavhengig av de prioriteringer som gjøres på sivil side.
2.3 Oppdatering av henvisninger i forsvarsloven
Forsvarsloven inneholder flere bestemmelser som henviser til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven). Som en følge av at lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven) trådte i kraft 1. juli 2017 og på samme tidspunkt opphevet tjenestemannsloven, foreslås det å oppdatere henvisningene i forsvarsloven til ny lov.
2.4 Høringen
Forslaget til endringer i forsvarsloven med forskrifter ble sendt på alminnelig høring 2. juli 2020 med høringsfrist 1. september 2020. Høringsnotatet inneholdt ved siden av lovforslagene som fremmes i denne proposisjonen, forslag til endringer i kompensasjonsforskriften, klagenemndsforskriften og forsvarstilsatteforskriften. Høringsnotatet ble lagt ut på departementets hjemmesider slik at det var allment tilgjengelig.
Forslag om endringer i foreldelsesreglene i saker om erstatning for psykiske belastningsskader følger opp vedtak fra Stortinget 15. oktober 2020, og har ikke vært på høring, se punkt 2.1 og 3.3.3.
Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Etterretningstjenesten
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarsbygg
Forsvarsmateriell
Forsvarsstaben
Generaladvokaten
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Ombudsmannen for Forsvaret
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Sivilombudsmannen
Språkrådet
Statens pensjonskasse
Statens sivilrettsforvaltning
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Institutt for forsvarsstudier
Politihøgskolen
Advokatforeningen
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Befalets fellesorganisasjon
Fellesforbundet
Folk og Forsvar
Forsvarets seniorforbund
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for heimevernet
Legeforeningen
Militært kvinnelig nettverk
NITO
Norges forsvarsforening
Norges juristforbund
Norges lotteforbund
Norges offisers- og spesialistforbund
Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner
Norsk militærjuridisk forening
Norsk tjenestemannslag
Norske reserveoffiserers forbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Personellforbundet
Politiets fellesforbund
Tillitsvalgtordningen i Forsvaret
Unio
Veteranforbundet SIOPS
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Følgende instanser har inngitt høringsinnspill:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Etterretningstjenesten
Finnmark politidistrikt
Forsvarsstaben
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Generaladvokaten
Politidirektoratet
Statens pensjonskasse
Statens sivilrettsforvaltning
Sør-Vest politidistrikt
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
Landsorganisasjonen i Norge
Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO)
NVIO Asker og Bærum
Nye Borgerlige
Veteranforbundet SIOPS
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Politihøgskolen
Utenriksdepartementet