6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 44

Bestemmelsen videreføres med oppdaterte henvisning til statsansatteloven i første og sjette ledd.

Til § 46

Bestemmelsen videreføres med oppdaterte henvisninger til statsansatteloven i andre ledd.

Til § 47

Bestemmelsen videreføres med en oppdatert henvisning til statsansatteloven i andre ledd.

Til § 55

Etter første ledd tredje punktum innføres klageadgang i saker som gjelder psykiske belastningsskader. Sakene påklages til den nåværende Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner, jf. forskrift av 24. juni 2011 nr. 651. Klagenemnda vil for fremtiden hete Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Klageadgangen gjelder kun for krav som følge av psykiske belastningsskader. Dersom en og samme erstatningssak etter forsvarsloven § 55 inneholder elementer av både psykiske belastningsskader og andre skader, er klageadgangen avgrenset til det krav som anføres å følge av den psykiske belastningsskaden. Klagenemnda vil dermed ha kompetanse til å vurdere erstatning for den samme skadetypen som etter den særskilte kompensasjonsordningen. Hvordan årsakssammenheng vurderes med hensyn til den psykiske belastningsskaden, vil vurderes konkret i Statens pensjonskasse og klagenemnda. Første ledd fjerde punktum presiserer at avgjørelser som ikke gjelder psykiske belastningsskader ikke kan påklages.

Andre ledd videreføres. Fordi forskriftshjemmelen for billighetserstatning flyttes fra forsvarsloven § 56 til § 55 fjerde ledd, justeres ordlyden slik at den viser til erstatning etter første ledd.

Tidligere § 56 videreføres i fjerde ledd nytt andre og tredje punktum med mindre språklige justeringer. Endringen er et resultat av at de to paragrafene slås sammen, og innebærer ingen realitetsendring.

Til § 56

Bestemmelsen er ny og erstatter dagens § 56 om forskriftshjemmel for billighetserstatning. Dagens § 56 slås sammen med § 55.

Paragrafen regulerer foreldelse i saker om særskilt erstatning eller økonomisk kompensasjon med hjemmel i lov eller forskrift for skade eller sykdom som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon. Det vil si erstatning etter forsvarsloven § 55, billighetsersatning etter forsvarstilsatteforskriften kapittel 10 og kompensasjon etter forskrift av 22. desember 2009 nr. 1768. Erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven eller menerstatning etter folketrygdloven omfattes ikke.

Reglene i første ledd gjelder kun i saker om psykiske belastningsskader. Første ledd første punktum omhandler starttidspunktet for foreldelsesfristen for krav om erstatning og kompensasjon for en psykisk belastningsskade. Grunnvilkåret for at foreldelsesfristen skal begynne å løpe er at det foreligger et postivt vedtak om uføretrygd. I tillegg må det offentlige ha tatt stilling til om det foreligger en yrkesskade som helt eller delvis er grunnet i en psykisk belastningsskade. Bestemmelsen innebærer at dersom skadelidte søker om, men ikke innvilges slik yrkesskade, vil kravet foreldes tre år fra det tidspunktet hvor veteranen fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige. Foreldelse vil likevel ikke inntreffe før tidligst tre år etter at kravet om yrkesskadedekning ble avslått. Bestemmelsen innebærer at i de tilfellene der det offentlige ikke har tatt stilling til om det foreligger grunnlag for yrkesskadedekning for psykisk belastningsskade, vil kravet ikke kunne foreldes. Formålet med regelen er å sikre en klarere og lettere etterprøvbar foreldelsesregel enn den generelle reglen i foreldelsesloven § 9 første ledd. Foreldelsesfristen er som forøvrig tre år.

Første ledd andre punktum innebærer at foreldelsesloven § 9 andre ledd ikke får anvendelse i saker om psykisk belastningsskade. Det innebærer at krav om erstatning og kompensasjon for en psykisk belastningsskade som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon ikke foreldes før tre år etter at foreldelsesfristen har begynt å løpe etter § 56 første ledd første punktum, uavhengig av hvor mange år som er gått siden skaden oppstod.

Andre ledd innebærer at foreldelse avbrytes ved at søknad om erstatning eller kompensasjon fremsettes for Statens pensjonskasse. Regelen gjelder også for andre skader etter § 55 første ledd enn psykiske belastningsskader.

Tredje ledd bestemmer at søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunktet underretning om endelig vedtak fra Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner er kommet frem til vedkommende. Saker etter § 55 første ledd som ikke gjelder psykiske belastningsskader, kan ikke påklages. Fristen for å reise søksmål i disse sakene er derfor seks måneder fra det tidspunktet underretning om endelig avgjørelse fra Statens pensjonskasse er kommet frem til vedkommende.

Til § 57

Bestemmelsen videreføres med oppdaterte henvisninger til statsansatteloven i tittel og første ledd.

Til § 60 a

Formålet med bestemmelsen er å lovforankre Forsvarets bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet og til andre beredskapsaktører.

Første ledd angir hvilke aktører Forsvaret kan yte bistand til og i hvilke situasjoner og under hvilke vilkår Forsvaret kan bistå disse aktørene. De ulike begrepene vil ved behov bli nærmere definert i forskrift til loven.

Forsvaret kan etter bestemmelsen yte bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører. Offentlige myndigheter er ethvert statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt organ. Andre beredskapsaktører er selvstendige rettssubjekter som ikke er offentlige myndigheter, og som har ansvar for kritisk infrastruktur eller kritiske samfunnsfunksjoner. Dette kan være private aktører eller helt eller delvis offentlig eide aktører som ikke regnes som offentlige myndigheter.

Første ledd angir tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at det kan bes om bistand fra Forsvaret, jf. bokstav a til c.

Bokstav a angir i hvilke situasjoner det kan bes om bistand fra Forsvaret. Aktørene kan be om bistand fra Forsvaret ved en uønsket hendelse som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle eller immaterielle verdier, eller som har medført eller kan medføre redusert funksjonalitet for kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur. Det er ikke nødvendig at tap av liv, skade eller redusert funksjonalitet allerede har materialisert seg, men det må foreligge en konkret risiko for at noe av dette kan inntreffe. Bestemmelsen omfatter ikke håndtering av normalsituasjoner uten betydning for samfunnssikkerheten.

Uønskede hendelser kan være både tilsiktede, som terrorhandlinger og andre kriminelle handlinger, og utilsiktede, som ulykker og ekstremvær.

Samfunnssikkerhet defineres som samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare. Kritisk infrastruktur er anlegg, systemer eller deler av slike som er nødvendige for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, menneskers helse, sikkerhet, trygghet og økonomiske eller sosiale velferd, og hvor driftsforstyrrelse eller ødeleggelse av disse vil kunne få betydelige konsekvenser.

Kritiske samfunnsfunksjoner er funksjoner hvis bortfall vil true befolkningen og samfunnets grunnleggende behov.

Bokstav b oppstiller som vilkår nummer to at det sivile samfunnet selv ikke har evne eller kapasitet til å håndtere hendelsen selv. Det kan typisk være situasjonen dersom sivilsamfunnets egne ressurser ikke strekker til eller allerede er i bruk i krisehåndteringen, eller det på andre måter ikke er tilstrekkelig kapasitet på sivil side til å håndtere situasjonen. Det kan også omfatte situasjoner hvor det ikke foreligger tilstrekkelig evne på sivil side. Evne kan her forstås som en kombinasjon av flere elementer som må være til stede for å kunne utføre en oppgave, som blant annet organisering, arbeidsprosesser, informasjon, kunnskap, teknologi og materielle ressurser. Forsvarets ressurser skal ikke brukes som erstatning eller fortrengsel for offentlige eller private sivile ressurser. Dersom bistandsformålet kan ivaretas av sivile offentlige myndigheter, kommersielle aktører eller frivillige organisasjoner, skal ikke Forsvaret yte bistand.

Etter bokstav c kreves det at bistanden må være forenlig med utøvelsen av Forsvarets primæroppgaver. Dette betyr i hovedsak at bistanden ikke går på bekostning av Forsvarets evne til å ivareta sine primæroppgaver, som er å forsvare Norge og beskytte Norges frihet, suverenitet og selvstendighet. Bistand til sivilsamfunnet må således vurderes og balanseres opp mot disse primæroppgavene.

Andre ledd første punktum understreker at Forsvarets bistand ikke innebærer myndighetsutøvelse ut over de rammene som ellers gjelder for bistandsmottaker. Den militære enheten som bistår kan ikke utføre virksomhet eller utøve myndighet som bistandsmottakeren ikke selv kan utføre etter eget rettsgrunnlag og samfunnsoppdrag og som kan tildeles Forsvaret som ledd i gjennomføringen av bistandsoppdraget. Forsvaret vil under utførelsen av bistandsoppdraget operere ut fra den bistandsmottakende virksomhetens rettsgrunnlag. Det presiseres i andre ledd andre punktum at bistanden fra Forsvaret ikke skal omfatte noen form for maktanvendelse. Den militære enheten vil bli underlagt bistandsmottakerens faglige og operative instruksjonsmyndighet og kan ikke utføre virksomhet som bistandsmottakeren ikke selv kan utføre etter eget rettsgrunnlag og samfunnsoppdrag.

Selv om den militære enheten avgis til bistandsmottakeren som nevnt over, vil Forsvarets bistand gjennomføres som en selvstendig bistandsoperasjon, og den militære enheten vil bli ledet av en utpekt militær sjef. Dersom flere enheter i Forsvaret deltar i bistandsoppdraget, koordinerer den militære sjefen ledelsen av Forsvarets totale innsats. Instrukser og retningslinjer fra bistandsmottakeren skal gis til den militære sjefen.

Av tredje ledd fremgår at Forsvarets bistand til politiet ikke omfattes av første og annet ledd.

Etter fjerde ledd kan Kongen gi forskrift om hva Forsvarets bistand til offentlig myndigheter og andre beredskapsaktører etter første ledd kan omfatte, og om prosedyrene for og utgiftsdekningen ved slik bistand.

Til § 64

Bestemmelsen videreføres, men henvisningen til § 56 fjernes. Dette fordi dagens § 55 og § 56 slås sammen i en fellesbestemmelse i § 55.

Til § 68

Bestemmelsen videreføres med en oppdatert henvisning til statsansatteloven i andre ledd.

Til ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsen

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Overgangsbestemmelsen åpner for gjenopptak av krav som er avslått på bakgrunn av foreldelse før ikrafttredelsen av reglene om foreldelse i § 56 første ledd. Dette vil medføre at veteraner som har fått sitt krav om erstatning eller kompensasjon for en psykisk belastningsskade som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon avslått på bakgrunn av foreldelse alene, får muligheten til å få saken sin behandlet på nytt.

Vedtak der forvaltningen har konkludert med at de materielle vilkårene for erstatning eller kompensasjon ikke er oppfylt, kan ikke gjenopptas etter bestemmelsen. Dette gjelder også dersom instansen subsidiært har konkludert med at kravet er foreldet.