5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Etter departementets vurdering vil Tolletatens bidrag til kontrollinnsatsen være en styrke for forebygging av ruspåvirket kjøring med motorvogn i Norge. Tolletaten vil ha mulighet, men ingen plikt, til å gjennomføre test av om føreren er ruspåvirket og kun når motorvognen er stanset i ordinær vareførselskontroll. Lovforslaget antas derfor ikke å medføre nevneverdig økt ressursbruk for Tolletaten, eller få negative konsekvenser for etatens øvrige kontrollvirksomhet.

Tolletaten vil ha noen kostnader hovedsakelig til innkjøp og drift av alkometre og eventuelt hurtigtester for andre rusmidler, samt til opplæring av ansatte. Det kan være kostnadseffektivt først å innføre bruk av myndigheten på noen få tollsteder, og deretter utvide. Kostnader for innkjøp og drift av alkometre og hurtigtester for annen rus vil avhenge av innkjøpsavtaler og hvilket utstyr som velges.

Tolletatens merkostnader ved den nye ordningen med kontroll av ruspåvirket kjøring dekkes innenfor etatens gjeldende bevilgning.

Avdekking av flere ruspåvirkede førere kan gi økt ressursbruk for politiet og påtalemyndigheten, men det er vanskelig å estimere hvor stor effekten vil være. Effekten vil dels avhenge av i hvor stor grad Tolletaten benytter adgangen til å teste om føreren er ruspåvirket og dels av hvor stor forebyggende effekt tiltaket vil ha.

Eventuelle merkostnader for politiet og påtalemyndigheten må dekkes innenfor ordinære rammer.

Forslag til endring av vegtrafikkloven § 17 viderefører det som var rettstilstanden frem til 12. september 2022, tilpasset ny avregistreringsordning, og har i seg selv ingen særlige økonomiske eller administrative konsekvenser.