5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Forslagene om påleggskompetanse knyttet til innleie- og likebehandlingsreglene mv.

5.1.1 Generelt

De økonomiske konsekvensene av departementets forslag vil generelt avhenge av hvor mye lovendringene vil påvirke tilpasningene i arbeidsmarkedet. I tillegg kommer utgifter til selve tilsynet. Virkninger på tilpasninger i arbeidsmarkedet vil kunne ha konsekvenser for samfunnet, potensielle arbeidstakere og arbeidsgivere/virksomheter.

Formålet med å foreslå at Arbeidstilsynet skal få påleggkompetanse knyttet til innleie- og likebehandlingsreglene ved utleie fra bemanningsforetak er å sikre større etterlevelse. I dag må reglene håndheves av den enkelte arbeidstaker, basert på tradisjonen om at dette er privatrettslige forhold mellom partene. Forslaget medfører ingen nye materielle krav og dermed ingen nye plikter for noen av partene. Den myndighet som foreslås tildelt Arbeidstilsynet, vil tilligge Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet innenfor deres respektive tilsynsområder.

Formålet med forslaget om å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse knyttet til innleievirksomhetens opplysningsplikt overfor bemanningsforetaket, er å ytterligere sikre etterlevelse av likebehandlingsregelen. Endringen vil kunne bidra til mer virkningsfulle tilsyn og til bevisstgjøring om hvilke krav som gjelder for innleievirksomhetens opplysningsplikt overfor bemanningsforetaket. Forslaget medfører ingen nye materielle krav og dermed ingen nye plikter for partene.

5.1.2 Samfunnsmessige konsekvenser

En større etterlevelse av reglene om innleie og likebehandling vil kunne virke positivt for bransjer hvor innleie brukes mye og hvor det er signaler som tyder på at reglene brytes. Et viktig formål med å styrke etterlevelsen av innleiereglene er etter departementets vurdering å redusere de samfunnsmessig uheldige konsekvensene av ulovlig innleie, herunder å få avdekket systematiske og grove brudd på innleie- og likebehandlingsreglene. Et sentralt mål er å forhindre at varig arbeidskraftbehov blir bemannet med innleide arbeidstakere med relativt sett dårlige lønns- og arbeidsvilkår, i stedet for faste og direkte ansettelser med likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Hensynet til like konkurransevilkår, sikkerhet, arbeidsmiljø, produktivitet og kvalitet, og å sikre rekruttering til utsatte bransjer, er viktige aspekter som departementet mener vil kunne ivaretas på en bedre måte ved økt etterlevelse av reglene.

En utvidet tilsynskompetanse på dette området vil kunne være ressurskrevende når det gjelder verktøy, kompetanse og tid. For det første kan det være aktuelt å utvikle nye rutiner og tilpassede verktøy for informasjonsinnhenting og risikovurdering for utvelgelse av tilsynsobjekter. Tilsyn med disse reglene vil også kunne kreve betydelig dokument- og informasjonsinnhenting, samt sammenstilling av informasjon, for å få et riktig faktagrunnlag. Det vil være behov for systematisk, effektiv og korrekt behandling av betydelige mengder dokumentasjon, som blant annet vil stille krav til gode systemer og verktøy for å behandle dette. Konkrete vurderinger kan også være tidsmessig ressurskrevende, fordi de kan være kompliserte og innebære stor grad av skjønn.

Tilsyn med innleiers opplysningsplikt innebærer ytterligere et kontrollpunkt for Arbeidstilsynet. Kontroll av opplysingsplikten fremstår først og fremst som aktuelt i forbindelse med tilfeller hvor det kontrolleres om likebehandlingsregelen overholdes hos innleier. I denne type saker fremstår kontroll av opplysningsplikten som noe som bidrar til opplysning av saken når det vurderes om utleide arbeidstakere likebehandles. Kontroll av opplysningsplikten gir også mulighet for å reagere overfor innleier hvis det viser seg at opplysingsplikten ikke er overholdt. Departementet vurderer således at tilsyn med opplysingsplikten heller vil være ressursbesparende enn ressurskrevende for Arbeidstilsynet. Departementet viser også til at Arbeidstilsynet selv vurderer i hvilke tilfeller det undersøkes og eventuelt gis reaksjoner for brudd på bestemmelsen.

En offentlig tilsynskompetanse som i større grad avdekker ulovlig innleie og lønns- og arbeidsvilkår i strid med likebehandlingsreglene, kan også føre til at flere ønsker å bringe inn de privatrettslige følgene av regelbruddene for domstolene. Dette må også ses i sammenheng med hvorvidt etterlevelsen av reglene øker med offentlig tilsyn. Offentlig tilsyn kan bety en merbelastning på domstolene, men er vanskelig å si noe sikkert om.

5.1.3 Konsekvenser for arbeidstakerne

Bedre håndheving av reglene for innleie og likebehandling vil kunne få positive konsekvenser for arbeidstakerne og bidra til å forbedre arbeidsforholdene for utsatte grupper i norsk arbeidsliv. Det vil generelt kunne føre til at flere virksomheter ser seg tjent med å operere lovlig og til at ulovligheter blir avdekket. De som Arbeidstilsynet slår fast er leid inn ulovlig, vil likevel selv måtte følge opp retten til fast ansettelse, eventuelt gjennom domstolene, da dette anses som privatrettslige forhold mellom partene.

Tilsyn med innleiers opplysningsplikt vil kunne virke positivt for arbeidstakerne ved at kvaliteten på informasjonsunderlaget blir bedre. Bemanningsforetaket vil da ha bedre forutsetninger for å fastsette vilkårene, noe som øker sannsynligheten for at likebehandling skjer.

En styrket håndheving av innleiereglene vil kunne medføre at flere ansettes direkte, enten fast eller midlertidig. De som ansettes i bemanningsforetak og lovlig leies ut til andre virksomheter, vil i større grad kunne få lønns- og arbeidsvilkår på linje med om de hadde vært direkte ansatt i innleievirksomheten. Manglende utbetaling av lønn og andre pengekrav vil den enkelte likevel selv måtte inndrive på vanlig måte.

5.1.4 Konsekvenser for arbeidsgiverne og virksomhetene

Virksomhetene har en selvstendig plikt til å sikre at reglene om innleie og likebehandling ved innleie følges, herunder påse at det er adgang til innleie og at nødvendige avtaler foreligger, at riktige lønns- og arbeidsvilkår gis den som leies ut osv. Det kan likevel legges til grunn at det i forbindelse med offentlig tilsyn vil kunne kreves en noe større innsats fra virksomhetene når det gjelder å presentere nødvendig informasjon og dokumentasjon for at reglene følges. Dette vil gjelde selv om de riktige vurderingene er gjort og innleien og likebehandlingen er i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven.

Det vil imidlertid være de virksomhetene som enten bevisst har unnlatt å følge reglene eller som ikke har skaffet seg kunnskap om disse, eventuelt forholder seg likegyldig til regelverket, som offentlig tilsyn i størst grad vil ha konsekvenser for. Disse kan i tillegg til krav om informasjon og dokumentasjon, få pålegg om retting, det kan bli brukt pressmidler (tvangsmulkt og eventuelt stans i virksomheten) for å oppfylle pålegg og de kan etter omstendighetene bli ilagt overtredelsesgebyr. Disse virkemidlene vil normalt føre til økte kostnader for virksomhetene. Dette er imidlertid noe de kan unngå ved å sørge for å operere lovlig i henhold til reglene, eller raskt å sørge for å innrette seg etter eventuelle pålegg.

Når det gjelder forslaget om tilsyn med innleiers opplysningsplikt, skal nødvendige opplysninger gis til bemanningsforetaket også i dag. Offentlig tilsyn vil dermed først og fremst få konsekvenser for de innleievirksomhetene som ikke overholder opplysningsplikten. Dette selv om det må legges til grunn at det i forbindelse med offentlig tilsyn vil kunne kreves en noe større innsats fra virksomhetene når det gjelder å presentere nødvendig informasjon og dokumentasjon for at reglene følges. Håndheving vil imidlertid kunne ha en positiv effekt for bemanningsforetakene, ved at det er sannsynlig at innleievirksomhetene i større grad overholder opplysningsplikten som følge av risiko for tilsyn og mulighet for reaksjoner.

En konsekvens av forslaget kan være at virksomheter unnlater å benytte innleid arbeidskraft, i frykt for at de har vurdert vilkårene feil, og dermed står i fare for reaksjoner fra Arbeidstilsynet. En konsekvens kan være at enkelte virksomheter i større grad heller vil benytte seg av alternative bemanningsløsninger. Det mest nærliggende vil være midlertidige eller faste direkte ansettelser, men også økende bruk av entrepriser og selvstendig oppdragstakere kan tenkes.

Tiltak for å hindre ulovlig innleie kan også bidra til å styrke legitimiteten ved lovlig bruk av innleie, som kan bidra til å sikre nødvendig fleksibilitet.

5.2 Forslag om nye virkemidler for håndheving av krav om opplysninger etter arbeidsmiljøloven § 18-5 og brudd på stansingsrett

På kort sikt vil forslaget kunne medføre noe økte administrative kostnader for Arbeidstilsynet ved at det må videreutvikles systemstøtte og iverksettes kompetansetiltak. Det antas at forslaget vil bidra til at Arbeidstilsynet vil kunne bekjempe arbeidslivskriminalitet mer effektivt enn i dag. Forslaget vil først og fremst kunne ramme useriøse virksomheter. Disse vil få redusert handlingsrom ved at den økonomiske risikoen ved regelbrudd øker. Forslaget vil kunne gi økte økonomiske kostnader ved at virksomheter som ikke etterlever opplysningsplikten eller som lar være å respektere stansingsvedtak vil kunne bli møtt med overtredelsesgebyr. Departementet legger til grunn at dette først og fremst vil gjelde virksomheter som bevisst ikke ønsker å følge regelverket, og at tiltakene derfor er målrettede og treffsikre.

Økt bruk av overtredelsesgebyr antas generelt sett å ha god allmennpreventiv effekt, motvirke konkurransevridning og på denne måten være til fordel for de seriøse virksomhetene. Forslaget medfører også at Arbeidstilsynet i større grad kan følge opp flere lovbrudd selv, og på denne måten avlaste politiet.