3 Merknader til dei enkelte artiklane

Artikkel 1 gjer endringar i fortalen punkt 5 og artiklane 6, 13, 15 og 42.

1(1) gjeld fortalen punkt 5. Tilvisinga til personvernregelverket vert endra, slik at det syner til EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5e. Det vert òg gjort ei mindre justering i ordlyden ved at «avtaleparter» vert endra til «statene». Dette fordi det er statane, ikkje avtalepartane, som nyttar reglar om teieplikt.

1(2) gjeld artikkel 6 om konfidensialitet og vern av personopplysningar.

1(2)(a) endrar tilvisingane til personvernregelverket i artikkel 6 nr. 1, slik at det syner til EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5e. Vidare inneber 1(2)(a) og (b) enkelte reint språklege endringar i artikkel 6 nr. 1 og 2, slik at føresegnene samsvarer med Rådet si forordning (EU) 904/2010 artikkel 55.

1(2)(b) gjer ei endring i den engelske språkversjonen av artikkel 6 nr. 6. Dette ved at føresetnaden om «prior authorisation» vert endra til «prior consent». I den norske språkversjonen vert framleis «forhåndssamtykke» brukt.

1(2)(c) legg til ny 6a. Dette nye punktet fastslår at all lagring, handsaming eller utveksling av personopplysingar er omfatta av nasjonal lovgiving vedteken i samsvar med EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5e samt dei krava til handsaming av personopplysingar som kjem fram av avtalen. Det vert samstundes opna for at statane «kan» avgrense rekkevidda av dei rettane og pliktene som er fastsett i EØS-avtalen sine føresegner tilsvarande føresegner i personvernforordninga artiklane 12-15, 17, 21 og 22. Denne opninga inneber ingen plikt for statane, det vert berre gjeve høve til det. Å gjere bruk av høvet under avtalen med EU om administrativt samarbeid på meirverdiavgiftsområdet er ikkje aktuelt for Noreg. For Noreg er det personopplysningsloven som set rammene for handsaminga av personopplysningar, og som nyttast ved praktiseringa av avtalen.

1(2)(d) endrar artikkel 6 nr. 7, som omhandlar vidaresending til tredjeland av opplysningar innhenta i samsvar med avtalen. Det vert gjort ei tilvising til personvernforordninga og enkelte reint språklege endringar for å klårgjere at bistandsavtalane må vere rettsleg bindande og rettskraftige. Tilsvarande føresegn er gjeve i Rådet si forordning (EU) 904/2010 artikkel 50, men med ein noko anna ordlyd.

1(2)(e) endrar artikkel 6 nr. 9, som omhandlar kvar stats plikt til straks å underrette dei statane som det vedkjem om eventuelle brot på konfidensialitet m.m. Endringane er av reint språkleg karakter.

1(2)(f) endrar artikkel 6 nr. 10 om tilgang til opplysingar for personar som er akkreditert av Den europeiske kommisjonen si styresmakt for sikkerheitsakkreditering. Det vert fastslått at all tilgang til personopplysingar skal handsamast i samsvar med Europaparlamentet og Rådet si forordning (EU) 2018/1725 om handsaming av personopplysingar i Unionens institusjonar, organ, kontor m.m. I tillegg vert føresegnene utvida til å omfatte tilgang til dei elektroniske systema som Kommisjonen forvaltar, og som vert nytta av statane for gjennomføring av avtalen.

1(3) gjer endringar i artikkel 13 om nærvær i administrative kontor og deltaking i administrative undersøkingar.

1(3)(a) gjer endringar i artikkel 13 nr. 1 og 2. Artikkel 13 nr. 1 omhandlar oppmodingar om nærvær i administrative kontor i ein annan stat. Endringane er av reint språkleg art, og gjer at føresegnene i større grad er i samsvar med tilsvarande føresegn i Rådet si forordning (EU) 904/2010 artikkel 28 (1). Artikkel 13 nr. 2 omhandlar oppmoding om nærvære under skattestyresmaktene sin kontroll, til dømes hos meirverdiavgiftspliktige næringsdrivande eller tredjepartar i ein annan stat. Endringane er av reint språkleg art, og gjer at føresegnene i større grad er i samsvar med tilsvarande føresegn i Rådet si forordning (EU) 904/2010 artikkel 28 (1).

1(3)(b) legg til ny 2a. Det nye punktet gjev høve til å gjennomføre kontrollar i samarbeid. Tilsvarande høve følgjer av Rådet si forordning (EU) 904/2010 artikkel 28(2a). Slike administrative undersøkingar vert gjennomførte saman av tenestepersonar frå hjelpesøkande og oppmoda styresmakt, og skal gjennomførast under leiing av og i samsvar med regelverket i oppmoda stat. Tenestepersonar frå bistandssøkande styresmakter skal ha tilgang til same lokale og dokument som tenestepersonar frå oppmoda styresmakt. Slike tenestepersonar kan, i den utstrekning det er tillate etter lovgivinga i oppmoda stat for deira tenestepersonar, òg ha høve til å stille spørsmål til den skattepliktige. Tenestepersonar frå bistandssøkande stat utøver likevel berre same type kontrollar som er gjeve tenestepersonar i oppmoda stat dersom det er tillate etter regelverket i den oppmoda staten.

1(3)(c) endrar artikkel 13 nr. 3 om bistandssøkande tenestepersonar si plikt til å leggje fram skriftleg fullmakt som syner identitet og offisielle stilling. Det vert òg gjort ei tilvising til artikkel 13 nr. 2a.

1(4) gjer endringar i artikkel 15 om Noregs deltaking i Eurofisc.

1(4)(a) endrar artikkel 15 nr. 1 slik at norske skattestyresmakter si deltaking i Eurofisc-nettverket òg omfattar rett til deltaking i eventuelle koordinerte oppfølgingstiltak, såkalla «follow-up actions».

1(4)(b) legg til ny 1(a). Føresegna slår fast at innanfor rammene for Eurofisc skal statane koordinere administrative undersøkingar i deltakande statar knytt til meirverdiavgiftsvik avdekt av Eurofiscs kontaktpersonar, men utan å kunne krevje at statane gjer dette. Endringane inneber inga utviding av kva type kontrollar norske skattestyresmakter kan gjere etter skatteforvaltningsloven, og heller ikkje av kva type informasjon som kan delast med skattestyresmaktene i andre statar. Endringane inneber likevel at Eurofiscs kontaktpersonar får utvida si fullmakt frå å kunne dele målretta opplysningar der det ligg føre mistanke om unndragingar, til òg å kunne dele underliggjande opplysningar og dokumentasjon knytt til saker avdekt gjennom nettverket, opplysningar som elles vert utveksla via kompetent styresmakt. Dette vil gjere styresmaktene betre rusta til å reagere raskare i saker der svindelen utviklar seg.

1(5) gjer endringar i artikkel 42 om tvisteløysing. Det vert fastslått at tvistar knytt til bruken av EØS-avtalen vedlegg XI nummer 5e ikkje skal løysast gjennom konsultasjonar i Felleskomiteen, men etter dei retningslinjene som gjeld for avklaring av eventuell usemje om forståinga av personvernregelverket.

Artikkel 2 inneheld føresegner om ikraftsetjing. Endringsavtalen trer i kraft fyrste dag i den andre månaden etter den dagen då partane har underretta kvarandre om at dei interne rettslege prosedyrane som er naudsynt for dette føremålet, er fullførte.

Artikkel 3 opplyser kva språk, ved sida av norsk, som endringsavtalen er utforma i duplikat på. Det vert fastslått at kvar av desse tekstane er autentiske.