7 Overtredelsesgebyr i folketrygdloven kapittel 25

7.1 Gjeldende rett

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) har i dag ingen bestemmelser om overtredelsesgebyr. Tilsynsmyndigheten (kontrollmyndigheten) som på dette området er Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer (Helfo) har i dag flere reaksjonsmidler overfor en behandler som gir behandling eller yter tjenester som faller inn under folketrygdloven og som ikke følger regelverket. Tilsynsmyndigheten kan gi informasjon om hvordan vilkår for forskrivning skal forstås og pålegg om endring av praksis, til mer inngripende virkemidler. Varsel om vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning jf. folketrygdloven § 25-6 er det sterkeste virkemiddelet man har og kan benyttes, etter en helhetsvurdering, i de mest alvorlige tilfellene.

7.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet å innføre overtredelsesgebyr som sanksjonsmulighet mot leger som misbruker blåreseptordningen. Forslaget gikk ut på at uaktsomt eller forsettlig forskrivning i strid med folketrygdloven § 5-14 kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Høringsnotatet inneholdt forslag til en lovbestemmelse i folketrygdloven – § 25-6 a. I tillegg ble det foreslått å endre forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) § 11 første ledd, samt foreslått en ny § 11a. Det ble i høringsnotatet redegjort for hvorfor innføring av overtredelsesgebyr som sanksjonsmulighet vil være et godt supplement for å oppnå økt etterlevelse av regelverket, og vil kunne bidra til en mer effektiv håndheving av regelverket. Det ble videre redegjort for hvem som bør kunne ilegge overtredelsesgebyr, hvem som bør kunne ilegges overtredelsesgebyr samt hvilket skyldkrav som skal gjelde.

7.3 Høringen

Flertallet av høringsinstansene som utaler seg om de foreslåtte endringene i folketrygdloven og tilhørende forskrift er positive til at det innføres overtredelsesgebyr. Flere høringsinstanser trekker frem viktigheten av at det sikres at de som bruker regelverket sikres tilstrekkelig og tydelig informasjon om dets innhold.

Institutt for farmasi ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Norges arktiske universitet uttaler:

«Refusjon av utgifter til legemidler og medisinsk forbruksmateriell er hjemlet i folketrygdloven med tilhørende forskrift. Hensikten med kontrollarbeid i relasjon til denne loven er blant annet å sikre at trygden ikke påføres unødvendig utgift. Kontroller har vist at feilaktig forskrivning av legemidler på blå resept påfører trygden betydelige økonomiske tap og gir en sub-optimal bruk av samfunnets ressurser. Institutt for farmasi mener det er essensielt at helsepersonell og publikum har tillit til forvaltningen av trygdeytelser, og at tilsynsmyndigheten disponerer sanksjonsmuligheter som har både individuell- og allmennpreventiv effekt.»

Apotekforeningen støtter forslaget, og har pekt på at det i lovforslaget ikke var tatt inn henvisning til forskriftsbestemmelser gitt i medhold av folketrygdloven § 5-14, og ber om at forslaget til ny § 5-14 endres slik at brudd på forskriftsbestemmelser gitt i medhold av bestemmelsen også kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr.

Den norske legeforening, Tinn kommune, Ålesund kommune og Bergen kommune er kritiske til forslaget om å innføre overtredelsesgebyr som sanksjonsmulighet mot leger som misbruker blåreseptordningen. Den norske legeforening uttaler:

«Legens forskrivning på blåresept etter folketrygdloven kapittel 25 skiller seg i stor grad fra overtredelsene av apotekloven og legemiddelloven, da legen selv ikke vil ha noen økonomiske insentiver eller egen vinning av slik forskrivning. Vi mener feil oftest skyldes misforståelser og manglende kunnskap. Det viktigste tiltaket for å redusere feil vil være god informasjon ut til legene som skal forvalte ordningen. Bedre beslutningsstøtte for å sikre riktig forskrivning må på plass i alle aktuelle forskrivningsmoduler/journalsystemer, både for forhåndsgodkjent refusjon og søknad om individuell stønad. Dette må integreres i den elektroniske pasientjournalens forskrivningsmodul. I tillegg bør regelverket være tydelig og lett anvendelig, herunder bør fortolkningen av blåreseptforskriften i henhold til medisinske definisjoner være avklart.

Vi vil også nevne at brudd på blåreseptreglene for å skaffe pasienten en vinning i de fleste tilfeller vil rammes av helsepersonelloven § 15. Tilsynsmessig oppfølgning, og eventuelt administrative reaksjoner i medhold av helsepersonelloven, er hovedsporet for å sørge for overholdelse av helsepersonells plikter. Det er overraskende at det ikke er foretatt en vurdering av effekten av nye gebyrregler i lys av dette. Forslaget fremstår mangelfullt utredet.»

Bergen kommune uttaler:

«I høringsnotatet er legene omtalt som individer helt fritatt for styring både som ansatte leger og som leger med fastlegeavtale. Høringsnotatet bør drøfte betydningen av virksomhetenes ansvar for å ha et styringssystem. Styringssystemet må omfatte hvordan virksomhetens aktiviteter evalueres og korrigeres i samsvar med kravene som er fastsatt i helse- og omsorgslovgivningen. Så lenge høringsnotatet ikke drøfter betydningen av virksomhetens ansvar for å ha et slikt styringssystem, mener Bergen kommune at de foreslåtte endringene ikke er tilfredsstillende nok utredet.

Bergen kommune ser at det i høringsnotatet heller ikke er omtalt at en stor andel av legene er i spesialisering og dermed under veiledning. Hvilken betydning dette har, burde også vært drøftet i høringsnotatet.»

7.4 Departementets vurdering

Forskrivning av legemidler m.v. på blåresept til brukere som ikke oppfyller vilkårene etter folketrygdloven § 5-14, jfr. blåreseptforskriften og som forleder trygden til å utbetale en uberettiget stønad til bruker, påfører folketrygden betydelige økonomiske tap og fordeler samfunnsverdiene uriktig i forhold til det lovgiver har forutsatt.

Etter någjeldende regelverk vil leger som begår brudd på regelverket ved forskrivning kunne gis reaksjon i form av at legen gis spesifikk informasjon om regelverket til at han i de alvorligste tilfelle kan fratas rett til å praktisere for trygdens regning jf. folketrygdlovens § 25-6 og anmeldelse. Overtredelsesgebyr som sanksjon mot leger som misbruker blåreseptordningen vil kunne være et godt supplement for å oppnå økt etterlevelse, som et mindre inngripende virkemiddel enn sanksjoner, jf. blåreseptforskriften § 11.

Departementet anser at hvordan styringssystemene i virksomheten den enkelte lege er ansatt eller har avtale med er utformet ikke er av betydning for spørsmålet om overtredelsesgebyr skal innføres eller ikke. Ansvaret påhviler den enkelte lege uavhengig av om denne er ansatt eller har fastelegeavtale med en kommune eller ikke.

Departementet mener det er viktig å sikre at legene får god informasjon og god beslutningstøtte, slik flere av høringsinstansene har trukket frem, og som er omtalt kort i høringsnotatet som et av to tiltak som Helsedirektoratet og Helfo har vurdert vil gi størst effekt for å sikre økt etterlevelse ved forskrivning på blå resept. At man har igangsatt arbeid med å sikre legene bedre beslutningstøtte innebærer ikke, etter departementets syn, at innføring av overtredelsesgebyr som sanksjonsmulighet likevel ikke er egnet til å sikre økt etterlevelse av regelverket.

Ved å gi Helfo mulighet til å foreta en skjønnsmessig vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges, oppnås større fleksibilitet når det gjelder å tilpasse reaksjonen til den konkrete situasjonen og å velge det reaksjonsmiddelet som framstår som best egnet i det enkelte tilfellet.

Apotekforeningen har i sitt høringssvar foreslått at det i lovbestemmelsen bør inntas at også brudd på handlingsnormer gitt i medhold av folketrygdloven § 5-14 kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Departementet er enig i at dette kan tydeliggjøres. Forslaget til § 25-6a er derfor endret i tråd med dette.