5 Bakgrunnen for forslagene

5.1 Uønsket skolefravær

Oslo kommune og Drammen kommune har bedt regjeringen om hjelp til å begrense langvarig skolefravær. Oslo kommune skrev sommeren 2014 brev til departementet om ugyldig fravær fra opplæringen og myndighetenes håndtering av brudd på opplæringslovens regler om skoleplikt. De ba regjeringen vurdere om det er aktuelt å endre opplæringsloven, barnetrygdloven og/eller politiets håndtering av skoleeiers anmeldelse av ugyldig fravær, for å sikre reelle sanksjoner mot foreldres brudd på opplæringsloven.

5.2 Tall og prognoser

Det finnes ikke landsdekkende statistikk over hvor mange barn som går glipp av norsk skolegang over lengre tid som følge av utenlandsopphold. Det er heller ikke tallfestet hvor mange som i utgangspunktet har rett til barnetrygd, men som oppholder seg i utlandet.

Vi vet imidlertid at 197 grunnskoleelever på landsbasis ikke møtte opp til skolestart høsten 2014, og at disse fremdeles ikke hadde begynt innen 1. oktober, jf. grunnskolens informasjonssystem (https://gsi.udir.no/tallene/).

I Oslo kommune oppgir Utdanningsetaten følgende tall for skoleåret 2013/2014:

• 180 elever har hatt mer enn 30 dager ugyldig fravær

• 70 elever har vært borte 50 dager eller mer

• 12 elever har vært borte mer enn 100 dager

De siste ti årene har Oslo kommune politianmeldt foresatte til 96 elever på grunn av ugyldig fravær i strid med opplæringsloven. Nesten samtlige saker er henlagt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at Arbeids- og velferdsetaten (NAV) på årsbasis mottar om lag 500 søknader om å få opprettholde barnetrygden etter barnetrygdloven § 5.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår også at etaten mottar om lag 1000 meldinger fra skoler i løpet av året om barn som ikke møter opp på skolen, og hvor det er mistanke om utenlandsopphold. I omlag 750 av disse sakene blir barnetrygden stanset etter at NAV har undersøkt saken.

5.3 Forskning på oppvekst over landegrenser

Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) undersøkt konsekvenser av utenlandsopphold i grunnutdanningen for innvandrerbarn. Arbeidet har resultert i rapporten «Transnasjonal oppvekst. Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn».1

Rapporten gir ikke tall som med sikkerhet viser hvor stort problemet med skolefravær er. Dette skyldes blant annet at det er usikkert om barn med kortere utenlandsopphold meldes til folkeregisteret som utflyttet, selv om utenlandsopphold med varighet utover seks måneder skal meldes, jf. lov om folkeregistrering § 8. Om barnet ikke er meldt flyttet ved utreise, registreres heller ikke innflyttingen.

Rapporten tar utgangspunkt i 15 nasjonaliteter med opphav utenfor EØS. Av disse ser det ut til at fenomenet med utvandrende barn er størst blant innvandrerbefolkningen fra Somalia, Pakistan og Irak, basert på tall fra 2012.

Den kanskje største bekymringen knyttet til barn som flytter til utlandet, gjelder de som sendes ut alene. I rapporten fremkommer det at 488 barn fra de 15 landene reiste alene i 2010. Tallene fanger imidlertid ikke opp om mor eller far allerede er i mottakerlandet, eller om disse flytter etter på et senere tidspunkt.

Forskerne presenterer tall på stans i barnetrygd for barn som er registrert som bosatt i Norge. Dette kan tyde på at barnet har vært fraværende utenfor landet i mer enn seks måneder, og at dette er grunnen til at barnetrygden er stoppet. De høyeste tallene registrert for barn i skolealder gjaldt pakistanske barn (226), og somaliske barn (979). Det kan imidlertid ikke utelukkes at bortfallet av barnetrygd skyldes andre grunner enn utflytting.

I rapporten fremkommer det gjennom intervjuer med informanter at foreldrenes motivasjon for å sende barna sine til utlandet kan oppsummeres i fire grupper; familieanliggender, skolegang, økt kulturforankring og disiplinering. Oppholdene kjennetegnes ved at de er lite planlagte, og som oftest skjer i forlengelse av et ferieopphold i hjemlandet.

Barnas egne erfaringer med utenlandsopphold er sammensatte. Positive erfaringer som trekkes frem er sterkere forståelse av egen identitet, kultur, språk og bakgrunn som gjør det lettere å være en minoritet i Norge. Likevel vil de færreste av informantene anbefale dette til andre. Negative konsekvenser kan være alvorlige. Barnet må tilpasse seg nytt undervisningsspråk, skolesystem og kulturelle koder. Barn som tvinges til et utenlandsopphold uten familien kan slite med ensomhet, og mange opplever fysiske sanksjoner og stigmatisering som igjen kan føre til orientering mot eksempelvis rus og radikalisering. I ustabile land kan sikkerhetssituasjonen raskt endre seg, og konflikter oppstå som gjør det farlig for barnet å oppholde seg i landet.

Ved returen til norsk skole er det utfordringer for barna. Rektorer ved norske skoler forteller om barn som sliter faglig og sosialt når de kommer tilbake etter lengre opphold i utlandet. Barna virker forvirrede og rotløse. Rektorene er samstemte i at kortere fravær fra skolen også er uheldig for skolegangen. Ofte forlenges skoleferien i begge ender, og gjentatte korte opphold gir til sammen mye fravær. Disse oppholdene er ofte for korte til at barna går på skole eller får noen undervisning i oppholdslandet.