7 Høringsinstansenes syn

Departementet mottok i alt 18 realitetsuttalelser; 11 instanser støtter forslaget helt eller delvis, og 7 instanser går imot forslaget.

Følgende instanser støtter forslaget: UDI, KS, Politidirektoratet, Kripos, UD, Velferdsalliansen EAPN, Parat NAV, Jushjelpa Midt-Norge, Oslo kommune og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Juridisk rådgivning for kvinner støtter forslaget i hovedsak, men er også kritisk til deler av det.

Følgende instanser støtter ikke forslaget: Mira-senteret, Voksne for barn, Jussformidlingen i Bergen, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Jusshjelpa i Nord-Norge og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

UDI støtter forslaget og viser til departementets begrunnelse i høringsnotatet.

Oslo kommune skriver:

«Oslo kommune mener kontinuitet og tilstedeværelse i opplæringen er en vesentlig faktor for integrering og forberedelse for overgangen til videre utdanning og arbeid senere i livet. Oslo kommune støtter departementets forslag om innstramming i retten til barnetrygd under utenlandsopphold.»

Politidirektoratet skriver i sin uttalelse:

«Direktoratet mener det er gode grunner for å stramme inn barnetrygdloven, med sikte på at barn skal få en reell mulighet for integrering, samfunnsdeltakelse og kontinuitet i skolegang. Dette er faktorer som kan få betydning for kriminalitetsbekjempelse i vid forstand.

Politidirektoratet mener at det er vanskelig å si noe om hvilken effekt en innstramning av barnetrygdloven vil gi i sammenheng med de nevnte utlendingsrettslige konsekvensene, utover at det er et ytterligere signal om at utenlandsopphold kan få uheldige konsekvenser for minoritetsfamilier.»

Kripos støtter forslaget og mener det vil kunne få en positiv betydning for barnebortføringer.

UD uttaler at forslaget kan få en positiv effekt for saker som gjelder etterlatte barn i utlandet og andre æresrelaterte saker som dukker opp ved Norges ambassader.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) stiller seg i hovedtrekk bak forslaget, men er kritisk til deler av det:

«JURK kan ikke se noen begrunnelse for at det skal innstrammes også når barna er under skolealder. For kvinner med unge barn for eksempel i fødselspermisjon kan det være aktuelt å besøke slektninger. Dette gjelder både kvinner som har familie i Norge og i utlandet. Det er ikke spesifisert i høringsnotatet hvorfor man ønsker å stramme inn retten til barnetrygd før skolealder.»

KS uttaler:

«Konsekvensen for barn som tas med på lengre utenlandsopphold, er at barna mister undervisningstid i norsk skole. Dette kan være uheldig, særlig for integrering av barn med annet morsmål enn norsk.

En av begrunnelsene for forslaget som er til høring, er at Oslo kommune og Drammen kommune har bedt regjeringen om å vurdere tiltak for å begrense skolefravær og har bl.a. pekt på innstramming i barnetrygdloven som et mulig virkemiddel. Et virkemiddel som har økonomiske konsekvenser for den enkelte familie, kan være et virkemiddel som kan vise seg hensiktsmessig for å få ned skolefraværet i forbindelse med lengre utenlandsopphold.»

Parat NAV støtter forslaget, og skriver:

«Barn som tas med på lengre utenlandsopphold mister undervisningstid i norsk skole. Dette kan være uheldig, særlig for integrering av barn med annet morsmål enn norsk.

Forslaget om å begrense perioden med barnetrygd i utlandet til 3 mnd. støttes av Parat NAV. Kontinuitet i skolen er særdeles viktig for videre skolegang og fremtidig deltagelse i arbeidslivet.»

Flere av høringsinstansene som er negative til forslaget påpeker at departementet har basert forslaget på et svakt tallgrunnlag, og mener tiltaket ikke vil ha noen effekt.

Likestillings- og diskrimineringsombudet uttaler:

«Ombudet er kritisk til at departementet vil iverksette et generelt tiltak overfor en bestemt gruppe når kunnskapsgrunnlaget i høringsnotatet fremstår som mangelfullt, motivene til de foresatte varierer, barnas forutsetninger for å gjennomføre en god skolegang varierer og en del av barna trolig går på skole under utenlandsoppholdet.»

Jussformidlingen i Bergen skriver følgende:

«Bosattvilkåret ble i 2007 strammet inn fra tolv til seks måneder. Effekten av denne innstrammingen er ikke kommentert i høringsforslaget, noe som gjør at Jussformidlingen stiller oss tvilende til hvorvidt den ønskede effekten faktisk vil oppnås med en slik innstramning.»

Videre påpeker flere instanser at forslaget kan slå urimelig ut for barn under skolepliktig alder og for barn med lovlig skolefravær. Jussformidlingen i Bergen spør om den reelle bakgrunnen for forslaget er et ønske om å unngå at familier med tilknytning til utlandet sender sine barn på utenlandsopphold av en viss varighet. I så fall bør dette tas opp direkte i forarbeidene.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet støtter ikke forslaget og uttaler:

«Oppsummert mener IMDi at en innstramming i retten til barnetrygd under utenlandsopphold fra seks måneder til tre måneder ikke vil ha den ønskede effekten å begrense skolefravær og lengre utenlandsopphold, men at andre tiltak heller bør vurderes. En innstramming kan ha en signaleffekt, men dette bør vurderes opp mot økt ressursbruk og økonomiske kostnader.»