6 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo å stramme inn retten til barnetrygd ved utenlandsopphold fra seks måneder til tre måneder. Endringen skal foretas i bosettingsregelen i barnetrygdloven § 4 tredje ledd. Departementet foreslo ingen andre endringer. Dermed medfører forslaget følgende:
Barnet anses ikke lenger som bosatt i Norge ved sammenhengende fravær fra Norge som er ment å vare mer enn tre måneder. Dette medfører tap av barnetrygd fra måneden etter utreise.
De tre månedene regnes som ett sammenhengende utenlandsopphold selv når barnet i løpet av utenlandsoppholdet har kortvarige opphold (besøk, ferier o.l.) i Norge, uten at oppholdet i utlandet er endelig avsluttet.
Om det på forhånd er usikkert om utenlandsoppholdet skal vare i mer enn tre måneder, opphører retten til barnetrygd fra og med måneden etter utreise. Om oppholdet likevel blir kortere, kan barnetrygden etterbetales.
Departementet mente det ville være uhensiktsmessig å stramme inn regelen om sammenlegging av perioder. Denne bestemmelsen innebærer at retten til barnetrygd faller bort hvis barnet skal oppholde seg i utlandet i flere korte perioder som til sammen utgjør mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år, se punkt 2. 1 a foran. Det vil si at man i praksis oppholder seg mer i utlandet enn i Norge over en toårsperiode. En innstramming ville kunne slå uheldig ut for vanlig ferieavvikling i utlandet, og det ble derfor ikke foreslått endringer i sammenleggingsregelen. Departementet ønsket også å opprettholde dagens unntaksregler.
Høringsforslaget vil berøre barnefamilier som velger å reise på ferie i utlandet i mer enn tre måneder sammenhengende. Det er ikke mulig å fastslå hvor stor gruppe dette er.