3 Nærmere om innholdet i forordning (EU) nr. 377/2014

Forordning (EU) nr. 377/2014 etablerer Copernicus og regulerer organisering og drift av programmet i perioden 2014–2020. Forordningen inneholder formålserklæring og regler for gjennomføringen av programmet, herunder styringsstruktur, hvilke tjenester som skal utvikles innenfor programmet, anskaffelsesregelverk, sikkerhetsbestemmelser, føringer for data- og informasjonspolitikk og regler for internasjonalt samarbeid og tredjelandsdeltakelse.

Artikkel 2 i forordningen definerer Copernicus som et brukerdrevet program under sivil kontroll. Programmet vil bestå av tre hoveddeler: en tjenestedel, en rombasert infrastrukturdel og en del bestående av luft-, hav- og bakkebasert infrastruktur.

Artikkel 3 inneholder definisjoner av begrepene som brukes i forordningen, bl.a. dedikerte satellitter, bidragende satellitter, ulike typer data og brukere.

Artikkel 4 fastsetter at Copernicus skal bidra til oppnåelsen av følgende målsettinger:

• Jordobservasjon til støtte for miljøvern, samfunnssikkerhet og sivil beredskap

• Støtte opp under EUs mål om smart, bærekraftig og inkluderende vekst

• Legge til rette for en konkurransedyktig europeisk rom- og tjenesteindustri

• Sikre Europa uavhengig tilgang til geoinformasjon som grunnlag for beslutningsprosesser og operative aktiviteter

• Støtte opp under globale initiativer som den globale jordobservasjonstjenesten GEOSS

Artikkel 5 definerer spesifikasjoner for tjenestedelen av Copernicus. Tjenestedelen vil ha følgende tematiske hovedinndeling:

• Atmosfære

• Marint miljø

• Land

• Klimaendringer

• Katastrofehåndtering

• Samfunnssikkerhet

Artikkel 6 definerer spesifikasjoner for den rombaserte infrastrukturdelen til programmet. Romkomponenten i Copernicus består av dedikerte satellitter og data fra bidragende satellitter.

Artikkel 7 definerer spesifikasjoner for programmets luft-, hav- og bakkebaserte infrastruktur.

Artikkel 8 regulerer programmets finansieringsramme. Det fastsettes en total bevilgning for perioden 2014-2020 på 4,3 mrd. euro. Av dette avsettes 897,4 mill. euro til tjenestedelen og til luft-, hav- og bakkebasert infrastruktur, mens 3,4 mrd. euro avsettes til rominfrastruktur.

Artiklene 9 til 13 regulerer programmets styringsstruktur. Det overordnede ansvaret for programmet legges til Europakommisjonen. Mye av den praktiske gjennomføringen skal imidlertid settes ut til andre aktører. Den europeiske romorganisasjonen ESA er gjennom en delegeringsavtale gitt ansvar for teknisk gjennomføring av den rombaserte infrastrukturdelen. Det er også inngått en delegeringsavtale med den europeiske værsatellittorganisasjonen EUMETSAT. For tjenestedelen fastsettes det at Europakommisjonen kan delegere oppgaver til relevante europeiske organ som EEA, FRONTEX, EMSA, SATCEN og ECMWF, eller til sammenslutninger av nasjonale forvaltningsorganer. Europakommisjonen skal samarbeide med nasjonale myndigheter med sikte på å oppnå best mulig distribusjon og bruk av data fra Copernicus.

Artiklene 15 til 22 omhandler offentlige innkjøp og fastsetter bl.a. at EUs finansforordning får anvendelse på Copernicus samt andre bestemmelser om programmets anskaffelsespolitikk.

Artikkel 23 til 25 inneholder bestemmelser om Copernicus’ data- og informasjonspolitikk. Det fastslås at data innenfor visse begrensninger skal gjøres gratis og åpent tilgjengelig.

Artikkel 26 fastsetter regler for internasjonalt samarbeid. Det fastslås at det kan inngås avtale om deltakelse for EFTA-statene, kandidatstater, Sveits og øvrige tredjestater.

Artikkel 27 inneholder bestemmelser om kontroll og revisjon. Artikkel 28 regulerer eierskap til satellitter og andre elementer utviklet under programmet. EU skal være eier av alle materielle og immaterielle eiendeler som skapes eller utvikles under Copernicus. Artiklene 29 til 31 regulerer ulike forhold knyttet til styringen av programmet. Det fastslås at Europakommisjonen skal assisteres av en komité (Copernicus-komiteen). I sikkerhetsrelaterte saker møter Copernicus-komiteen i form av et eget sikkerhetsutvalg. Videre skal det opprettes en arbeidsgruppe som skal rådgi Copernicus-komiteen om forhold knyttet til brukerbehov. Artikkel 32 fastslår at det i 2017 skal gjennomføres en evaluering av Copernicus, spesielt knyttet til programmets datapolitikk og styring.

Artikkel 33 opphever forordning (EU) nr. 911/2010.