7 Vurdering

Norge har store brukerinteresser knyttet til Copernicus-programmet. Data fra programmet vil få sentral betydning for blant annet havovervåking, miljø- og klimaovervåking, fiskeriovervåking og overvåking av ras og skred. Store hav- og landområder, og næringsinteresser knyttet til naturressursutnyttelse og maritim transport, gjør Norge til et land som har særlig stor nytte av slik overvåking, ikke minst i nordområdene. Norsk bidrag til Copernicus vurderes å ha stor betydning for miljø- og klimapolitikken og som operativt verktøy for katastrofehåndtering.

Deltakelse i Copernicus gir Norge adgang til å møte i programmets styrende og rådgivende organer. Dette gir mulighet til å påvirke programmets utforming, slik at det i større grad enn det som ellers hadde vært tilfelle dekker særlige norske brukerbehov. Norge har i programmets innledende driftsfase fått gjennomslag for bedre dekning i de norske nordområdene enn det som opprinnelig var planlagt. Norsk deltakelse er også en forutsetning for at norske bedrifter og forskningsinstitusjoner skal kunne få konkurrere om kontrakter til utbyggingen og driften av Copernicus. Norske leverandører har frem til utgangen av 2013 vunnet kontrakter for rundt 56,6 mill. euro til utviklingen av programmet. Til sammenligning var det totale norske programbidraget i perioden 43,4 mill. euro. Anslått kontraktspotensial for norske aktører for 2014–2020 ligger på i overkant av én mrd. kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 377/2014 om opprettelse av Copernicus-programmet. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.