11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Generelt om arbeidsgruppens vurdering

En interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av Barne- og familiedepartementet, fikk etter høringsrunden i oppdrag av regjeringen å utrede de økonomiske og administrative konsekvenser ved lovendringene, se nærmere omtale i punkt 2.4. Bakgrunnen for arbeidet var et behov for en grundig gjennomgang av lovforslagenes økonomiske og administrative konsekvenser for namsmennene og Nav-kontorene. Arbeidet med utredningen ga noen utfordringer, da etatenes saksbehandlingssystem ikke gir tilstrekkelig datagrunnlag om omfanget av ulike sakstyper, tidsbruk, saksbehandlingstid mv. Arbeidsgruppen benyttet hovedsakelig tall fra Brønnøysundregistrene og rapporter fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO som grunnlag for sine beregninger. Arbeidsgruppen har vært enige i forutsetningene for beregningene. Økonomiske beregninger som ble utarbeidet i forbindelse med arbeidet, har vært grunnlaget for departementets konkrete vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene, jf. punkt 6 til 10.

Lovforslagene som fremmes i proposisjonen her er færre enn endringsforslagene som arbeidsgruppen utredet. Omfattende forslag om forenkling av behandlingen av endringssaker og styrking av ansvaret for oppfølgingen av skyldnerne, er to av flere forslag som departementet ikke har gått videre med nå. Forslagene som fremmes gir heller ikke behov for økte IKT-ressurser. Konsekvensene vil etter dette være mindre enn det arbeidsgruppen la til grunn i sin vurdering.

Departementet vil nedenfor ta for seg de samlede konsekvensene for berørte parter ved endringer i gjeldsordningsloven.

11.2 Namsmannen

Departementets vurdering er at forslagene om bortfall av egenforsøk og oppmyking av gjeldsordning mer enn én gang, vil kreve mer ressurser enn i dag. Det vil derimot være begrenset hvor mye den konkrete tidsbruken vil øke, se punkt 5.7.5 og 7.8.5. Departementet viser til at forslag som medfører merkostnader, må sees i sammenheng med øvrige forslag som vil gi namsmannen besparelser. Effekten av en preklusjonsregel vil vises ved en vesentlig nedgang i endringssaker, se punkt 7.7. Dette innebærer betydelige besparelser for namsmannen i løpet av kort tid. Forslag om kortere gjeldsordningsperioder ved sosiale forhold vil ha stor betydning for sosialt utsatte skyldnere, men vil også redusere namsmannens arbeidsbelastning. Kortere perioder i disse sakene vil redusere behovet for arbeid med endringer, oppfølging og veiledning under gjeldsordningen, se punkt 9.7.2. Potensialet for besparelser ved bortfall av regler om tilsidesettelse av gjeldsordninger er derimot begrenset, men slike saker vil til gjengjeld bortfalle i sin helhet, se punkt 10.5.2. Overordnet viser beregningene at besparelsene vil overstige de samlede kostnadene. Det er likevel ikke mulig å vite endringenes betydning for søknadsmengden før loven har fått virke.

Søknadsmengden påvirkes i stor grad av samfunnsøkonomiske forhold. Antallet søknader om gjeldsforhandlinger har gått ned siden 2021, se punkt 3.1.5.

Dagens økonomiske situasjon med høy boligrente og prisøkninger på en rekke nødvendighetsvarer kan føre til at flere vil søke om gjeldsordning dersom situasjonen vedvarer eller forverres, f.eks. ved et fall i boligmarkedet. Dette kan sette namsmannens ressurssituasjon under press på nytt. På den andre siden vil namsmannen være bedre rustet til å møte fremtidige skyldnergrupper med forslag til effektivisering og forenkling som fremmes i proposisjonen her.

11.3 Nav-kontoret

Forslag om bortfall av kravet til egenforsøk er først og fremst ment som et ressurs- og tidsbesparende tiltak for Nav-kontor og skyldnere.

Arbeidsgruppen konkluderte med at besparelsene for Nav-kontorene ikke synes å være like store som antatt i høringsnotatet. Det var ikke mulig å innhente tilstrekkelig datagrunnlag for å kunne anslå hvor mange egenforsøk som ble utarbeidet på landsbasis.

Departementet viser til at egenforsøk ikke lenger synes å være vanlig eller nødvendig å sende ut dersom skyldner ellers kvalifiserer for en gjeldsordning. Departementet har dermed lagt til grunn at det ikke vil gi besparelser for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen, men forslaget vil ha lokale effekter for de Nav-kontor som fremdeles utarbeider slike forslag. Oppfølging av skyldnere under gjeldsordningsperioden må sies å være en naturlig oppgave for de fleste økonomiske rådgivere, jf. funn i SIFO-rapport nr. 9/2020. Oppfølgingsansvaret vil reduseres ved forslaget om kortere gjeldsordningsperiode for visse grupper, og vil gi fremtidige ressursbesparelser for Nav-kontor. Departementet legger etter dette til grunn at forslagene ikke vil føre til økonomiske eller administrative konsekvenser for Nav-kontor.

11.4 Tingretten

En oppmyking av regelen om gjeldsordning mer enn én gang, vil sannsynligvis føre til at flere saker blir oversendt tingretten for å vurdere om kravet til åpning er oppfylt. På den annen side vil forslag om reduksjon av gjeldsordningsperiodens lengde ved sosiale forhold bidra til færre saker om opphevelse. Slike saker er svært tid- og ressurskrevende også for domstolen. I tillegg pålegges ofte namsmannen ekstraarbeid av domstolen, for eksempel til å beregne skyldnerens mislighold eller yte annen nødvendig bistand for å opplyse saken.

Departementet legger til grunn at det ikke er behov for økte ressurser til domstolene som følge av endringene.

11.5 Skyldnerne

For skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer, forventes forslagene å gi bedre muligheter til å komme seg ut av gjeldsproblemene og få en ny start. Personer som har behov for gjeldsordning, trenger ikke gjøre et eget forsøk på å få en avtale med sine kreditorer før de søker, og de slipper ventetid og lang saksbehandlingstid ved Nav-kontoret for å få hjelp til dette. Samtidig vil retten til å søke om økonomisk råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 være som før.

Departementet antar at for noen vil terskelen for å søke gjeldsordning bli noe lavere. Dette kan resultere i at flere søker, og at andelen avslag vil øke dersom skyldneren ellers ikke oppfyller vilkårene til en gjeldsordning.

Skal unødige søknader til namsmannen begrenses, mener departementet det er nødvendig med god informasjon, både om hva som skal til for å få en gjeldsordning og om muligheten til å få bistand med økonomiske problemer i den kommunale rådgivningstjenesten. Å bedre informasjonen på namsmannens nettsider vil være et samfunnsøkonomisk nyttig tiltak, og må kunne løses uten at tildeling av større ressurser er nødvendig.

11.6 Offentlige og private kreditorer

Preklusjonsregelen vil ikke medføre andre økonomiske eller administrative konsekvenser enn det som allerede følger etter gjeldende rett. Enkelte finansforetak og selskaper som driver inkassovirksomhet må innskjerpe sine rutiner for melding av krav ved åpning av gjeldsforhandlinger, for at kravene ikke skal prekluderes. Dersom et inkassoforetak ikke anmelder kreditors krav rettidig, vil et erstatningsansvar kunne rettes mot foretaket. Det følger av inkassoloven at inkassator plikter å stille sikkerhet for erstatningsansvar som pådras overfor kreditor.

Forslaget om en oppmyking av gjeldsordningsperiodens lengde innebærer at innbetaling av dividende blir noe mindre enn etter gjeldende rett. Departementet anslo en nedgang i dividenden på ca. 300 millioner kroner dersom hovedregelen ble endret fra fem til tre år, dvs. at alle gjeldsordningene (ca. 2 500 årlig) ble forkortet med to år, se punkt 9.7.3. Departementet har opprettholdt hovedregelen på fem år, men åpner for kortere perioder enn fem år der det foreligger sosiale forhold som er særlig belastende for skyldneren. Det er vanskelig å anslå hvor mange gjeldsordninger dette vil utgjøre årlig, herunder betydningen for innbetaling av dividenden, før endringen har fått virket over tid. Det er grunn til å tro at sosialt utsatte skyldnere gjennomgående har lavere dividende å utbetale til kreditorene. Departementet mener hensynet til kreditorenes rett til oppgjør er viktig, men har lagt avgjørende vekt på at den sosiale og økonomiske belastningen for enkelte skyldnere må bli lettere. Samtidig vil en kortere periode for denne gruppen sannsynligvis føre til at færre misligholder sine forpliktelser, og flere vil gjennomføre ordningen etter planen. Kreditor kan kompenseres med en lengre betjeningstid der ordningen virker urimelig for medforpliktet skyldner, eller skyldner får beholde bolig mv.