7 Krav til gjeldsordning mer enn én gang

7.1 Gjeldende rett

Bestemmelsen i gjeldsordningsloven (gol.) § 1-4 tredje ledd lyder:

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne forhold tilsier det.

Hovedregelen er at en person bare kan få gjeldsordning én gang. Unntak fra hovedregelen følger i annet punktum. Etter ordlyden er det en snever adgang for å gjøre unntak. For at regelen skal komme til anvendelse, må det foreligge «særegne forhold» ved skyldneren. I denne vurderingen kan flere omstendigheter trekkes inn, for eksempel skyldnerens helseproblemer. Dersom skyldneren kan lastes for den situasjonen som har oppstått, kan det vanskelig foreligge særegne forhold. Etter teori og praksis må skyldneren ha kommet i en spesiell, men unnskyldelig situasjon for å få gjeldsordning på nytt. Adgangen til gjeldsordning mer enn én gang åpnes etter ordlyden ikke for skyldnere som rammes av en fremtidig generell gjeldskrise, med mindre de individuelle forhold er særegne.

Med uttrykket «oppnådd gjeldsordning» menes det at skyldneren må ha fått i stand en gjeldsordning. Det er ikke et krav om at gjeldsordningen faktisk er fullført. Selv om ordningen har blitt opphevet underveis, vil skyldneren anses å ha «oppnådd gjeldsordning».

7.2 Bakgrunnen for regelen

Opprinnelig var det et absolutt forbud mot mer enn én gjeldsordning. Regelen var nedfelt i lovens økonomiske vilkår i § 1-3 første ledd annet punktum. Bakgrunnen for forbudet ble ikke omtalt i forarbeidene, men hensynet til den alminnelige rettsfølelse kan ha vært avgjørende. Gjeldsordning for annen gang kan lett oppfattes som støtende i seg selv. Hensynet til skyldnerens motivasjon til å overholde og gjennomføre ordningen kan også ha vært medvirkende.

Unntaksregelen kom inn i loven i 2003 i forbindelse med revisjon av gjeldsordningsloven. Behovet for oppmyking av regelen var først og fremst at det ble avdekket at det var gjeldsordninger som ble opphevet uten at skyldner i særlig grad kunne klandres for de forholdene som lå til grunn for opphevelsen. Enkelte hadde også uforskyldt kommet i nye vanskeligheter etter en fullført gjeldsordning. Det fremsto som urimelig at en skyldner ikke skulle få en ny sjanse i disse tilfellene, og den absolutte regelen ble ansett å være for streng.

Det er av betydning for forståelsen av unntaksregelen, å kjenne til Stortingets finanskomités endringer i departementets opprinnelige forslag. Departementet foreslo å oppheve forbudet i § 1-3, og i stedet innføre en snever unntaksregel der vurderingen av to konkrete tilfeller skulle inngå som en del av støtendevurderingen, nemlig opphevelse etter uteglemte krav eller mislighold fra medskyldner. Komitéens flertall fremmet et forslag som gikk lenger enn departementets forslag. Komiteen begrunnet dette slik:

«Komiteen viser til at gjeldende regler ikke gir adgang til å oppnå gjeldsordning mer enn en gang. Komiteen er enig i at dette bør være den store hovedregel, men er også enig med Regjeringen i at regelen bør mykes noe opp.

Komiteens flertall (…) mener imidlertid at Regjeringens forslag til § 1-4 tredje ledd gir en for streng avgrensning. Flertallet viser til uttalelser fra høringsinstansene og mener at adgangen ikke bør avgrenses til spesielt oppregnede tilfeller, men heller utformes som en generell, men snever unntaksregel. Flertallet viser til at det kan forekomme andre situasjoner enn de som er uttrykkelig nevnt i lovforslaget, der det kan være urimelig å nekte gjeldsordning for annen gang. Flertallet slutter seg til uttalelsen fra høringsuttalelsene om at adgangen bør være åpen bare i særegne tilfeller, og at dette vanskelig kan være tilfelle der skyldneren selv kan lastes for de situasjoner som har oppstått. En skyldner som har fått opphevet gjeldsordningen uten at han kan lastes for det, må likevel ha en mulighet til ny gjeldsordning. Flertallet peker f.eks. på faren for nye gjeldskriser hvis det skulle bli større arbeidsledighet og synkende boligpriser. Mange tidligere gjeldsoffer som er ferdige med sin gjeldsordning kan ha skaffet seg bolig med høy belåning, da de måtte begynne på bar bakke. Disse vil bli svært sårbare for en ledighetskrise. En gjeldsordning vil i noen tilfeller kunne være den beste løsning for kreditorer, skyldneren og samfunnet. Flertallet vil derfor be om at departementet følger med på denne utviklingen og eventuelt kommer tilbake til Stortinget med forslag om ytterligere oppmyking av regelen om at gjeldsordning bare kan oppnås en gang.»

Stortingsflertallets begrunnelse, med henvisning til fremtidige gjeldskriser og hensynet til skyldner, anses relevant i vurderingen av en oppmyking av dagens bestemmelse.

7.3 Utviklingen i rettspraksis

Domstolene har stort sett ført en streng praksis på området. Selv etter at unntaksregelen ble innført i 2003, viser rettspraksis at det klare utgangspunkt er at det ikke åpnes gjeldsforhandling på nytt, dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven. Ved vurderingen av «særegne forhold» har domstolene lagt til grunn at det skal legges vekt på de samme momentene som er relevante ved vurdering av om en gjeldsordning vil virke støtende. I svært mange saker vil det finnes elementer av klanderverdige forhold hos skyldneren, f.eks. manglende informasjon om endrede inntektsforhold eller mislighold av innbetalinger til kreditorene. Dette betyr at de aller fleste vil være avskåret fra å oppnå gjeldsordning mer enn én gang.

Sykdom påberopes ofte som årsaken til den manglende etterlevelsen av den tidligere gjeldsordningen. Lagmannsrettspraksis har vært noe sprikende om betydningen av skyldnerens helsemessige situasjon, dersom sykdomstilstanden var kjent ved forrige gjeldsordning, se LB-2021-41467 og LA-2006-75271, der det ikke ble åpnet for ny gjeldsforhandling. Motsetningsvis ble en forverring av skyldners helsemessige og økonomiske situasjon siden forrige gjeldsordning vektlagt i LG-2013-85914 og LE-2010-1370161, selv om skyldner grovt hadde tilsidesatt sine forpliktelser.

Rettspraksis viser også at det skal ha gått en lang periode fra tidligere gjeldsordning er avsluttet, før tidsmomentet gjør seg gjeldende. I nevnte sak LB-2021-41467, hadde skyldners tidligere gjeldsordning blitt opphevet på grunn av manglende informasjon om inntektsøkning til sine kreditorer. Skyldner søkte etter 8 år om gjeldsordning på nytt. Lagmannsretten la avgjørende vekt på at den tidligere gjeldsordningen ble opphevet på grunn av klanderverdige forhold. At skyldners helseproblemer og økonomiske situasjon var vesentlig forverret siden første gjeldsordning, og at det var gått en del år siden forrige gjeldsordning, var etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelig til å åpne for annen gangs gjeldsordning.

Ved opphevelse, kan årsaken skyldes saksforhold som ikke kom frem ved behandling av saken, se bl.a. flertallets uttalelse i LG-2021-103167. Liten veiledning fra namsmyndigheten og dårlig forståelse av ordningens vilkår kan også medvirke til manglende etterlevelse av ordningen, se saksforhold i begjæringer om opphevelse i LE-2017-61038 og LB-2019-132431. Hvorvidt manglende veiledning får betydning for vurdering av åpning, kan også variere. I sak TSOFT-2017-22229 fant tingretten at skyldnerens klanderverdige forhold ble avdempet av manglende veiledning av namsmannen, til forskjell fra sak LB-2004-73352, der skyldner ble nektet ny gjeldsordning selv om namsmannen bekreftet manglende veiledning, og mente skyldner ikke kunne bebreides i nevneverdig grad for manglende etterlevelse av den tidligere gjeldsordningen.

Namsmannens kompetanse til å åpne for gjeldsforhandlinger følger av gol. § 3-1 fjerde ledd. Kravet er at det må være «åpenbart» at vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 er oppfylt. Vilkårene for å få åpnet gjeldsforhandling etter § 1-4 tredje ledd er tolket såpass strengt, at vilkåret for å åpne for gjeldsforhandling mer enn én gang som hovedregel ikke anses «åpenbart» oppfylt. Dersom namsmannen ikke avslår saken, vil den normalt oversendes tingretten til avgjørelse. Namsmyndighetenes strenge praksis gjenspeiler seg da også ved en høy andel avslag for søknader om gjeldsordning for annen gang.

I en undersøkelse om avslag på gjeldsordninger gir SIFO et visst innblikk i namsmannens vurderinger (SIFO, rapport 1/2020). I ett av avslagsbrevene som rapporten gjengir, begrunnes namsmannens avslag slik:

«Har skyldneren ikke klart å opprettholde kontrollen over sin økonomi, men på ny kommet i alvorlige gjeldsproblemer, vil det virke støtende å åpne for gjeldsforhandlinger for annen gang. Det forhold at man for eksempel på grunn av sykdom eller alder har et stort behov for en ny gjeldsordning, tillegges normalt ikke avgjørende vekt ved vurderingen av om det kan åpnes gjeldsforhandlinger for annen gang. Du fikk stadfestet tvungen gjeldsordning i 19xx … Gjelden stammet fra avsluttet næringsvirksomhet. Fordi du har oppnådd gjeldsordning tidligere, kan det følgelig ikke åpnes gjeldsforhandling for deg …».

7.4 Statistikk og forskning

Det føres ikke statistikk over hvor mange personer som får åpnet for gjeldsforhandlinger mer enn én gang. Det er dermed vanskelig å vite sikkert hvor mange saker som blir behandlet av tingrettene, siden flere underrettsavgjørelser ikke ligger tilgjengelig på Lovdata.

I forbindelse med lovarbeidet, har departementet innhentet en oversikt av annengangs søknader i Oslo for årene 2018 og 2019. I 2018 mottok Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum 22 slike søknader. Av disse ble 14 avslått av namsmannen selv og 8 ble videresendt til retten for vurdering. Retten åpnet gjeldsforhandlinger i 3 av sakene. I 2019 mottok namsfogden 19 søknader, hvorav 15 ble avslått og 4 videresendt til retten. Retten åpnet gjeldsforhandling i 2 av sakene. Resultatet viser at få skyldnere innvilges gjeldsordning mer enn én gang, selv om behovet for en ny ordning må antas å være stort for den enkelte.

Tall fra SIFO viser videre at avslag på annengangs gjeldsordning opptrer i kun 4 prosent av alle avslagene ved de to embetene de undersøkte, deriblant landets største namsfogdembete i Oslo, Asker og Bærum (SIFO, rapport 1/2020 side 14).

SIFO vurderte resultatene fra sin analyse av avslagsgrunnene opp mot forslagene til forbedringer av gjeldsordningsloven. De uttalte følgende om forslag til endringer i vilkåret om gjeldsordning mer enn én gang:

«Det kan fort virke støtende å få gjeldsordning flere ganger. Derfor har hovedregelen helt fra loven kom i 1994 vært at man bare kan få en slik løsning én gang i livet. Det har riktignok eksistert en mulighet for annengangs gjeldsordning dersom det foreligger ‘… særegne forhold’ (Gjeldsordningsloven § 1-4). Men denne adgangen er snever. Skyldneren må ha kommet i en eksepsjonell, ‘… unnskyldelig situasjon’ uavhengig av årsakene til den første gjeldsordningen, eksempelvis helseproblemer, vold og svindel. Man skal også ha lært noe om økonomisk kontroll av den første ordningen — man ikke bare fortsette i samme uheldige spor som før man fikk åpnet gjeldsordning første gang. I vårt materiale har vi sett at fire prosent av søknadene i 2019 endte med avslag pga. at man har hatt gjeldsordning tidligere.

På den annen side lever vi i et samfunn hvor mye av velferden er lånefinansiert og basert på ulike abonnementsordninger. Husholdenes økonomiske rammebetingelser endrer seg også raskt, og det er forholdsvis lett å trå feil. Alternativet til annengangs gjeldsordning er ofte et livslangt økonomisk uføre, noe som verken gagner skyldneren selv, kreditorene eller samfunnet som sådan. Bestemmelsen om at man bare kan få gjeldsordning én gang ble myket opp i lovrevisjonen i 2002 da det ble åpnet for adgang under ‘særegne forhold’, og høringsnotatet foreslår en ytterligere oppmyking i 2022. Men det har satt seg en streng praksis i forhold til skyldnere som har hatt gjeldsordning fra før. Skal man få til en oppmyking er det trolig nødvendig med en presisjon av hva som faller inn under ‘særegne forhold’, slik ett av forslagene i høringsnotatet går ut på.»

7.5 Svensk rett

Etter svensk rett kan skyldnere få gjeldsordning mer enn én gang. Etter skuldsaneringslagen § 10 kreves det «särskilda skäl» for at skyldneren skal få gjeldsordning på nytt. I vurderingen legges det vekt på om skyldnerens forutsetninger for å bli gjeldfri har endret seg. Det skal også legges vekt på omstendighetene som førte til at personen pådro seg ny gjeld. Hvis skyldneren ikke fullførte den forrige gjeldsordningen, blir det også vurdert hvorfor vedkommende mislyktes med dette.

7.6 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo en oppmyking av adgangen til å få gjeldsordning flere ganger på bakgrunn av at praktiseringen av dagens regel er for streng.

Departementet ba om høringsinstansenes syn på følgende forslag:

Forslag 1: Tidligere gjeldsordning gjøres til ett av flere relevante momenter i støtendevurderingen. Utgangspunktet om at en gjeldsordning bare skal oppnås en gang vil dermed kunne fravikes i noe større utstrekning.

Alternativ til forslag 1: Vurderingen av om det foreligger «særlige forhold» som tilsier en ny gjeldsordning, presiseres med sikte på å myke opp praksis og sikre en mer enhetlig etterlevelse.

Departementet foreslo også at forslag kunne kombineres med andre regler, for eksempel en karantenetid på ett eller tre år før skyldner kan søke om ny gjeldsordning.

7.7 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstanser ser behov for en oppmyking av regelverket, og fordeler seg omtrent likt i valget av forslag 1 eller alternativ til forslag 1.

Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum begrunner sitt standpunkt om å tillate gjeldsordning for skyldnere i større grad enn det som praktiseres etter dagens regel slik:

«Namsfogden erfarer at enkelte kan komme i alvorlige gjeldsproblemer flere ganger i løpet av livet og følgelig har et behov for gjeldsordning mer enn én gang. Det kan derfor være gode grunner til at enkelte bør kunne oppnå gjeldsordning på ny, selv om forholdene ikke er å anse som ‘særegne’, slik gjeldende rett begrenser adgangen i dag. Alternativet til en gjeldsordning, er et livslangt økonomisk uføre for skyldner, og dette vil neppe kreditorene eller samfunnet for øvrig være tjent med.»

Spillavhengighet Norge og Gatejuristen er to av flere som mener man bør vurdere en kombinasjon av de skisserte løsninger, mens Statsforvalterne i Oslo og Viken mener forslaget ikke går langt nok i lemping av reglene.

Vest politidistrikt mener at ved å innføre tidligere gjeldsordning som et moment i helhetsvurderingen, vil man snu måten vurderingen gjøres, slik at det er avslaget som må begrunnes og ikke åpning av gjeldsforhandling, slik dagens praksis er.

Finans Norge er imot å lempe på mulighetene for å få gjeldsordning mer enn en gang, og viser til regelens preventive effekt. Finanstilsynet antar derimot at forslaget kan bidra til å skjerpe utlånernes kredittvurderinger.

Innlandet politidistrikt ønsker primært at bestemmelsen ikke mykes opp, da sakene vurderes av en dommer i dag. Hvis vilkåret skal mykes opp, ønskes en presisering av «særlige forhold». Hvis det legges til den generelle støtendevurderingen, er politidistriktet redd for ulik praktisering. Politidistriktet peker også på at vilkåret for namsmannens åpningskompetanse uansett ikke vil være åpenbart oppfylt etter § 3-1.

Politidirektoratet støtter departementets forslag om å legge vurdering av om søker skal få gjeldsordning for mer enn én gang til støtende-vurderingen. Det forutsetter at regelverket i større grad vil gi eksempler på hvilke årsaker som kvalifiserer/ikke kvalifiserer til dette. Det mener også at det er viktig å ha med seg at jo flere skjønnsmessige vurderinger som skal tas underveis i prosessen, jo vanskeligere vil det bli å møte krav til digitalisering i neste omgang. Det kommer slike søknader i dag også, men nåløyet for å få det er svært trangt og det er tingretten som gjør denne vurderingen. Det vil kunne være vanskelige vurderinger, som vil innebære økt kompetansebehov hos mange namsmenn. Det mener også at forslaget med stor grad av sikkerhet vil føre til en økning av antall saker og dermed medføre merarbeid hos namsmannen.

7.8 Departementets vurderinger

7.8.1 Innledning

Det er stor støtte for en oppmyking av regelverket hos høringsinstansene, slik at adgangen til å få gjeldsordning flere ganger blir enklere. Hovedargumentet mot å gjøre tidligere gjeldsordninger til ett av flere momenter i støtendevurderingen er at det er uklart hvordan en skal foreta vurderingen, og at praksis vil bli ulik. Hovedargumentet mot å velge en presisering av «særegne forhold» er at det ikke i like stor grad vil føre til den oppmykingen som er ønskelig. Fra kreditorenes hold er regelens preventive effekt trukket frem som et viktig hensyn som fortsatt bør ivaretas.

Departementet mener det er viktig å opprettholde en forståelse av at en gjeldsordning ikke skal være en lettvint løsning. En gjeldsordning skal være siste utvei når andre tiltak ikke har nyttet. Samtidig er det ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt at terskelen for å få en gjeldsordning flere ganger er urimelig høy. At økonomiske problemer over tid har negativ påvirkning på fysisk og psykisk helse er godt dokumentert, og dette er uløselig knyttet til belastninger på det offentlige hjelpeapparatet.

7.8.2 Alternativer for å gjøre det enklere å oppnå gjeldsordning mer enn én gang

Ved vurderingen av de «særegne forhold» er det i rettspraksis ofte lagt vekt på de samme momentene som ved vurdering av om en gjeldsordning vil virke støtende. Tross oppmykingen ved revisjonen i 2002, blir det i stor grad lagt avgjørende vekt på at skyldneren tidligere har hatt gjeldsordning.

En beskrivelse av hvilke tilfeller som faller innenfor unntaksregelen synes mindre egnet til formålet, og kan utilsiktet avgrense mot andre aktuelle situasjoner som kan forekomme. Departementet slutter seg til synet fra høringsinstanser som mener en presisering av «særegne forhold» trolig ikke vil føre til den oppmyking som er ønskelig.

Departementet har også vurdert om en kombinasjon av forslagene er hensiktsmessig. Det har imidlertid vist seg vanskelig å finne en formulering med særlig presisjon på dette punktet. Også her må det uansett foretas et konkret og individuelt skjønn. Departementet har etter dette vurdert om det er behov for å opprettholde et forbud slik det er utformet i dag. Sett hen til Finanskomiteens uttalelser, tilsier erfaringer med bestemmelsen, i tillegg til endrede samfunnsmessige forhold, at ytterligere grep bør tas for å oppmyke bestemmelsen.

Departementet har etter dette kommet til at det bør åpnes noe større adgang til å oppnå gjeldsordning for annen gang og at det ikke bør kreves «særegne forhold». Det bør etter departementets mening likevel være noen særlige vilkår for de som har hatt gjeldsordning tidligere. Det bør også gjøres et skille mellom tilfeller hvor den første ordningen er opphevet, og tilfeller hvor den er fullført, slik at skyldneren har fått slettet eller redusert gjeld, se punkt 7.8.3 og 7.8.4 nedenfor.

Det bør, etter departementets mening, være noe lettere å oppnå gjeldsordning for annen gang, dersom den første gjeldsordningen ble opphevet og ikke førte frem til noen lettelser i gjeldsbyrden. Det vil da normalt heller ikke være noe tema hvorfor skyldneren har kommet i vanskeligheter på nytt, siden ingen gjeld er blitt slettet. Men det bør i disse tilfellene rettes oppmerksomhet mot hva som var årsaken til at den første gjeldsordningen ble opphevet og om forholdene har forandret seg, slik at det fremstår som sannsynlig at skyldneren vil kunne gjennomføre den nye gjeldsordningen.

Dersom den første gjeldsordningen ble fullført antar departementet at det bør gå en tid før gjeldsordning kan søkes på nytt, med mindre det foreligger spesielle forhold som tilsier at gjeldsordning bør komme i stand raskere enn dette, for eksempel alvorlig sykdom eller særlig høy alder. Det bør også kunne trekkes inn i den alminnelige støtendevurderingen at skyldneren har hatt gjeldsordning tidligere.

7.8.3 Ny søknad etter opphevet gjeldsordning

Konsekvensene av en opphevet gjeldsordning er at all gjeld gjenoppstår. Der skyldnerens helsemessige situasjon var en del av utfordringsbildet ved den tidligere gjeldsordningen, kan den økonomiske og helsemessige situasjonen lett være vesentlig forverret ved søknad for annen gang. Selv om partene skal bli hørt ved en opphevelsessak, vil det ikke alltid bli avholdt rettsmøte der skyldner kan møte og gi sin forklaring. Rettspraksis viser at omstendigheter av betydning for saken ofte ikke kommer frem under en slik prosess, og skyldneren evner tidvis ikke å dokumentere årsakssammenhengen mellom sykdom og manglende etterlevelse av ordningen. Lignende forhold som kan velte en gjeldsordning, er rusproblemer og spillavhengighet dersom skyldner ikke hadde fått bukt med problemene da gjeldsordningen startet.

Der skyldnerens psykiske problemer kan settes i sammenheng med en manglende evne til å håndtere sin personlige økonomi over tid, kan det synes formålsløst å åpne for gjeldsforhandlinger på nytt. Ved manglende evne til å håndtere sin gjeld, kan oppfølging av kommunens økonomiske rådgivere eller verge være avgjørende for at skyldneren klarer å gjennomføre en ny gjeldsordning. Har skyldneren fått kontroll på sine problemer f.eks. etter en fast og varig rehabilitering, eller ved oppfølging av et hjelpeapparat, kan dette medføre at vedkommende har gode forutsetninger for å gjennomføre en gjeldsordning på ny.

I sak LB-2016-12154 kunne skyldneren dokumentere årsakssammenheng mellom sykdommen og gjeldsstiftelsen. Gjelden var stiftet som følge av spillavhengighet under sykdomsperioder. Lagmannsretten la vekt på at skyldners situasjon var endret siden sist. Hun hadde blitt varig uføretrygdet, og tidligere ektefelle forvaltet hennes økonomi. Hun hadde heller ikke stiftet ny gjeld i en lengre periode.

7.8.4 Ny søknad etter fullført gjeldsordning

Som nevnt foran antar departementet at det vil være rimelig å vurdere tilfeller hvor den første gjeldsordningen er fullført noe annerledes enn opphevelsestilfellene. Når gjeldsordningen er fullført har skyldneren fått mulighet til en ny start, men likevel fått gjeldsproblemer på nytt. Et spørsmål som da oppstår, er om det i slike tilfeller bør være vanskeligere å få gjeldsordning en gang til.

Departementet har her kommet til at muligheten til å få gjeldsordning for annen gang i disse tilfellene ikke bør innskrenkes ved at det fastsettes særskilte vilkår. Det alminnelige støtendekriterium synes tilstrekkelig til å stanse søknader som ikke bør innvilges. Det forhold at skyldneren tidligere har hatt gjeldsordning, vil være et moment som sammen med andre omstendigheter trekkes inn i støtendevurderingen.

Det kan imidlertid lett bidra til å rokke ved gjeldsordningsinstituttets legitimitet dersom det åpnes for at en ny gjeldsordning kan komme i stand svært kort tid etter at gjelden fra den tidligere ordningen er slettet. Det synes derfor hensiktsmessig å etablere en viss karantenetid mellom de to ordningene. Departementet har kommet til at denne passende kan settes til fem år. Samtidig bør det være mulig å gjøre unntak for spesielle tilfeller. Som nevnt ovenfor kan høy alder, alvorlig sykdom eller andre omstendigheter som gjør det særlig påtrengende å komme i gang med ordningen, være forhold som taler for at karantenetid ikke bør gjelde. Dersom det er gått svært lang tid fra den forrige gjeldsordningen ble fullført, for eksempel 10–15 år eller mer, bør den forrige gjeldsordningen tillegges bare liten vekt.

Departementet foreslår etter dette en endring i lovbestemmelsen i samsvar med disse prinsippene, jf. forslag til § 1-4 tredje ledd.

7.8.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

I 2020 ble 2755 av 5317 mottatte søknader om gjeldsforhandlinger avslått. Det er lagt til grunn at ca. 4 prosent av avslagene gjelder annengangs gjeldsordning (SIFO, rapport nr. 1/2020). En større andel av disse vil få åpnet for gjeldsforhandlinger etter forslaget. I tillegg vil det antagelig være noen skyldnere som har avstått fra å søke for annen gang fordi de kjenner til at det er strenge vilkår, som nå vil søke. Det er noe usikkert hvor representativt tallene fra SIFO er på landsbasis, men antall søknader for annen gang vil for alle politidistrikt kun utgjøre en liten prosentandel av alle søknader. Departementet vil også bemerke at søknadsmengden generelt ser ut til å være nedadgående. Det var 20 prosent færre søknader i 2023 enn i 2020.

Legger departementet til grunn den antatte avslagsprosenten på 4 prosent for 2020, vil totalt 110 avslag gjelde annen gangs søknader. Antall åpninger vil bli flere ved lovendringen. En økning opp til 50 prosent vil innebære 55 nye åpninger, dvs. i overkant av ett årsverk. Forslag om prekludering av krav fra profesjonelle kreditorer, jf. punkt 7, samt forslaget om at det skal bli lettere å oppnå gjeldsordninger som er kortere enn fem år jf. punkt 10, vil etter departementets mening gi betydelige besparelser for namsmannen som vil mer enn oppveie eventuelle merkostnader med oppmyking av kravet til gjeldsordning flere enn én gang. Det vises ellers til departementets samlede vurdering, jf. punkt 11.