3 Økonomiske utviklingstrekk, statistikk og forskning

3.1 Generelle økonomiske utviklingstrekk i norske husholdninger

3.1.1 Innledning

De siste årene har prisstigning og renteøkning ført til økte utgifter for husholdene. Mange har måttet stramme inn på forbruket. Samtidig har også inntektene økt for de fleste. Det er også innført en rekke støtteordninger for å motvirke økonomiske problemer i husholdene på grunn av det økte utgiftsnivået. Dette har bidratt til å dempe problemene.

Det synes ikke å være noen større økning i gjelds- og betalingsproblemer i befolkningen som helhet. I SSBs levekårsundersøkelse i 2022 oppga 0,9 prosent at de hadde problemer med å betale kredittkortgjeld eller avbetalingslån, 0,9 prosent hadde problemer med å betale boliglån, og for andre lån var tallet 1,6 prosent. Antallet søknader om gjeldsforhandlinger har gått ned de siste to årene, og omfanget av betalingsmislighold i befolkningen er relativt stabilt. Det er grunn til å tro at mange hushold har gjort fornuftige tilpasninger for å møte det økte utgiftsnivået, eksempelvis ved å redusere forbruk, begrense låneopptak og nedbetale gjeld i større grad enn tidligere. I november 2023 oppsummerer Finanstilsynet situasjonen slik: «Så langt er det få tegn til problemer med gjeldsbetjeningen for husholdningssektoren samlet sett. Bankenes tap på utlån til husholdninger er fortsatt lave. Andelen misligholdte lån til husholdninger økte fra 0,8 prosent i fjerde kvartal 2022 til 0,9 prosent i tredje kvartal 2023.» Utviklingen har likevel ført til at mange i lavinntektsgrupper sliter mer med økonomien enn tidligere. Disse bruker større andeler av inntekten på mat, strøm, husleie og andre nødvendigheter, og har derfor mindre muligheter til å stramme inn på forbruket.

Situasjonen på forbrukslånsmarkedet er også problematisk, noe som i betydelig utstrekning ser ut til å skyldes store mengder eldre gjeld, jf. nærmere omtale under punkt 3.1.6. Dette understreker behovet for en tilgjengelig og velfungerende gjeldsordningslov også i tiden framover. Nedenfor omtales utviklingen i noen sentrale parametere som illustrerer utviklingen.

3.1.2 Inkassosaker

Mengden av inkassosaker synes å utvikle seg stabilt, med en svak oppgang. Det var en oppgang i antallet saker mot forbrukere under utførelse på 0,2 prosent fra utgangen av 2022 til utgangen av første halvår 2023. Det var i samme periode en oppgang i samlet fordringsmasse til inndrivelse mot forbrukere på 3,2 prosent. Mengden av boliggjeldssaker har i perioden falt med 3,2 prosent. Samtidig har opprinnelig gjeld i disse sakene økt med 15,2 prosent, noe som er en markant økning. Det samlede beløpet til inndrivning var lavere ved utgangen av 2023 enn under koronapandemien. Tallene er hentet fra Finanstilsynets rapport «Innrapporterte inkassotall for 1. halvår 2023».

3.1.3 Betalingsanmerkninger

Kredittopplysningsforetak kan registrere en betalingsanmerkning på den som misligholder gjeld over en viss tid. En inkassosak kan registreres når det er gått én måned etter at det er tatt rettslige skritt. Betalingsanmerkninger gir en god indikasjon på hvor mange som har betalingsproblemer til enhver tid. Som det framgår av figur 3.1 har utviklingen den seneste tiden vært stabil. Ved utløpet av desember 2023 var 255 101 forbrukere registrert med betalingsanmerkning.

Forstørr bilde

Kilde: Dun and Bradstreet/Barne- og familiedepartementet.

3.1.4 Gjeldsvekst

Gjeldsveksten har vist en markant nedgang de seneste årene. Figur 3.2 viser utviklingen fra desember 2018 til desember 2024. Tolvmånedersveksten var i januar 2019 på 5,6 prosent, mens tilsvarende tall for desember 2023 var 3,4. Gjeldsveksten synker både som følge av mindre låneopptak og større nedbetaling av gjeld.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

3.1.5 Gjeldsordningssaker

Gjeldsordningsloven hadde ved utgangen av 2023 virket i 31 år, og det er i løpet av denne tiden åpnet gjeldsforhandlinger for over 75 000 personer. I over 60 000 saker har det lykkes å komme frem til en gjeldsordning. De aller fleste ordningene er frivillige. I 2023 var andelen tvungne ordninger under ti prosent. Siden de fleste saker også åpnes av namsmannen, vil majoriteten av gjeldsordningssakene komme i stand uten behandling i tingretten.

Det har vært store svingninger i saksmengden i den tiden loven har vært i kraft. Etter en periode med nedgang fra 2012 til 2019 har antallet åpnede gjeldsforhandlinger igjen tatt seg opp, og 2023 ble det året med nest flest åpninger siden ikraftsettelsen av loven i 1993, se figur 3.3. På grunn av tidvis lang ventetid hos flere namsmenn, gir imidlertid ikke statistikken over åpnede gjeldsforhandlinger noe godt bilde av pågangen fra skyldnere som ønsker gjeldsordning.

Statistikken over antallet søknader gir et bedre bilde av utviklingen når det gjelder personer som har så store gjeldsproblemer at de velger å søke om gjeldsforhandlinger. Etter en jevn stigning fra 2015 har det vært en betydelig nedgang i søknadsmengden fra 2021. I 2023 var det om lag 20 prosent færre søknader sammenliknet med 2021. Det ser dermed foreløpig ikke ut til at prisstigning og økte renteutgifter har gitt seg utslag i at flere har sett seg nødt til å søke om gjeldsforhandlinger.

Forstørr bilde

Kilde: Brønnøysundregistrene/Barne- og familiedepartementet.

Forstørr bilde

Kilde: Brønnøysundregistrene/Politidirektoratet/Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum.

3.1.6 Mislighold i bankene

Dersom en ser på misligholdsutviklingen i bankene, er det lite som tyder på at husholdene har noen større problemer med å betjene gjelden sin, jf. figur 3.5. Andelen misligholdte lån økte fra 0,8 prosent i fjerde kvartal 2022 til 0,9 prosent i tredje kvartal 2023. Også tapene holder seg på et lavt nivå og var på 0,08 prosent ved utgangen av første kvartal 2023. Dette må ses i sammenheng med at det er stor overvekt av boliglån i bankene, og at det på disse lånene er svært lite mislighold og tap. Dersom en ser på forbrukskreditt isolert, er tallene vesentlig høyere. Her utgjorde misligholdet 6,7 prosent ved utløpet av 1. halvår 2023. Tallene er hentet fra Finanstilsynets publikasjoner «Utviklingen i forbruksgjeld» og «Finansielt utsyn» hhv. fra oktober og desember 2023.

Forstørr bilde

Kilde: Finanstilsynet.

3.1.7 Forbruksgjeld

På tross av innstramminger i utlånsforskriften og etableringen av gjeldsregister er det fremdeles store problemer på forbrukslånsmarkedet. Tall fra Gjeldsregisteret AS og Finanstilsynet viser at svært mange har omfattende forbruksgjeld, selv om det synes å være en viss bedring i situasjonen ved en liten nedgang i personer som er rammet. Høsten 2023 var det nærmere 25 000 personer som hadde 900 000 kroner eller mer i forbruksgjeld. Noe over 2 600 personer hadde over to millioner kroner. Det er svært sannsynlig at de aller fleste av disse har alvorlige betalingsproblemer. Videre var det en stor gruppe låntakere (128 875) som hadde nærmere 300 000 kroner i forbruksgjeld. I denne gruppen er sannsynligvis betalingsproblemene mindre, men det er grunn til å tro at et større antall blant dem sliter med å betale. For alle de nevnte gruppene er gjelden sterkt økende. Trolig kvalifiserer flere av de nevnte skyldnerne for gjeldsforhandlinger dersom de hadde søkt om det.

Ved utgangen av første halvår 2023 var det ifølge Finanstilsynet til sammen 639 800 inkassosaker tilknyttet forbruksgjeld, en oppgang på 4 100 saker fra utgangen av 2022. Misligholdt hovedstol på disse sakene utgjorde 33,8 mrd. kroner, som er en oppgang fra 33,4 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Forbruksgjeld til inndrivelse i inkassoforetakene var ved utgangen av første halvår 2023 på 57,7 mrd. kroner (herav 23,9 mrd. kroner i renter), mot 56,5 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Dette betyr at om lag en tredjedel av all utestående forbruksgjeld i 2023 er misligholdt.

Mengden av forbruksgjeld i norske hushold har vært økende de senere årene. De siste tilgjengelige tallene fra Gjeldsregisteret AS viste at slik gjeld utgjorde 160,5 mrd. kroner ved utløpet av januar 2024. Dette var en økning på hele 9,6 mrd. kroner eller 6,3 prosent fra januar 2023. Ved utløpet av januar 2024 var det blitt 102 731 flere kreditter enn i desember 2023, og den rentebærende forbrukskreditten økte med 1 milliard kroner.

3.2 Forskning

Gjeldsordningsloven og personer under gjeldsordning har vært gjenstand for en rekke forskningsprosjekter, avhandlinger og andre undersøkelser. Studiene er hovedsakelig gjennomført av Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) ved Oslo Met. I forbindelse med lovrevisjonen i 2014, ble det redegjort for rapporter som ble publisert i 2005 og 2009. Hovedfunnene i 2005 viste at skyldnerne er en marginalisert gruppe som i stadig større grad har andre problemer enn de økonomiske, særlig av helsemessig og sosial art som rus og psykiatri. Undersøkelsen fra 2009 om livet for skyldnerne etter endt gjeldsordning, viste i tillegg at mange pådro seg nye betalingsproblem relativt kort tid etter gjennomført ordning.

Departementet legger til at internasjonal forskning og andre studier, viser en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager, særlig depresjon. Jo flere kreditorer og høyere gjeld, desto større risiko for psykisk lidelse. Motsatt kan psykisk sykdom øke risiko for å ha usikret gjeld, som igjen hindrer tilfriskning. Sammenhengen mellom økonomiske kriser, arbeidsledighet og selvmord er også godt dokumentert. Sammenhengen er uavhengig av om man har hatt psykiske helseproblemer.

Nedenfor gjør departementet rede for flere studier uført av SIFO etter 2014.

3.2.1 Rapport nr. 1/2022. Avslag på gjeldsordninger

Analysene i denne rapporten bygger på en lokal opptelling av antall saker som fikk avslag i 2019 ved to namsfogdembeter. Rapporten peker på at behandlingene av søknader om gjeldsordning er en silingsprosess hvor i overkant av 40 prosent får avslag. Formålet med studien var å avklare hvordan avslagene begrunnes, om gjeldsordningslovens bestemmelser praktiseres noenlunde likt, og hva som kjennetegner den økonomiske, sosiale og helsemessige situasjonen til de som får avslag. Hovedinntrykket i rapporten er at gjeldsordningslovens bestemmelser ble håndhevet noenlunde likt ved de to namsfogdembetene. Det var imidlertid en betydelig forskjell når det gjaldt andelen som fikk avslag fordi skyldneren ikke medvirket etter evne til sakens opplysning. Det største embetet ga skyldner flere sjanser til å bidra med opplysninger og komme inn på møte før endelig avslag ble gitt. SIFO mente at veiene inn i den problematiske økonomiske situasjonen for søkere som får avslag ikke er ulik det tidligere studier har observert for skyldnere som får åpnet gjeldsforhandlinger. Årsakene til gjeldsproblemer er særlig knyttet til forbruk utover betalingsevnen, lav inntekt, manglende kontroll over økonomien og en rekke livsbegivenheter knyttet til arbeidsmarginalisering og helsemessige utfordringer. Som gruppe betraktet ser søkere som får avslag likevel ut til å være noe bedre stilt økonomisk enn de som har fått gjeldsordning.

3.2.2 Rapport nr. 14/2020. Veien til gjeldsordning

Hovedproblemstillingen i rapporten er hvordan gjeldsordningsloven fungerer for skyldnerne, og hvilket forbedringspotensial ved ordningen som eventuelt finnes sett fra deres side. Undersøkelsen bygde på ti dybdeintervjuer med personer med gjeldsordning. SIFO fant at gjeldsordningsskyldnere varierer med hensyn til hvor selvhjulpne de er i møte med gjeldsordningsinstituttet. I tillegg spiller skyldnernes mottakelighet for informasjon en stor rolle. Skyldnere møter noe ulik praksis i saksbehandlingen som gir varierende uttelling for progresjonen i saken. SIFO så et behov for jevnlig oppfølging av gjeldsordningsskyldnere gjennom hele løpet fram mot gjeldsordningen, også etter at avtalen er på plass for å forebygge mislighold og øke gjennomføringsevnen.

3.2.3 Rapport nr. 9/2020. Økonomiske rådgivningssaker i Nav 2019

SIFO gjennomførte en studie av de økonomiske rådgivningssakene i kommunene. Hovedformålet med rapporten var å få en oversikt over den totale saksmengden og utfallene av saksbehandlingen. SIFO estimerte at den totale mengden av økonomiske rådgivningssaker i 2019 lå på rundt 32 700 saker. De vanligste utfallene av saksbehandlingen var midlertidige løsninger eller ingen løsninger. Varige løsninger, som utenrettslige gjeldsordninger, ble oppnådd i 7 prosent av sakene. I tillegg endte 14 prosent med oversendelse til namsmannen.

3.2.4 Rapport nr. 2/2019. Inngåtte gjeldsordninger ved tre namsfogdembeter

Hovedkonklusjonen til rapporten var at de samme sosioøkonomiske forhold som var påpekt ved tidligere undersøkelser, fremdeles gjorde seg gjeldende. Det var de samme sosiale gruppene som så ut til å prege gjeldsordningene både i og utenfor Oslo, med noenlunde samme årsaksforhold. Avtalene som ble inngått dreide seg også om det samme spekter av problematiske gjeldssituasjoner. Oslo skilte seg likevel ut med en større andel med forbruksgjeld og mindre andeler selveiere. SIFO påpekte imidlertid at inngåtte gjeldsordninger også var endestasjonen for en omfattende silingsprosess fra mottak til avtaleinngåelse. De anså dette som et kritisk aspekt ved gjeldsordningslovens funksjon, fordi mange søkere ekskluderes fra denne typen løsning underveis i prosessen.

3.2.5 Rapport nr. 17/2018. Gjeldsordninger under press

Bakgrunnen for rapporten var at antallet endringssaker hadde økt sterkt. SIFO fant at reduksjonen av livsoppholdssatsene i 2014, forsterket andre årsaksfaktorer som igjen medvirket til at misligholdet tok tid å oppdage under gjeldsordningsperioden. Undersøkelsen viste også at flere kvinner enn tidligere, boligeiere og skyldnere med fremmedkulturell bakgrunn var blant dem som fikk gjeldsordningen endret. Videre hadde flere rus- og spillavhengighet. Den disponible medianinntekten var lavere, samt at skyldneren hadde flere krav og større gjeld, enn det som var tilfelle i tidligere undersøkelser.