5 Høringsinstansenes innspill

5.1 Innledning

Kunnskapsdepartementet mottok 93 høringsinnspill. Alle høringsinstansene er negative til forslaget om å innføre egenbetaling (studieavgift), se punkt 5.2 til 5.7. De fleste høringsinstansene mener studieavgiften vil ha ulike negative konsekvenser, blant annet ved at nedgang i antallet studenter fra tredjeland vil føre til redusert mangfold, lavere kvalitet i utdanningen og risiko for nedleggelse av studieprogrammer, og til redusert tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Mange mener det er store administrative utfordringer ved innføring på kort varsel, for eksempel ved beregning av studieavgiften. Dette omtales nærmere under punkt 5.3. Flere høringsinstanser har innspill om unntak fra studieavgiften, se punkt 5.4. Flere mener det bør innføres kompenserende tiltak i form av stipendordninger, se punkt 5.5.

5.2 Forslaget om innføring av egenbetaling (studieavgift)

5.2.1 Gratisprinsippet og nedgang i studenter fra land utenfor EØS og Sveits

Flere av høringsinstansene omtaler forholdet til regelen om at statlige universiteter og høyskoler ikke kan kreve betaling for ordinære utdanninger som fører fram til en grad eller yrkesutdanning (gratisprinsippet). For eksempel peker Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger på at gratisprinsippet speiler den demokratiske og inkluderende holdningen vi har i Norge, mens Universitetet i Oslo, Forskerforbundet, Unio og Akademikerne mener at en studieavgift vil være usolidarisk, blant annet fordi det særskilt vil ramme studenter fra lavinntektsland. Flere privatpersoner har liknende innspill.

Flere, blant andre Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, OsloMet og Energi Norge, viser til FNs bærekraftsmål om å sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle og om å redusere ulikhet i og mellom land. Universitetet i Stavanger, Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet mener at studieavgiften er diskriminerende overfor studenter fra tredjeland. Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet hevder at studieavgift for studenter fra noen kontinenter og land bryter med verdier og prinsipper i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter. Akademiet for yngre forskere mener at gratis utdanning er av den mest effektive utviklingshjelpen som Norge gir.

Norsk studentorganisasjon, ANSA, Studenttinget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges ingeniør- og teknologorganisasjon og Internasjonale studenter ved Universitetet i Tromsø mener at studieavgiften ikke er i samsvar med målene i Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning.

Høgskolen i Molde mener at avgiften vil ramme de svakeste. Universitetet i Bergen mener at studieavgiften og påfølgende reduksjon av antall studenter fra tredjeland kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten mellom det globale sør og nord. Kunsthøgskolen i Oslo viser til at for små og spesialiserte fagfelt er søkermassen kritisk.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet mener at det i et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked er behov for internasjonal kompetanse på alle nivåer og å se egen kompetanse og eget fag fra et annet perspektiv. Mange av høringsinstansene, blant andre Norges musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Bergen Arkitekthøgskole, Høgskulen i Volda, Universitets- og høgskolerådet, Møre og Romsdal fylkeskommune, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Nord universitet mener at en nedgang i antallet studenter fra tredjeland vil føre til svekket mangfold, som igjen vil gå ut over utdanningskvaliteten ved institusjonen.

Flere, blant andre Norges musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Nord universitet, Unge Kunstneres Samfund, Høgskolen i Østfold, Stipendiatorganisasjonen i Norge og Norsk studentorganisasjon mener at avgiften vil føre til at det ikke lenger er de best kvalifiserte studentene som tas opp.

Norges Musikkhøgskole, NLA Høgskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, ANSA, Nord universitet og Nordland fylkeskommune er enige i utgangspunktet om at norske utdanningsinstitusjoner bør kunne rekruttere internasjonale studenter ut fra kvaliteten i tilbudene, men viser til at høye levekostnader, språk, klima osv. også er viktige faktorer ved valget av utdanningsland. Forskerforbundet hevder at det er lagt til grunn en for enkel forståelse av hva som fremmer og hemmer mobilitet og kvalitet. Flere privatpersoner viser også til tilsvarende forhold.

Flere, blant andre Universitet i Tromsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norsk studentunion, Forskerforbundet, Universitets- og høyskolerådet og Møre og Romsdal fylkeskommune, mener at innføringen av studieavgift er mangelfullt utredet.

5.2.2 Betydning for eksisterende studieprogrammer

Flere av institusjonene og andre høringsinstanser trekker fram at nedgangen i antall søkere vil ha betydning for eksisterende studieprogrammer. Det vises til at det ikke er nok søkere fra EØS til å fylle opp plassene, og at en del eksisterende studieprogrammer trolig vil måtte legges ned.

Universitetet i Stavanger mener at konsekvensen av forslaget er at noen av masterprogrammene må fases ut, og at dette innebærer en nedbygging av fagområder som har betydning for det grønne skiftet. Energi Norge trekker fram at forslaget går ut over områder hvor det er behov for kompetanse, spesielt innenfor tekniske fag og realfag, hvor det er mange internasjonale studenter.

Unge Kunstnernes Samfund og Nasjonalt fagorgan for utviklingsstudier trekker fram at forslaget vil få konsekvenser for deres fagområder.

Høgskulen i Volda trekker fram at forslaget vil true internasjonalt orienterte masterprogrammer, som for eksempel Master in media practices.

Høgskolen i Innlandet mener at forslaget for deres del vil ha betydning for master i bioteknologi. Av 106 studenter møtt de siste årene er det bare ti studenter som kommer fra EØS-land og Sveits, og forslaget medfører at dette studieprogrammet trolig vil måtte legges ned.

Samisk høgskole mener at forslaget vil kunne ha konsekvenser for Sámi allaskuvla (Samisk høgskole), som er en av veldig få høyere urfolksutdanningsinstitusjoner i verden. De viser til at studieavgiften vil ramme samiske studenter fra Russland, og at disse er viktige for studiemiljøet og for høyskolens kontakt med den samiske befolkningen i Russland. I tillegg har Samisk høgskole en viktig rolle overfor urfolksstudenter fra andre land, blant annet fordi de tilbyr en urfolksmaster i journalistikk som et av få tilbud til urfolksstudenter på engelsk. Det vises til at innføring av studieavgift vil føre til at man mister de internasjonale studentene og de samiske studentene fra Russland.

Sametinget har bedt om konsultasjoner om saken etter lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold kapittel 4.

Universitetet i Sørøst-Norge viser blant annet til at de har studier som trolig vil måtte legges ned grunnet utilstrekkelig søkertall, og at dette vil ha negative konsekvenser for opptak særlig innen matematikk, naturvitenskap, teknologi og maritime fag. I 2022 var 50 prosent av nye studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge på engelskspråklige mastere tredjelandsstudenter, og innenfor MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi) var andelen høyere. Av 185 nye utenlandske gradsstudenter ved Universitetet i Sørøst-Norge var 90 prosent tredjelandsstudenter høsten 2022.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet trekker fram at det er vanskelig å se for seg hvordan studietilbud kan opprettholdes på samme nivå som i dag, og nevner blant annet sitt internasjonale masterprogram Hydropower Development. Programmet er åpent for norske og europeiske studenter, men den dominerende andelen (ca. 90 prosent) kommer fra utviklingsland. Norad har vært viktig i etablering og finansiering av programmet. Det pekes på at med krav om innføring av studieavgift regner de med å miste alle studentene fra utviklingsland, og programmet vil stå i fare for å måtte termineres. Det vises til at dette vil ha konsekvenser for hele fagmiljøet, fordi det er for få norske studenter som velger disse fagene til at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet kan opprettholde et godt fagmiljø innen vannkraft.

Universitetet i Tromsø viser til at over ni av ti søkere i de internasjonale gradsopptakene ved universitetet kommer fra land utenfor EØS, og over syv av ti utenlandske søkere som møter opp til studiestart kommer fra land utenfor EØS. I 2022 resulterte opptaket i 176 nye gradsstudenter fra land utenfor EØS. Flere av mastergradsutdanningene i ingeniørvitenskap og teknologi ved universitetet har en stor andel av studenter fra land utenfor EØS. Videre vises det til at forslaget om innføring av studieavgift for tredjelandsstudenter i første rekke får konsekvenser for to ulike programtyper ved universitetet. Den ene er internasjonale programmer hvor profilen er bygd på tverrkulturell læring og samarbeid mellom studenter med ulike nasjonaliteter og erfaringsbakgrunn, blant annet Master of Peace and Conflict Transformation in Indigenous Studies. Den andre er engelskspråklige programmer som rekrutterer mange utenfra EØS og Sveits, men hvor læringsutbyttet ikke baserer seg på global rekruttering.

Centre for Educational Measurement ved Universitetet i Oslo (CEMO) viser til at Kunnskapsdepartementet har bidratt til finansieringen av senteret, som har som formål å bygge opp ekspertise på psykologiske og utdanningsvitenskapelige målinger i Norge. Innføring av studieavgift gjør det usannsynlig at mastergradsprogrammet kan opprettholdes, noe som igjen kan føre til nedleggelse av CEMO.

5.2.3 Fremtidig rekruttering til ph.d.-programmer og vitenskapelige stillinger

Høgskolen i Molde og Stipendiatorganisasjonene i Norge mener at forslaget har betydning for framtidig rekruttering til ph.d.-programmer og vitenskapelige stillinger. Forslaget vil føre til færre søkere på bachelor- og masternivå, og påvirker dermed rekruttering til ph.d.-programmer og vitenskapelige stillinger.

Tekna mener at når det innføres en slik omfattende endring i finansieringen av studietilbudene innen høyere utdanning, er det behov for dialog med institusjonene. De ber om en kartlegging av nasjonale risikofaktorer som blant annet rekruttering til vitenskapelige stillinger og doktorgrader.

5.2.4 Betydning for rekruttering av arbeidskraft

Flere høringsinstanser, blant andre Høgskolen i Molde, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, MF Vitenskapelig høyskole, Tekna og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, tror at forslaget vil ha konsekvenser for rekruttering av arbeidskraft, og at dette gjelder områder hvor norsk næringsliv har et stort kompetansebehov. Noen av disse mener videre at man vil merke dette tyngst i distriktene i Norge, hvor det allerede er mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Energi Norge og Tekna mener at forslaget går utover behovet for kompetanse, spesielt innen MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi) hvor det er mange internasjonale studenter. Tekna viser til at innenfor disse områdene er det i Norge sårbart for avvikling av studier av stor nasjonal og regional interesse, og at forslaget påvirker alt fra SMB-er, større konserner og til offentlig forvaltning.

Universitetet i Tromsø viser til Kandidatundersøkelsen 2021 som viste at 16 prosent av universitetets studenter fra land utenfor EU hadde flyttet tilbake til land utenfor EU, og at en stor andel av studentene dermed blir i Norge etter endt utdanning. I størst grad gjelder dette studenter som har fullført høyere gradsutdanninger (master eller ph.d.) innen helse og ingeniørvitenskap/teknologi. Spesielt på Universitetet i Tromsø sin campus i Narvik ser universitetet en hovedvekt av studenter fra land utenfor EU, og rundt halvparten av disse blir i Nord-Norge. Universitetet viser til at dette bidrar til nettotilflytting til Nord-Norge, hvor det er stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft.

Høgskolen i Molde mener at forslaget vil redusere tilgjengeligheten av kvalifisert arbeidskraft, og at man vil merke effekten av forslaget tydeligst utenfor storbyene hvor tilgangen til spesialisert utdanning i dag allerede er mindre. Høgskolen trekker fram som eksempel at den i dag har en logistikkutdanning som er unik i Norge med studieprogrammer som vanligvis er spredt på forskjellige studieretninger, og at denne dekker etterspørsel etter logistikk-kompetanse innen verdikjeder og organisasjonsutvikling, marin- og petroleumslogistikk. På masternivå tilbyr høgskolen spesialisering innen kvalitativ og kvantitativ logistikk og transportøkonomi. Høgskolen viser avslutningsvis til at disse studentene arbeider i flere av Norges største bedrifter, i det offentlige og i helseforetakene.

Universitetet i Stavanger viser til at flere av masterprogrammene de tilbyr er innen fagområder hvor regionens industri og næringsliv har et omfattende kompetansebehov. Det vises til mastergradsporteføljen på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger som er svært strategisk viktige kompetanseområder for norsk næringsliv, for eksempel mastergraden innen marin- og offshoreteknologi. Dette er et studieprogram som gir studentene ved universitetet kunnskap innen design, konstruksjon, vedlikehold og fjerning av marine og offshore installasjoner, som for eksempel flytende vindmøller. Universitetet trekker fram at av de 18 mastergradskandidatene fra land utenfor EØS og Sveits vårsemesteret 2022 arbeider nå 15 i Stavangerregionen, blant annet i Equinor, Technip FMC, Subsea7, Aibel, Ocean Installer samt små og mellomstore bedrifter.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse trekker fram at etter innføringen av studieavgift i Sverige, ble de naturvitenskapelige og teknologiske studieprogrammene hardere rammet av nedgangen i studenter fra tredjeland enn andre fagområder, og tallene er fremdeles ikke tilbake på nivået fra før innføringen av studieavgift i 2011. Videre viser direktoratet til NHOs kompetansebarometer 2021–23 der to av tre bedrifter oppgir at de har et udekket kompetansebehov, og rundt halvparten av bedriftene oppgir at de har udekkede behov innenfor ingeniør- og tekniske fag. 14 prosent oppgir ifølge direktoratet det samme om matematikk- og naturvitenskapelige fag. Direktoratet viser også til at rapportene om behovene for arbeidskraft i industrier som er relevante for det grønne skiftet, styrker dette synet.

5.3 Administrative utfordringer

Flere av høringsinstansene peker på økte kostnader til administrasjon og store administrative utfordringer ved å innføre studieavgift for nye studenter fra høsten 2023.

Universitetet i Stavanger viser for eksempel til at erfaringer fra Sverige viser at arbeidet med avgifter, fritaksvurderinger, stipender og tilknyttede prosesser oppleves å være stort i forhold til de forholdsvis få betalende studentene. Norges handelshøyskole mener at innføringen fra høsten 2023 utløser et umiddelbart behov for å tilpasse en rekke relaterte administrative prosesser, tilpasse kommunikasjon og opptak, utvikle stipendordninger og gjøre nødvendige budsjettmessige kalkyler, og at omfanget av dette arbeidet tilsier at innføringen utsettes til høsten 2024. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse mener at innføring av studieavgift vil få betydelige administrative og økonomiske konsekvenser, og at det er uheldig at studieavgift planlegges innført allerede fra høsten 2023, ettersom dette ikke gir nok tid til å foreta en grundig konsekvensutredning av forslaget og til å iverksette nødvendige tiltak.

Flere av høringsinstansene, som Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo og Nord universitet, mener at det vil være krevende å fastsette en studieavgift, og flere trekker fram at det vil være behov for å gjøre en nærmere vurdering av beregningsgrunnlaget. Econa mener at det blir feil at en studieavgift skal dekke institusjonenes totale kostnader ved studieplassen, og mener den heller bør baseres på marginalkostnaden ved studieplassen.

Flere av høringsinstansene, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Universitetet i Oslo, mener at det vil være svært utfordrende at forslaget trer i kraft 2023 med tanke på institusjonenes mulighet til å omstille seg. De viser til at beregningsgrunnlaget er uklart, og at kostpris for en studieplass trolig vil variere mye mellom ulike studieprogrammer, fagfelt og institusjoner. Universitetet i Tromsø mener at en konsekvens av at hver institusjon skal fastsette beløpet på avgiften selv vil være store forskjeller mellom institusjonene, og kanskje også internt ved en institusjon. De mener det er sannsynlig at dette vil kunne påvirke søkertilfanget.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø viser også til at forslaget innebærer etablering av et administrativt system med tanke på utregning av studieavgift, og mener at dette vil være ressurskrevende. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet viser til at det er behov for presise kriterier for hvordan avgiftene skal stipuleres. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse peker på behovet for en modell for hvordan studieavgiften skal beregnes før lovendringen trer i kraft. Universitetet i Bergen mener det bør vurderes om studieavgiftene skal samordnes nasjonalt.

Andre høringsinstanser, som Kunsthøgskolen i Oslo og Unge Kunstneres Samfund, mener at kunsthøgskolene trenger handlingsrom til å definere prisnivået på tjenesten ettersom disse institusjonene har små og spesialiserte fagfelt, og utdanningene er svært kostbare. Norges musikkhøgskole viser til at de vil trenge mer tid til å vurdere hva «minst kostnadsdekkende» vil innebære for institusjonen.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse peker på at i europeisk sammenheng er det store forskjeller i nivået på studieavgiftene, samt måten disse er utformet på.

Universitetet i Oslo stiller spørsmål om vurderingen av statsstøtte opp mot EØS-regelverket er godt nok utredet fra departementet. Universitetet viser til at departementet skriver at en minimum kostnadsdekkende egenbetaling må innebære direkte og indirekte kostnader knyttet til studietilbudet blir dekket av studieavgiften over tid. Antallet internasjonale studenter vil imidlertid variere og kostnadene til studietilbudet vil dermed i overveiende grad dekkes av egenbetaling. Det kan dermed stilles spørsmål ved om utdanningstilbud finansiert med studieavgift skal klassifiseres som salg.

5.4 Unntak

Flere høringsinstanser, blant annet Norges musikkhøgskole, kommenterer de foreslåtte unntakene fra studieavgiften. Noen høringsinstanser foreslår flere unntak. Dette gjelder for eksempel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Utenriksdepartementet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Norges musikkhøgskole viser til det foreslåtte unntaket for utvekslingsavtaler. Høgskolen mener at å etablere flere utvekslingsavtaler med fritak fra den foreslåtte studieavgiften kan bidra til at studenter fra enkelte institusjoner får mulighet til å tilbringe ett eller to semestre ved institusjonen, men at utelukkende å rekruttere studenter med lavere kjøpekraft via utvekslingsavtaler vil føre til en mindre mangfoldig studentmasse enn om hvem som helst kunne søke seg til høgskolen.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet viser til at universitetet er deltager i flere internasjonale samarbeidsavtaler med tilskudd fra nasjonale ordninger. Disse inneholder forpliktelser om utveksling, men også hele gradsstudier. Det vises til at det ikke er tatt høyde for at det skal betales skolepenger ved opphold ved universitetet, og at dette gjerne er prosjekter som går over flere år. NTNU mener at slike tilfeller bør omfattes av unntak.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser til at departementet i høringsnotatet skriver at studenter som kommer på utveksling gjennom nasjonale eller institusjonelle avtaler skal være unntatt kravet om studieavgift, og videre at for utvekslingsstudenter som kommer på utveksling under nasjonale tilskuddsordninger som for eksempel NORPART «kan det i ordningen ligge forutsetninger om at det ikke er handlingsrom for å fastsette egenbetaling». Direktoratet mener det er uklart hvordan denne formuleringen skal tolkes, og at unntak også må gjelde for studenter som tar en hel grad i Norge finansiert av norske offentlig finansierte ordninger. Det vises til at et slikt unntak for eksempel bør gjelde for NORPART-programmet, der Utenriksdepartementet over bistandsbudsjettet gir støtte til et antall studenter fra utviklingsland som tar hele grader i Norge, og at direktoratet allerede har tildelt norske institusjoner midler til nærmere 100 helgradsstipender til studenter som skal tas opp høsten 2023 eller senere. Direktoratet peker på at dersom disse studentene skal betale studieavgift, vil stipendene fra Utenriksdepartementet også måtte dekke studieavgiften, siden dette er studenter som ikke har mulighet til å dekke slike kostnader selv. I så fall vil norske bistandsmidler bli brukt til å finansiere høyere utdanning i Norge, og antallet studenter som kan tildeles helgradsstipend vil bli kraftig redusert.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse anbefaler også at helgradsstudenter som kommer gjennom nasjonale ordninger for internasjonalisering og kapasitetsbygging i høyere utdanning skal unntas kravet om studieavgift.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet foreslår flere unntak fra studieavgiften i sitt høringsinnspill:

• Formelt institusjonssamarbeid inngått mellom norske og internasjonale universiteter og høyskoler, inkludert Norges samarbeidsland i det globale sør, og prioriterte land for eksempel i Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning.

• En kvote per universitet eller høyskole med gratisplasser, for eksempel fem prosent av institusjonens registrerte studenter, eller innføre kvoter eller stipend for søkere fra utvalgte land og institusjoner.

• Unntak for og utvidet bruk av Students at Risk-ordningen.

• Samarbeid med universiteter knyttet til forsknings- og utviklingsprosjekter (eventuelt at studieavgift kan dekkes av prosjektet).

• Unntak for grad fra studieprogrammer som tilbys i samarbeid mellom to eller flere høyere utdanningsinstitusjoner (fellesgrader).

Universitetet i Sørøst-Norge mener at fellesgrader innenfor Erasmus Mundus-ordningen bør gis unntak fra studieavgiften.

Utenriksdepartementet ber om at unntak innføres for alle studenter som kommer via ordninger finansiert over Programområde 02 Utenriksforvaltning og Programområde 03 Internasjonal bistand i dette departementets budsjett, og at studenter under disse ordningene likebehandles med studenter fra Norge, EØS og Sveits. Utenriksdepartementet viser særlig til betydningen av å kunne videreføre Students at risk-ordningen (StAR), Norges program for kapasitetsutvikling i høyere utdanning og forskning (NORHED) og Partnerskapsprogrammet for globalt akademisk samarbeid (NORPART). Dersom studentene som er omfattet av disse ordningene må betale studieavgift selv, er det lite sannsynlig at de vil kunne studere i Norge. Utenriksdepartementet viser til at forslag til endring i universitets- og høyskoleloven § 7-1 andre ledd legger opp til at utdanningsinstitusjoner kan gjøre unntak fra studieavgift for studenter som kommer på utveksling gjennom nasjonale eller institusjonelle utvekslingsavtaler, men at NORHED og NORPART er basert på partnerskapsavtaler og ikke utvekslingsavtaler. Videre påpekes det at ordningene StAR og NORHED ikke inkluderer studentutveksling fra Norge til andre land, og at Utenriksdepartementet derfor forstår det slik at StAR og NORHED ikke omfattes av angitte unntak, og at det er uklart om NORPART omfattes.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til tidligere kontakt med spørsmål om studieavgift for studenter ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

Noen privatpersoner foreslår andre unntak enn disse over, for eksempel unntak for internasjonale studenter som kan norsk eller for dem som jobber i en periode i Norge etter avlagt grad.

5.5 Stipendordninger

Flere av institusjonene som Universitetet i Bergen, Norges musikkhøgskole, NLA Høgskolen, Høgskolen i Østfold, MF Vitenskapelig høgskole, Nord universitet, Norges handelshøyskole, OsloMet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Stavanger, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Stipendiatorganisasjonene i Norge og ANSA mener det er behov for stipendordninger dersom det skal innføres studieavgift.

NLA Høgskolen og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser til at alle de andre nordiske landene som har innført studieavgift har stipendordninger. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser til at det i de andre nordiske landene ble innført kompenserende tiltak for studieavgift i varierende grad og på ulike måter, og at dette ble gjort parallelt med innføringen av studieavgift. Direktoratet peker på at det at antall søkere fra tredjeland innen noen fagområder nå er på samme nivå som i forkant av innføringen av studieavgift i Sverige og Danmark, delvis tilskrives slike ordninger. Dersom gradsstudenter fra tredjeland også i framtiden skal bidra til et mangfoldig studiemiljø ved norske utdanningsinstitusjoner, anser direktoratet det som avgjørende at det etableres kompenserende ordninger parallelt med innføring av studieavgift.

Høgskolen i Østfold peker på at en stipendordning vil bidra til at man kan motta godt kvalifiserte studenter fra land utenfor EØS, uavhengig av deres økonomiske situasjon. Norges handelshøyskole mener at for deres del vil innføringen av en studieavgift utløse et behov for en effektiv og treffsikker stipendordning. De peker på at en godt utformet stipendordning for tredjelandsstudenter potensielt vil kunne utgjøre en mer treffsikker mekanisme for å tiltrekke institusjonen kandidater med rett kompetanse og motivasjon, men at dette vil kreve noe tid å utvikle.

Universitetet i Stavanger mener at Norge ikke kan innføre studieavgift uten samtidig å tilby stipendordninger til særlige kvalifiserte studenter som trenger dette for å studere i Norge, og viser til de ordningene som finnes i Norden. Universitetet mener at det som et minimum bør etableres kompenserende tiltak rettet mot fagområder av særlig høy strategisk verdi for samfunnet som for eksempel næringslivet kan ha behov for.

Norges musikkhøgskole viser til at høgskolen allerede er eksponert for konkurranse med institusjoner i andre land, for eksempel Tyskland, hvor studieavgiften er lavere enn det som er foreslått i Norge. Høgskolen peker på at andre konkurrerende institusjoner råder over betydelige midler til stipender som kan dekke studieavgiftene for søkerne, noe høgskolen ikke er i posisjon til å gjøre.

Universitets- og høgskolerådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse peker på at etablering av stipendordninger vil kreve administrative og forvaltningsmessige ressurser for sektoren og institusjonene.

Høgskolen i Østfold foreslår i tillegg til stipendordninger at det bør innføres et søkergebyr for tredjelandssøkere. Høgskolen mener at dette vil begrense mindre motiverte tredjelandssøkere fra å søke. OsloMet peker på et søkergebyr som et mer hensiktsmessig alternativ til studieavgift.

5.6 Overgangsordning

Universitetet i Sørøst-Norge peker på behovet for at pågående fellesgradssamarbeid innenfor Erasmus Mundus-ordningen vil være omfattet av overgangsordninger for studieavgiften.

Flere av høringsinstansene, blant annet Høgskolen i Østfold, NLA høgskolen, Universitetet i Bergen, Utlendingsdirektoratet og Universitetet i Tromsø har pekt på at det er uklart etter høringsnotatet om studieavgiften skal gjelde for studenter som starter i utdanningen høsten 2023. Flere viser til at det i høringsnotatet er omtalt at studenter fra land utenfor EØS og Sveits som er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023, vil få fullført disse uten å betale studieavgift. De viser til at studenter som starter i utdanningen i august 2023 vil være tatt opp i utdanningen i god tid før 1. august.

5.7 Andre innspill i høringen

Universitetet i Stavanger viser til forslaget om unntak fra studieavgift for studenter som fyller vilkårene for rett til utdanningsstøtte fra Lånekassen. De mener at institusjonene mangler nødvendig kompetanse til å vurdere om disse vilkårene er oppfylt, og at vurderingene og dokumentasjonskravet er særdeles omfattende. Blant annet vil institusjonene måtte innhente informasjon fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og gjøre vurderinger i henhold til utlendingsloven og utlendingsforskriften. Det blir for krevende for institusjonene å måtte bruke en annen etats regelverk om utdanningsstøtte for å avgjøre et mulig fritak fra studieavgift allerede i 2023. Også Universitetet i Oslo viser til at det vil være krevende for institusjonene å måtte bruke Lånekassens regelverk om utdanningsstøtte for å avgjøre et mulig fritak fra studieavgift.

Lånekassen viser til at de ifølge høringsnotatet ikke er tiltenkt noen oppgaver i forbindelse med vurderingen av unntaket for studenter som fyller vilkårene for rett til utdanningsstøtte, og slutter seg til dette.

Universitetet i Sørøst-Norge viser til at all behandling av personopplysninger er underlagt personopplysningsloven. De viser til at flere av vilkårene i unntaksbestemmelsene i lovutkastet forutsetter behandling av ulike kategorier av slike opplysninger, og at utdanningssektoren har begrenset tilgang til systemer som ivaretar innsending og lagring av personsensitiv informasjon. Slike opplysninger må i dag sendes inn på papir til institusjonen og kan ikke lastes opp i den digitale opptakssøknaden. Spesielt utfordrende er at søkere som vurderes for unntak i noen tilfeller må dokumentere både familieforhold og en annen persons oppholdsgrunnlag, som også kan være sensitiv informasjon. Universitetet i Sørøst-Norge viser til at det vil være vanskelig å kunne innhente samtykke som rettslig grunnlag for behandling av slik informasjon.

Utlendingsdirektoratet (UDI) viser til problemstillinger rundt dokumentasjon i forbindelse med søknad om oppholdstillatelse. For å få opphold som student er det blant annet et krav om sikret underhold for perioden studenten skal oppholde seg her, jf. utlendingsloven § 58. Studenten må ha midler tilsvarende full støtte fra Lånekassen, dvs. kr 137 907 for studieåret 2023–2024. Eventuell studieavgift kommer i tillegg til dette. I tillegg til dokumentasjon av sikret underhold for levekostnader, må studentene dokumentere at de enten har betalt studieavgiften på søknadstidspunktet, eller at de mottar stipend eller har tilgjengelige midler som er tilstrekkelige til å betale studieavgiften på et senere tidspunkt. UDI peker på utfordringer ved saksbehandlingen av søknader om opphold og søknader om fornyet tillatelse. UDI peker videre på at studenter kan få adgang til deltidsarbeid inntil 20 timer i uken og heltid i de ordinære feriene, jf. utlendingsforskriften § 6-33. UDI har erfaring med at flere studenter jobber mer enn det tillatelsen gir adgang til under studiene, og mener det er grunn til å tro at flere studenter vil jobbe mer enn det tillatelsen gir grunnlag for som følge av innføringen av studieavgiften. Dette kan resultere i at studentene ikke får fornyet oppholdstillatelse og må forlate Norge før studiet er fullført, fordi de bryter vilkårene for tillatelsen.