8 Inndragning
8.1 Gjeldende rett
Lov om bindende FN-vedtak har i § 3 en særregel om inndragning. Bestemmelsen lyder:
«Gjenstander som er innført eller søkt innført, utført eller søkt utført i strid med bestemmelser gitt i medhold av denne lov, samt betalingsmidler og verdipapirer anvendt i strid med slike bestemmelser, kan inndras ved dom uten hensyn til hvem eieren er og uten at straffesak er reist eller kan reises mot noen. Dersom inndragning ikke kan gjennomføres, kan verdien helt eller delvis inndras ved dom hos gjerningsmannen eller hos den han har handlet på vegne av, uten at straffesak behøver å være reist eller kunne reises mot noen.
Inndragning etter denne bestemmelse er ikke å anse som straff.»
Utvalget nedsatt til å utarbeide et utkast til lovhjemmel til gjennomføring av bindende vedtak av De forente nasjoners sikkerhetsråd, vurderte at det var nødvendig å supplere straffelovens alminnelige inndragningsregler. Begrunnelsen var behovet for å sikre hjemmel til å kunne inndra gjenstander innført eller utført i strid med Sikkerhetsrådets vedtak uavhengig av om straffesak kunne reises, se Ot. prp. nr. 64 (1966–67) s. 10. Det ble sett hen til lignende inndragningsbestemmelser i lover av 13. desember 1946 (nr. 29 og nr. 30) om henholdsvis innførselsforbud og utførselsforbud, begges § 6, og lov 14. juli 1950 (nr. 10) om valutaregulering § 11.
Loven fra 2001 om iverksetting av internasjonale, ikke-militære tiltak har ikke en tilsvarende bestemmelse om inndragning som supplerer straffelovens alminnelige inndragningsbestemmelser.
Det følger av straffeloven § 66 at inndragning ikke er å anse som straff i relasjon til straffeloven. Videre følger det av straffeprosessloven § 2 at krav om inndragning kan reises uten hensyn til om det blir nedlagt påstand om straff.
Det følger av straffeloven § 67 at utbytte av en straffbar handling eller dets verdi kan inndras uavhengig av utvist skyld. Etter straffeloven § 68 kan det foretas utvidet inndragning i visse tilfeller. Videre følger det av straffeloven § 69 at ting som har vært frembrakt ved eller vært gjenstand for en straffbar handling, kan inndras. Etter straffeloven §§ 71 og 72 kan inndragning etter omstendighetene skje overfor den utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen, eksempelvis et foretak det er handlet på vegne av, og overfor tredjemenn som har fått tingen som gave eller burde ha forstått sammenhengen mellom den straffbare handlingen og det overdratte.
8.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet vurderte i høringsnotatet at det ikke er behov for noen særregel om inndragning i den nye sanksjonsloven, slik som man i dag har i lov om bindende FN-vedtak fra 1968. Departementet begrunnet dette slik:
«Straffelovens alminnelige regler om inndragning har vært endret og utvidet flere ganger siden lov til gjennomføring av bindende FN-vedtak ble vedtatt i 1968. Den nevnte inndragningshjemmelen i lovene om tidligere inn- og utførselsforbud § 6, som lov til gjennomføring av bindende FN-vedtak bygger på, ble opphevet ved lov 20. juli 1991 nr. 66, samtidig som regler om straffansvar for foretak ble innført i straffeloven 1902.
De eksisterende reglene i straffelovens kapittel 13 om inndragning gir nå, som redegjort for ovenfor under punkt 8.1, anledning til å inndra gjenstander eller tilfalt verdi som er innført eller utført i strid med et forbud uten at skyldkravet er oppfylt og straffesak reist. I tillegg ble muligheten for å rette inndragningskrav mot foretak utvidet med innføringen av de generelle bestemmelsene om foretaksstraff, som nevnt over.
Som følge av dette er departementets vurdering at det ikke er behov for å innta særregler om inndragning. Straffeprosesslovens bestemmelser om inndragning vil gjelde.»
8.3 Høringsinstansenes syn
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) støtter departementets vurdering mht. inndragning.
8.4 Departementets vurdering
I lys av høringen opprettholder departementet sin vurdering om at det ikke er behov for noen særregel om inndragning i den nye sanksjonsloven, jf. nærmere ovenfor under punkt 8.2. Straffeprosesslovens bestemmelser om inndragning vil komme til anvendelse.