2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
GMO reguleres i Norge av lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven) med forskrifter. Det kreves etter loven som hovedregel tillatelse for utsetting av GMO. Med «utsetting» menes all bruk som ikke er innesluttet bruk i laboratorier og lignende anlegg. Når det gjelder innesluttet bruk kreves det tillatelse eller melding til godkjenningsmyndighet. Genteknologiloven oppstiller visse vilkår som må være oppfylt for at tillatelse skal gis. Alle GMO-er skal vurderes fra sak til sak, og en samlet vurdering baserer seg på kriteriene helse- og miljøeffekter, samfunnsnytte, etikk og GMO-ens innvirkning på en bærekraftig utvikling.
2.2 Utviklingen innenfor genteknologi
Genteknologi er en betegnelse på teknikker som innebærer at arvestoff (DNA) isoleres, karakteriseres, modifiseres og innsettes i levende celler eller virus, jf. genteknologiloven § 4 bokstav c.
I dag er spennet i genteknologiske teknikker langt større enn da genteknologiloven ble vedtatt i 1993. På en målrettet måte kan man eksempelvis nå gjøre minimale endringer i eksisterende gener ved hjelp av det nye genredigeringsverktøyet CRISPR, uten å tilføre arvestoff fra andre arter. Noen av disse endringene kan tilsvare dem som oppstår ved tradisjonell avl og foredling. Selv om endringene kan være små, kan de ha stor effekt på en organismes egenskaper. Genredigering utgjør derfor et kraftfullt, nytt verktøy innenfor avl og foredling. Med dagens lovgivning i Norge og i EU faller genredigerte organismer inn under GMO-definisjonen.
De fleste GMO-er på markedet i dag er ikke genredigerte, men tradisjonelle GMO-er som har fått satt inn ett eller flere gener fra andre arter. Hovedandelen av disse igjen er planter, for eksempel mais, raps eller bomull, som er gjort resistente mot ugressmidler, skadeinsekter eller begge deler. Med nye genredigeringsteknikker tilgjengelig kan det bli lettere å gjøre endringer i arvematerialet. Dette åpner for en raskere utvikling av eksempelvis planter med forbedret næringsinnhold, mindre behov for kunstgjødsel, eller som er mer tolerante for klimaendringer.
Både genredigering og genmodifisering er også anvendelige verktøy i utviklingen av legemidler. Klinisk utprøving av legemidler som består av eller inneholder genmodifiserte organismer har allerede stor nytte for norsk helsetjeneste, helsenæringen og pasienter i Norge, bl.a. i tilpasset kreftbehandling til pasienter. Til tross for de mange fordelene, innebærer bruk av slik teknologi også en viss risiko for feil eller uønskede resultater.
Bioteknologirådet kom med en uttalelse i 2018 med forslag til oppmykning av GMO-regelverket og nivådeling av regelverkskrav ved bruk av nye teknikker for genredigering. Rådet anbefalte også at det ble nedsatt et NOU-utvalg for å belyse dette nærmere.
2.3 Sentralt EØS-regelverk på GMO-området
Genteknologi er omfattet av EØS-avtalen. EUs felles regelverk om genmodifiserte organismer består av flere rettsakter, som anses som EØS-relevante. Noen av disse er innlemmet i EØS-avtalen, andre ikke.
EUs utsettingsdirektiv (direktiv 2001/18/EF) regulerer utsetting, inkludert omsetning, av GMO. EUs innesluttet bruk-direktiv (direktiv 2009/41/EF) regulerer bruk av GMO mikroorganismer i sikrede fasiliteter som laboratorier o.l. Begge direktivene er innlemmet i EØS-avtalen, og gjennomført i norsk rett gjennom genteknologiloven med tilhørende forskrifter. Det er vedtatt en tilpasningstekst til utsettingsdirektivet. Gjennom denne har norske myndigheter anledning til å legge ned forbud mot levende GMO-er som EU har godkjent for omsetning etter utsettingsdirektivet, dersom myndighetene mener at GMO-ene utgjør en fare for helse eller miljø, eller er i strid med genteknologilovens formål (bærekraft, samfunnsnytte og etikk inngår i formålsparagrafen).
GMO i matkjeden reguleres av GM mat- og fôrforordningen (forordning (EF) 1829/2003) med tilhørende rettsakter. Regelverket anses EØS-relevant, men det er så langt ikke innlemmet i EØS-avtalen.
EU-kommisjonen fremmet i 2023 et forslag til nytt regelverk for genredigerte planter. Formålet med forslaget er blant annet å styrke konkurransekraften i EUs landbruks- og matsektor og å bidra til EUs Green Deal, inkludert Farm-to-Fork-strategien og Biodiversitet-strategien. Regelverksforslaget fra Kommisjonen går ut på at genredigerte planter, der det ikke er satt inn i genmateriale fra en ikke-kryssbar art og antallet genetiske endringer er inntil 20, ikke skal behandles etter GMO-regelverket. I regelverksforslaget vil slike genredigerte planter bli behandlet som konvensjonelt foredlede planter, og ikke pålegges krav til godkjenning, merking og risikovurdering. For genredigerte planter der det er satt inn genmateriale fra en ikke-kryssbar art, mener Kommisjonen at dagens GMO-regulering fortsatt skal gjelde, med visse forenklinger. Forslaget er godkjent av EU-parlamentet med endringer. Det har vært uenighet i Rådet om forslaget, men det er nå enighet i Rådet om et mandat for å begynne forhandlinger med EU-parlamentet. Det er vanskelig å spå når Kommisjonens regelverksforslag vil bli vedtatt, og hvordan forslaget da vil se ut. Endringer av regelverket på dette området omfattes av EØS-avtalen og Norge vil være forpliktet til å gjennomføre disse i nasjonalt regelverk.
2.4 Høring av lovforslag i 2020
Klima- og miljødepartementet sendte 11. mai 2020 på høring forslag til noen endringer i genteknologiloven. Høringen ble også offentliggjort på regjeringen.no. Høringsfristen gikk ut 5. august 2020. Departementet sendte høringen til følgende instanser:
-
Finansdepartementet
-
Helse- og omsorgsdepartementet
-
Justis- og beredskapsdepartementet
-
Landbruks- og matdepartementet
-
Nærings- og fiskeridepartementet
-
Utenriksdepartementet
-
Fylkesmannen i Agder
-
Fylkesmannen i Innlandet
-
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
-
Fylkesmannen i Nordland
-
Fylkesmannen i Oslo og Viken
-
Fylkesmannen i Rogaland
-
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
-
Fylkesmannen i Trøndelag
-
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
-
Fylkesmannen i Vestland
-
Havforskningsinstituttet
-
Helsedirektoratet
-
Mattilsynet
-
Miljødirektoratet
-
Nasjonalt folkehelseinstitutt
-
Statens legemiddelverk
-
De nasjonale forskningsetiske komiteene
-
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
-
GenØk – Senter for biosikkerhet
-
GMO-Nettverket
-
Hovedorganisasjonen Virke
-
Landsorganisasjonen i Norge
-
Natur og ungdom
-
Naturvernforbundet
-
Norges Bondelag
-
Norges forskningsråd
-
Norsk bonde- og småbrukarlag
-
Norsk institutt for bioøkonomi
-
Norsk institutt for naturforskning
-
Næringslivets Hovedorganisasjon
-
Sabima
-
WWF-Norge
Det innkom totalt 43 høringssvar. I tillegg mottok departementet innspill fra 48 privatpersoner.
Følgende instanser hadde realitetsmerknader til lovforslaget:
-
Justis- og beredskapsdepartementet
-
Folkehelseinstituttet
-
Helsedirektoratet
-
Mattilsynet
-
Statens legemiddelverk
-
Havforskningsinstituttet
-
Veterinærinstituttet
-
Avdeling for Medisinsk Genetikk, Haukeland Universitetssykehus
-
Bioteknologirådet
-
Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus
-
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
-
Oslo universitetssykehus HF
-
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
-
Asfalt og Anlegg As
-
Blærekreftforeningen
-
Brystkreftforeningen
-
EW Group (AquaGen, GenoMar, Vaxxinova Norway, Blue Analytics)
-
Foreningen For Fritt Vaksinevalg
-
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
-
GenØk – Senter for biosikkerhet
-
GMO-Nettverket
-
Hjernesvulstforeningen
-
Kreftforeningen
-
Legemiddelindustrien (LMI)
-
LO Norge
-
Margit Vea AS
-
Natur og Ungdom
-
Nei til EU
-
Norges Bondelag
-
Norges Bygdekvinnelag
-
Norges forskningsråd
-
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
-
Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta (NFOI)
-
Novartis Norge AS
-
Roche Norge
-
Sjømat Norge
-
Tekna
-
The Life Science Cluster
-
Universitetet i Bergen
-
Økologisk Norge
Følgende høringsinstanser svarte at de ikke hadde merknader:
-
Helse- og omsorgsdepartementet
-
Utenriksdepartementet
De fleste av forslagene i høringsbrevet gjaldt GMO-legemidler, dvs. legemidler som består av eller inneholder GMO.
Ett av forslagene innebar at ved søknad om klinisk utprøving av GMO-legemidler, skal det ikke lenger gjøres noen vurdering av samfunnsnytte, bærekraft eller etikk etter genteknologiloven. Kliniske utprøvinger av legemidler utføres for å finne ut hvordan et legemiddel virker, hvilke bivirkninger det har, og hvordan det omsettes i kroppen. I Norge krever klinisk utprøving av GMO-legemidler på mennesker og dyr tillatelse etter genteknologiloven, fordi det anses som utsetting. Loven skal sikre at det ikke er fare for spredning av GMO-er i miljøet, eller for negative virkninger på mikroorganismer, dyr, planter, eller mennesker utover pasienten som får legemidlet. I gjeldende genteknologilov stilles det, foruten krav til helse- og miljøhensyn, også krav om at etikk, bærekraft og samfunnsnytte skal vurderes. Genteknologiloven er ett av flere regelverk som kommer til anvendelse. I tillegg til legemiddelloven kan også bioteknologiloven og helseforskningsloven komme til anvendelse. Forslaget er delvis videreført i proposisjonen her, se under.
Videre var det på høring et forslag som skulle fange opp tilfeller der EU har en annen praksis enn det som følger direkte av genteknologiloven når det gjelder hva som skal anses som GMO. Dette har vist seg aktuelt når det gjelder fisk vaksinert med en DNA-vaksine (Clynav). Departementet anser at denne lovendringen ikke vil være nødvendig dersom forslaget om endring av GMO-definisjonen i genteknologiloven gjennomføres. GMO-definisjonen i genteknologiloven foreslås endret slik at den ligger nærmere definisjonen i utsettingsdirektivet.
Det ble også foreslått en endring som klargjorde rettstilstanden etter genteknologiloven for GMO-legemidler med omsetningstillatelse etter legemiddelregelverket. Dette forslaget er foreløpig ikke fulgt opp.
2.5 NOU 2023: 18
Genteknologiutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. november 2020 for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, utrede spørsmål og komme med råd om genteknologi, nye teknikker og genmodifiserte organismer (GMO). Utvalget overleverte sin utredning 6. juni 2023, NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid.
Utvalget besto ved oppnevningen av tolv medlemmer og ble ledet av Anna Troedsson-Wargelius, Bergen, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet. Ett medlem trakk seg underveis i arbeidet.
Et samlet genteknologiutvalg understreket betydningen av at reguleringen på genteknologifeltet skal fremme utvikling og bruk av bærekraftige produkter og stimulere til forskning og innovasjon. Utvalget var imidlertid delt i synet på virkemidler og hva som er den mest hensiktsmessige regulatoriske rammen for å oppnå dette. Genteknologiutvalget delte seg i et flertall på syv personer og et mindretall på fire personer i sentrale spørsmål.
Flertallet foreslo en ny, nivådelt regulering, som innebærer en deregulering (fullstendig eller delvis) av genredigerte organismer. Flertallet ønsker at en slik ny regulering skal gjelde for alle genredigerte organismer, både planter, dyr og mikroorganismer. I så måte går flertallet lengre enn det nevnte forslaget som for tiden er til vurdering i EU, og som kun gjelder for genredigerte planter. Mindretallet ønsker på sin side å bygge videre på dagens regulatoriske system og sikre en sak til sak-vurdering og risikovurdering av alle GMO-er og genredigerte organismer. Mindretallet mener at det ikke er noen lineær sammenheng mellom omfang av genetisk endring og risiko.
En viktig årsak til at utvalget delte seg, var forskjellige oppfatninger av risikobildet ved bruk av genteknologiske teknikker og produkter og i hvilken grad man kan forhåndskonkludere på risiko, uten å gå inn i en vurdering fra sak til sak.
Høringen av NOU-en ble offentliggjort på regjeringen.no og sendt til følgende instanser 21. november 2023:
-
Departementene
-
Bioteknologirådet
-
De nasjonale forskningsetiske komiteene
-
Fiskeridirektoratet
-
Folkehelseinstituttet
-
Forbrukerrådet
-
Havforskningsinstituttet
-
Helsedirektoratet
-
Innovasjon Norge
-
Legemiddelverket
-
Mattilsynet
-
Miljødirektoratet
-
Norges forskningsråd
-
Statsforvalterne
-
Universitetene
-
Veterinærinstituttet
-
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
-
Sametinget
-
Den norske kirke
-
Helse Vest RHF
-
Helse Midt-Norge RHF
-
Helse Nord RHF
-
Helse Sør-Øst RHF
-
Miljømerking Norge
-
Norsk institutt for bioøkonomi
-
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
-
Skogfrøverket
-
Aquagen
-
Bellona
-
Benchmark Genetics
-
Bygdekvinnelaget
-
COOP Norge
-
Den norske veterinærforening
-
Felleskjøpet
-
Forskerforbundet
-
GMO-Nettverket
-
Graminor AS
-
Greenpeace Norge
-
Hofseth International
-
Hovedorganisasjonen Virke
-
Kornbøndenes interesseorganisasjon
-
Kraft Foods
-
Kystlab AS
-
Labora AS
-
Landsorganisasjonen i Norge
-
Lantmännen Cerealia AS
-
Legeforeningen
-
Legemiddelindustrien
-
LOG AS
-
Mester Grønn AS
-
Monsanto
-
Mowi ASA
-
Maarud AS
-
Natur og ungdom
-
Naturvernforbundet
-
Naturviterne
-
Nestlè Norge AS
-
Nidar AS
-
Nito
-
Nofima
-
Norce
-
Norges Birøkterlag
-
Norkorn
-
Norsk biologforening
-
Norges Bondelag
-
Norgesfôr AS
-
Norgesgruppen
-
Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters forbund
-
Norges Miljøvernforbund
-
Norgesmøllene AS
-
Norges Sjømatråd
-
Norges Skogeierforbund
-
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
-
Norske lakseelver
-
Norsk fjørfelag
-
Norsk gartnerforbund
-
Norsk landbruksrådgiving
-
Norsk landbrukssamvirke
-
Norsk Sau og Geit
-
Norsvin
-
Norsøk
-
Nortura
-
Novartis Norge
-
Nycomed
-
Næringslivets Hovedorganisasjon
-
Næringslivets sikkerhetsråd
-
OPS Sjømat
-
Orkla
-
Polarfeed
-
Pronova BioPharma
-
Reitangruppen
-
Ringnes
-
Sabima
-
SalMar
-
SINTEF
-
Sjømatbedriftene
-
Sjømat Norge
-
Skretting
-
Spire
-
Stiftelsen Norsk Mat
-
Strand Unikorn
-
Syngenta Norge
-
Tekna
-
Tine
-
Tyr
-
Utviklingsfondet
-
Yara
-
Zero
-
WWF-Norge
-
Økologisk Norge
I løpet av høringsfristen på tre måneder mottok Klima- og miljødepartementet om lag 260 høringsinnspill, hvorav disse var 93 innspill fra privatpersoner. Høringsinnspillene er lagt ut på regjeringens nettsider til NOU-en.
Følgende høringsinstanser svarte at de ikke hadde merknader:
-
Forsvarsdepartementet
-
Justis- og beredskapsdepartementet
Følgende instanser hadde realitetsmerknader:
-
Direktoratet for medisinske produkter
-
Fiskeridirektoratet
-
Helsedirektoratet
-
Mattilsynet
-
Miljødirektoratet
-
Artsdatabanken
-
Bioteknologirådet
-
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi
-
Forbrukerrådet
-
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
-
Veterinærinstituttet
-
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)
-
CeSAM – Senter for Bærekraftig Arealbruk, Universitetet i Bergen
-
Gjærevollsenteret for framtidsanalyser av naturmangfold, NTNU
-
Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
-
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
-
Senter for vitskapsteori, Universitetet i Bergen
-
Universitetet i Oslo
-
Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus
-
Helse Vest RHF
-
St. Olavs Hospital HF
-
Miljømerking Norge
-
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
-
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
-
32 organisasjoner i Nord-Østerdal og Røros
-
Aquastream Inc
-
Benchmark Genetics
-
Biologisk-dynamisk Forening
-
Bondens marked Norge
-
Coop Norge SA
-
CRISPRwell-prosjektet
-
Debio-Info AS
-
Denofa AS
-
Det Norske Videnskapsakademi
-
Dyrevernalliansen
-
EuropaBio – the European Association for Bioindustries
-
EXITWHO!!
-
Felleskjøpet Rogaland Agder
-
Foreningen mot GMO-produkter
-
Fridtjof Nansens Institutt
-
Gavin
-
Geno SA
-
GMO-nettverket
-
Graminor AS
-
Greenpeace Norge, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Sabima og WWF Verdens naturfond
-
Grieg Seafood ASA
-
Handelskampanjen
-
Huseby gård
-
Industri og Næringspartiet
-
Italienske Delikatesser AS
-
Juridisk klimaforening
-
Kreftforeningen
-
Legeforeningen
-
Legemiddelindustrien LMI
-
Mat-Helse-Miljø-Alliansen
-
Miljøstiftelsen Bellona
-
NCE Heidner Biocluster
-
Nei til EU
-
NHO Mat og Drikke
-
NORCE – Nasjonalt Kompetansesenter for Biosikkerhet, Forskningsgruppe Genteknologi, Miljø og Samfunn
-
Norges Birøkterlag
-
Norges Bondelag
-
Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag
-
Norges Skogeierforbund
-
Norgesdemokratene
-
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
-
Norsk Fjørfelag
-
Norsk Gardsost
-
Norsk Landbrukssamvirke
-
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)
-
Norsk seterkultur
-
Norske Lakseelver
-
Nortura SA
-
Oslo Cancer Cluster
-
Regattabygget AS
-
Regelverksutvalget for økologisk produksjon (utvalg oppnevnt av LMD)
-
Salmon Group AS
-
SINTEF Industri
-
Sjømat Norge
-
Sjømatbedriftene
-
Skretting Norge
-
Solhatt økologisk hagebruk AS
-
Standard Norge
-
Stiftelsen Norsk Mat
-
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
-
TransHerba AS
-
Uavhengige forskere
-
Utviklingsfondet
-
Økologisk Norge
Ser man bort fra høringssvar fra privatpersoner (som stort sett støtter mindretallet), er det flere høringsinstanser som generelt støtter mindretallet enn dem som støtter flertallet.
Følgende høringsinstanser støtter i stor grad flertallets syn på risiko og forslag til ny, nivådelt reguleringsmodell:
Bioteknologirådet, Felleskjøpet Rogaland Agder, Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, Grieg Seafood, Legemiddelindustrien (LMI), Mattilsynet, Bellona, NHO Mat og drikke, NMBU, Norsk Fjørfelag, Salmon group, Universitetet i Oslo, SINTEF Industri, Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Skretting, Tekna, Uavhengige forskere, Veterinærinstituttet.
I tillegg støtter følgende høringsinstanser elementer i flertallets forslag: EuropaBio, NIBIO, Nortura.
Følgende høringsinstanser støtter i stor grad mindretallets syn på risiko og forslag om å videreføre hovedtrekkene i dagens regulering:
Biologisk-dynamisk forening, CeSAM (Senter for bærekraftig arealbruk, Universitetet i Bergen), COOP Norge, Debio, Denofa, Dyrevernalliansen, Fiskeridirektoratet, Forbrukerrådet, Fridthjof Nansens institutt, GMO-nettverket, Greenpeace, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Sabima, WWF, NORCE, Norges Bondelag, Norges bygdekvinnelag, Norges bygdeungdomslag, Norges Birøkterlag, Handelskampanjen, Juridisk klimaforening, Miljødirektoratet, Norsk seterkultur, NORSØK, Norske lakseelver, Solhatt økologisk hagebruk, Transherba, Utviklingsfondet, Miljømerking Norge, Norges Skogeierforening, Senter for vitenskapsteori, Norsk Gardsost, Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I tillegg støtter følgende høringsinstanser elementer i mindretallets forslag: Norsk Landbrukssamvirke, Bondens marked Norge, CRISPRWELL.
Av spørsmålene som genteknologiutvalget diskuterte i NOU-en, var også hvor ansvaret for levende GMO til mat og fôr bør ligge i forvaltningen. Miljøforvaltningen har hatt dette ansvaret siden genteknologiloven ble vedtatt i 1993. Mange høringsinstanser har vært opptatt av dette spørsmålet og flagget syn på om ansvarsplasseringen bør videreføres eller om ansvaret bør flyttes til matforvaltningen.
2.6 EØS-rettslige føringer og internasjonal utvikling
Norsk regulering av GMO må være i tråd med den til enhver tid gjeldende EØS-lovgivning på området. På områder uten relevante direktiver eller forordninger står Norge friere til å vedta egne regler, også regler som er like de som gjelder i EU, men som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Men også slike regler må være i tråd med reglene i EØS-avtalens hoveddel.
Det følger av dette at norsk regulering av GMO må være i tråd med kravene i utsettingsdirektivet og innesluttet bruk-direktivet. Dette innebærer blant annet at definisjonen av «genmodifisert organisme» i det norske regelverket må være i tråd med definisjonen i utsettingsdirektivet artikkel 2 nr. 1 og 2. Videre kan man ikke se bort fra direktivene, og vedta motstridende regler som bygger på et forslag til nytt regelverk som ikke ennå er vedtatt i EU. Det er heller ikke gitt at det endelige regelverket blir slik som forslaget Kommisjonen har utformet.
Når en organisme er omfattet av GMO-definisjonen i utsettingsdirektivet, gjelder direktivets krav til blant annet tillatelse til utsetting og omsetning. Utsetting og omsetting av GMO-er kan derfor bare tillates i den utstrekning direktivet tillater det. Tilpasningsteksten til artikkel 23 i utsettingsdirektivet åpner for at man kan forby omsetning av GMO-er som er godkjent for omsetning i EU. Den åpner ikke for at man kan tillatte noe som etter direktivet er forbudt. En slik tolkning har ikke støtte i tilpasningstekstens ordlyd, verken i norsk eller engelsk språkversjon.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1829/2003 av 22. september 2003 om genmodifisert mat og fôr («mat- og fôrforordningen») og forordning (EF) nr. 1830/2003 av 22. september 2003 om sporbarhet og merking av genmodifiserte organismer («sporbarhets- og merkeforordningen») er per i dag ikke innlemmet i EØS-avtalen. Norge er derfor ikke forpliktet til å ha et GMO-regelverk som oppfyller kravene i disse forordningene, men står fritt til å vedta nasjonalt regelverk tilsvarende EUs mat- og fôrforordning (og tilhørende rettsakter).
Adgangen til å regulere, og eventuelt forby, GMO mat og fôr i forbindelse med en eventuell innlemmelse av GMO-pakken i EØS-avtalen vil være den samme uavhengig av hvilken lov relevante forskriftsbestemmelser hjemles i. Adgangen til å regulere, og eventuelt forby, GMO mat og fôr som er godkjent i EU vil, ved innlemmelse av mat- og fôrforordningen (og tilhørende rettsakter) i EØS-avtalen, bero på en tolkning av bestemmelsene i rettsaktene som inngår i GMO-pakken, i lys av den konkrete tilpasningsteksten man eventuelt får gjennomslag for.
Den nivådelte reguleringsmodellen som genteknologiutvalgets flertall anbefaler har likhetstrekk med EU-kommisjonens forslag til ny regulering for genredigerte planter, men går lengre enn dagens genteknologilovgivning i EU og ligger med det utenfor Norges EØS-rettslige handlingsrom.