4 Sykepenger
4.1 Unntak fra krav om å sende legeerklæring til arbeidsgiver innen 14 dager, folketrygdloven § 8-18
4.1.1 Bakgrunn og gjeldende rett
Folketrygdloven § 8-18 handler om rett til sykepenger fra arbeidsgiveren. Etter bestemmelsens tredje ledd første punktum gis sykepenger fra arbeidsgiveren tidligst fra den dagen arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren. Dette gjelder bare såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding. Slik melding skal gis selv om det foreligger legeerklæring. I henhold til rundskrivet til bestemmelsen kan melding gis som egenmelding eller som sykmeldingsattest fra lege. Videre vil retten til sykepenger falle bort dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger på grunnlag av legeerklæring (§ 8-7), og legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring.
Det følger av lovteksten at det kan gjøres unntak fra meldeplikten første sykefraværsdag, etter § 8-18 tredje ledd første punktum, når arbeidstaker ikke har hatt mulighet til å gi beskjed. Når det gjelder plikten til å sende legeerklæring/sykmelding til arbeidsgiver innen 14 dager etter § 8-18 tredje ledd tredje punktum, er det ikke gitt tilsvarende unntak i lovteksten.
Praksis i Arbeids- og velferdsetaten er også slik at dersom arbeidstaker ikke har sendt legeerklæringen til arbeidsgiveren innen 14 dager, mister arbeidstakeren rett til sykepenger fra arbeidsgiver.
4.1.2 Forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet at det skal framgå av § 8-18 tredje ledd at dersom legeerklæring ikke er sendt innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring, kan retten til sykepenger falle bort, men bare såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen.
4.1.3 Høringsinstansenes syn
Akademikerne, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bergen kommune, Juridisk rådgivning for kvinner – JURK, Jussformidlingen i Bergen, Kreftforeningen, NITO, Seksjon for sosionomtenester ved Haukeland universitetssjukehus, Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS støtter forslaget.
NHO har forståelse for at det i enkelte tilfeller kan være en utfordring for arbeidstaker å sende inn legeerklæring innen fristen, men viser til at det er viktig at et eventuelt unntak kun gjelder i de tilfeller der sykdommen gjør det umulig å sende inn legeerklæring, slik også departementet legger opp til.
Virke kan ikke se at det er et reelt behov for å gjøre unntak fra plikten til å sende legeerklæring i loven. De viser til at det er for dårlig beskrevet i høringsnotatet hvordan ordningen skal forvaltes, hvem som definerer om en person er for syk til å sende inn sykmelding og hvordan det defineres i hvilke tilfeller det ikke er mulig for en person å sende inn sykmelding. Virke viser til at det ikke foreligger anslag som viser i hvor mange flere saker arbeidsgiver må utbetale sykepenger enn i dag. Organisasjonen er bekymret for en praksis der man innfører lovendringer uten å i tilstrekkelig grad ha utredet hvilken konsekvens det vil ha for arbeidsgiver, og etterlyser mer kunnskap om de reelle kostnadene ved forslaget.
KS kan ikke se at det foreligger behov for å endre bestemmelsen. Dersom det foreligger et slikt behov, så mener KS at den foreslåtte bestemmelsens formulering kan åpne for at omfanget av tilfeller som ikke leverer sykmelding økes, uten at omfanget er undersøkt nærmere. Dersom departementet vil legge til et unntak om å levere legeerklæring i bestemmelsen i folketrygdloven § 8-18 tredje ledd tredje punktum, bør den etter KS sin oppfatning formuleres på en annen måte, eksempelvis «[…], med mindre arbeidstaker ikke har hatt mulighet til å sende legeerklæringen.» I alle tilfeller bør det fremgå av bestemmelsen at legeerklæringen skal leveres arbeidsgiver så raskt som mulig.
4.1.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet foreslår at det innføres en unntaksmulighet fra plikten til å sende legeerklæring til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring. Unntaket skal gjelde i tilfeller der det ikke har vært mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen.
Som en følge av at legeerklæring/sykmelding nå kan sendes arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten digitalt, er det lagt til rette for at arbeidstaker enkelt kan overholde plikten til å sende inn legeerklæring innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring, jf. § 8-18 tredje ledd tredje punktum. I situasjoner der det likevel ikke har vært mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen til arbeidsgiver, mener departementet det bør kunne gjøres unntak fra denne plikten. Det bør gis tilsvarende unntaksmulighet fra å sende legeerklæring som det er gitt til å få unntak fra plikten til å sende melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiver i § 8-18 tredje ledd første punktum. Etter § 8-18 tredje ledd første punktum gis det rett til sykepenger fra den dag arbeidstaker har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, «så fremt det har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding.» Det fremgår av Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til bestemmelsen at sykdommens art og arbeidstakerens mulighet for å få gitt beskjed vil ha betydning for vurderingen av om arbeidstaker har hatt mulighet til å sende melding til arbeidsgiver. Forslaget om å gi unntak for krav til å sende legeerklæring i § 8-18 tredje ledd tredje punktum skal gjelde i tilsvarende situasjoner som der man gir unntak etter § 8-18 tredje ledd første punktum. Formuleringen bør derfor være lik.
Unntak vil kunne gis i situasjoner der sykdommen eller skaden gjør at arbeidstaker ikke har hatt mulighet til å sende legeerklæringen, men det vil også kunne gis der det er grunner utover sykdommen eller skaden som fører til at det ikke er mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen. Unntak bør for eksempel kunne gis i tilfeller der arbeidstakeren er innlagt i helseinstitusjon eller er sterkt fysisk eller psykisk redusert. Legeerklæring må imidlertid sendes inn så snart medlemmet er i stand til det, slik at arbeidsgiver mottar nødvendig dokumentasjon for å kunne utbetale sykepengene.
Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden, og som må vurdere hvorvidt det er grunnlag for å gi unntak fra plikten til å sende inn legeerklæring innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring. Ved uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hvorvidt det foreligger grunnlag for å gi unntak fra plikten til å sende inn legeerklæring, vil saken kunne bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Et slikt unntak fra krav om å sende legeerklæring innen 14 dager i særlige tilfeller, vil innebære at arbeidstaker ikke mister rett til sykepenger i tilfeller der det ikke har vært mulig for arbeidstakeren å sende arbeidsgiver sykmelding/legeerklæring. Samtidig vil en slik endring innebære ulempe for arbeidsgiver, ved at man blir pålagt å utbetale sykepenger i noen flere tilfeller. Departementet er ikke kjent med at dette problemet gjelder mange saker, men mener at bestemmelsen i dag kan gi svært urimelige utslag for den enkelte sykmeldte.
Departementet foreslår at det gjøres en endring i folketrygdloven § 8-18 tredje ledd tredje punktum, slik at det framgår at retten til sykepenger faller bort dersom legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring, såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen.
Departementet viser til lovforslaget, § 8-18 tredje ledd tredje punktum.
4.2 Sykepenger til medlemmer med kombinerte inntekter, folketrygdloven § 8-41
4.2.1 Bakgrunn og gjeldende rett
For personer med kombinerte inntekter som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende fastsettes sykepengegrunnlaget etter reglene i § 8-41.
Det følger av § 8-41 første ledd at sykepengegrunnlaget til personer som har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende skal fastsettes etter reglene som gjelder for arbeidstakere, se folketrygdloven §§ 8-15 til 8-33. Det er henvist til alle bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere, men disse får anvendelse for personer med kombinerte inntekter så langt de passer.
Etter § 8-41 andre ledd skal sykepengegrunnlaget fastsettes på følgende måte:
sykepengegrunnlaget skal fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten som er beregnet etter § 8-28. Etter § 8-28 beregnes den aktuelle månedsinntekten som hovedregel ut fra gjennomsnittet av de tre siste måneders inntekt før arbeidsuførheten inntraff, slik denne er rapportert til a-ordningen.
sykepengegrunnlaget skal fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten, etter § 8-35. Den pensjonsgivende årsinntekten beregnes som utgangspunkt på bakgrunn av gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene.
Av § 8-41 tredje ledd framgår det at for differansen mellom inntekt etter alternativ b og inntekt etter alternativ a gis sykepenger etter bestemmelsene som gjelder for selvstendig næringsdrivende (§ 8-34). For differansen gis sykepenger altså med 80 pst. av sykepengegrunnlaget.
Disse reglene får tilsvarende anvendelse for personer som er kombinert selvstendig næringsdrivende og frilanser (§ 8-42), eller kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser (§ 8-43).
Fastsettelse av sykepengegrunnlaget til arbeidstakere gjøres etter reglene i § 8-28 til 8-30. Dette gjelder også for frilansere og for de som er kombinert arbeidstaker og frilanser. Av reglene i § 8-30 framgår det at omregnet årsinntekt etter § 8-28 skal sammenlignes med rapportert inntekt til a-ordningen de tolv siste månedene før arbeidsuførhetstidspunktet. Ved mer enn 25 pst. avvik mellom disse inntektene skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn til den årsinntekten som kan godtgjøres på tidspunktet arbeidsuførheten inntraff. Ved 25 pst. eller mindre avvik skal sykepengegrunnlaget fastsettes lik omregnet årsinntekt etter reglene i § 8-28. Bestemmelsen i § 8-30 skal sikre at sykepengegrunnlaget i størst mulig grad svarer til det reelle inntektstapet man har som følge av arbeidsuførheten.
Etter trygdeforordningen artikkel 21 nr. 2 beregnes sykepengegrunnlaget til et medlem som har vært yrkesaktiv i en annen EØS-stat forut for arbeidet i Norge, på grunnlag av inntekten man har hatt i Norge. I situasjoner der et medlem blir sykmeldt før vedkommende har arbeidet i Norge i ett år, vil sykepengegrunnlaget fastsatt etter § 8-28 (i utgangspunktet fastsatt på bakgrunn av rapportert inntekt til a-ordningen siste tre måneder), ofte avvike med mer enn 25 pst. fra rapportert inntekt de siste tolv månedene (§ 8-30). Dette fordi man da ikke har hatt inntekt rapportert til a-ordningen for alle tolv månedene før arbeidsuførheten inntraff. Som det framgår av avsnittet over, skal sykepengegrunnlaget da fastsettes ved skjønn til den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet arbeidsuførheten inntraff.
4.2.2 Forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet at ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget for personer som er kombinert arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, skal sykepengegrunnlaget etter § 8-41 andre ledd bokstav a fastsettes ut fra reglene i § 8-28 til § 8-30, ikke bare etter reglene i § 8-28. Det vil si at man skal sammenligne grunnlaget som er fastsatt etter reglene i § 8-28 (der utgangspunktet er gjennomsnittet av rapportert inntekt til a-ordningen siste tre måneder) mot inntekt rapportert inntekt til a-ordningen siste 12 måneder, og dersom det er mer enn 25 pst. avvik skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn. Derfor ble det foreslått å legge til en henvisning til § 8-30 i § 8-41 andre ledd bokstav a.
4.2.3 Høringsinstansenes syn
Akademikerne, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Juridisk rådgivning for kvinner – JURK, Jussformidlingen i Bergen, Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS støtter forslaget.
Bergen kommune viser til at de foreslåtte endringene i noen få tilfeller vil kunne føre til at kommunen kan tape refusjon i forhold til dagens situasjon dersom personens inntekter overstiger 6 G.
4.2.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet foreslår at når man skal fastsette sykepengegrunnlaget til personer med inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, skal sykepengegrunnlaget etter § 8-41 andre ledd bokstav a fastsettes også etter reglene i folketrygdloven § 8-28 til § 8-30, og ikke bare etter reglene i folketrygdloven § 8-28.
Ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget etter gjeldende § 8-41 andre ledd bokstav a, legges den aktuelle månedsinntekten beregnet etter § 8-28 til grunn. I § 8-29 framgår hvilke inntekter som skal inngå i den aktuelle månedsinntekten.
Beregningsreglene for sykepenger mv. ble endret med virkning fra 1. januar 2019 (Prop. 37 L (2016–2017) og Innst. 221 L (2016–2017)). Hensynene bak endringen av beregningsreglene var forenkling, effektivisering, automatisering og modernisering for å kunne levere bedre tjenester til brukere, effektivisere arbeidsprosessene og forbedre saksbehandlingen. Samtidig med at beregningsreglene ble endret, ble det presisert i Arbeids- og velferdsetatens rundskriv til § 8-41 at det kun var § 8-28 som skulle benyttes ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget for personer som er kombinert arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Tidligere praksis i etaten var at man også vurderte saken etter reglene i § 8-30 – slik at man sammenlignet den aktuelle månedsinntekten mot inntekt fra et lengre tidsrom, og der det også var mulighet for en skjønnsfastsettelse av sykepengegrunnlaget, selv om bestemmelsen kun viste til § 8-28.
En konsekvens av at den omregnede årsinntekten etter § 8-28 ikke sammenlignes mot rapportert inntekt til a-ordningen de siste tolv måneder, kan være at beregningsgrunnlaget etter § 8-41 andre ledd bokstav a blir høyere eller lavere enn det ville ha blitt dersom § 8-30 også hadde kommet til anvendelse. Trygderettskjennelse TRR-2020-154 viser at praktisering av § 8-41 andre ledd bokstav a, slik at man kun legger til grunn reglene i § 8-28 ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget som arbeidstaker/frilanser, kan medføre urimelige resultater for den enkelte, og viser behov for endring av bestemmelsen. Dersom man kun har inntekt som frilanser få måneder av året, og disse månedene faller sammen med beregningsperioden, vil sykepengegrunnlaget som frilanser bli fastsatt langt høyere enn normalinntekten. Motsatt vil sykepengegrunnlaget som frilanser bli fastsatt langt lavere enn normalinntekten hvis månedene med slik inntekt ikke faller sammen med beregningsperioden (kjennelsen er også omtalt under punkt 4.3).
For å komme fram til et sykepengegrunnlag som i størst mulig grad svarer til tapt inntekt for den sykmeldte, og for å hindre urimelige utfall i enkelttilfeller, ser departementet det som nødvendig at det også skal foretas en vurdering av sakene mot reglene i § 8-30 ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget til personer med kombinerte inntekter etter § 8-41. Departementet foreslår derfor å endre bestemmelsen i § 8-41 andre ledd bokstav a, slik at det framgår at sykepengegrunnlaget skal fastsettes ut fra reglene i § 8-28 til § 8-30, ikke bare etter reglene i § 8-28.
I praksis innebærer det at sykepengene skal fastsettes ved skjønn i tilfeller der den aktuelle månedsinntekten beregnet etter § 8-28 (omregnet til årsinntekt) avviker mer enn 25 pst. fra rapportert inntekt til ordningen de siste tolv kalendermånedene før arbeidsuførheten.
Departementet viser til lovforslaget, § 8-41 andre ledd bokstav a.
4.3 Presisering av at beregning av frilansinntekt skal følge reglene for arbeidstakere, også når medlemmet er kombinert arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende, folketrygdloven § 8-43
4.3.1 Bakgrunn og gjeldende rett
For personer som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som arbeidstaker, som selvstendig næringsdrivende og som frilanser ytes sykepenger etter reglene som gjelder for arbeidstakere, se §§ 8-15 til 8-33. Dette framgår av folketrygdloven § 8-43 første ledd. Videre framgår det av bestemmelsen at sykepengegrunnlaget skal fastsettes etter bestemmelsene som gjelder for de som er kombinert arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, se § 8-41.
Fra 1. januar 2019 ble beregningsreglene for frilansere endret slik at sykepengegrunnlaget for frilansere skal fastsettes etter reglene som gjelder for arbeidstakere, jf. § 8-38 femte ledd, og ikke lenger etter reglene som gjelder for selvstendig næringsdrivende (dvs. etter reglene i § 8-35). Det ble også gjort endringer i bestemmelsene om fastsettelse av sykepengegrunnlaget til medlemmer med kombinerte inntekter i §§ 8-40, 8-41 og 8-42. I Prop. 37 L (2016–2017) ble det ikke foreslått endringer av reglene som gjelder for fastsettelse av grunnlaget for de som er kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser i § 8-43. Det ble ikke ansett nødvendig å endre ordlyden i § 8-43, siden det der står at sykepengegrunnlaget skal fastsettes etter reglene i § 8-41. Etter endringen av beregningsreglene fra 2019, var det meningen at all frilansinntekt skulle beregnes etter reglene som gjelder for arbeidstakere, også når man er kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser.
Praksis i Arbeids- og velferdsetaten har vært at man ved beregningen av sykepengegrunnlaget for frilansere fastsetter sykepengegrunnlaget etter reglene som gjelder for arbeidstakere. Dette gjelder også når medlemmet er kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser.
I Trygderettens kjennelse TRR-2020-154 kom imidlertid flertallet fram til at det ikke var rettskildemessig grunnlag for å si at rettstilstanden ble endret på dette punktet fra 1. januar 2019. Flertallet mente at frilansinntekten også etter 1. januar 2019 skulle henføres til reglene som gjelder for selvstendig næringsdrivende (§ 8-35), når sykepengegrunnlaget til de som er kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser skal fastsettes (§ 8-43).
4.3.2 Forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet å presisere i § 8-43 andre ledd at for personer som er kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser, skal inntekt som arbeidstaker og frilanser fastsettes etter reglene som gjelder for beregning av sykepenger til arbeidstaker etter § 8-41 andre ledd bokstav a. Videre foreslo departementet å presisere at inntekt som selvstendig næringsdrivende skal fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav b.
4.3.3 Høringsinstansenes syn
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Juridisk rådgivning for kvinner – JURK, Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS støtter forslaget.
Bergen kommune uttaler at de ser at de foreslåtte endringene i noen få tilfeller vil kunne føre til at kommunen kan tape refusjon i forhold til dagens situasjon dersom personens inntekter overstiger 6 G.
4.3.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet foreslår at det presiseres i § 8-43 tredje ledd at ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget for de som er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser, skal inntekt som arbeidstaker og frilanser fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav a. Inntekt som selvstendig næringsdrivende fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav b. Forslaget er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen i Arbeids- og velferdsetaten.
Sykepenger skal erstatte tapt inntekt når man er arbeidsufør på grunn av sykdom. Et hovedhensyn bak å endre beregningsreglene for frilansere var å kunne bruke inntekt rapportert til a-ordningen i beregningen. Dette mente man ville gi et mer tidsriktig bilde av inntekten og inntektstapet, framfor å benytte pensjonsgivende inntekt som ligger lengre tilbake i tid. Det er ingen gode grunner for at man skal benytte et annet sett beregningsregler for frilansinntekten til personer som er kombinert arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser enn for alle andre frilanstilfeller. Departementet er ikke enig i flertallets konklusjon i Trygderettens kjennelse TRR-2020-154. For å tydeliggjøre rettstilstanden, foreslår departementet å ta inn i folketrygdloven § 8-43 andre ledd at inntekt som frilanser skal fastsettes som for arbeidstakere, ut fra den aktuelle månedsinntekten i § 8-41 andre ledd bokstav a. Samtidig foreslås det å presisere i § 8-43 andre ledd at inntekt som selvstendig næringsdrivende skal fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav b.
Departementet viser til lovforslaget, § 8-43 andre ledd.
4.4 Presisering av at de generelle vilkår i folketrygdloven kapittel 8 del I også gjelder for rett til sykepenger etter § 8-49
4.4.1 Bakgrunn og gjeldende rett
Folketrygdlovens kapittel 8 er delt opp i ulike deler. Del I inneholder generelle bestemmelser med vilkår som må være oppfylt for å få rett til sykepenger, som eksempelvis krav om opptjeningstid (§ 8-2), krav om å ha tapt pensjonsgivende inntekt (§ 8-3) og krav om arbeidsuførhet (§ 8-4). Del II inneholder regler om rett til sykepenger for arbeidstakere, del III regler for selvstendig næringsdrivende, del IV regler for frilansere, del V regler for medlemmer med kombinerte inntekter, del VI regler for særskilte grupper, del VII regler for medlemmer som har rett til andre ytelser fra folketrygden m.m., del VIII regler for opphold i institusjon og del IX regler ved yrkesskade.
Folketrygdloven § 8-49 regulerer retten til sykepenger for medlemmer med dagpenger under arbeidsløshet eller ventelønn m.m. Folketrygdloven § 8-49 er plassert under del VII Medlemmer som har rett til andre ytelser fra folketrygden m.m. Av bestemmelsens første ledd framgår det at det ytes sykepenger fra og med den dagen medlemmet blir arbeidsufør, til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, eller som opptjener ventetid etter § 4-9. Bestemmelsen praktiseres slik at de generelle vilkårene i folketrygdloven kapittel 8 del I Generelle bestemmelser må være oppfylt for at man skal få rett til sykepenger når man mottar dagpenger.
Trygderetten kom i kjennelse av 26. november 2020 (TRR-2020-742) fram til at det ikke kunne kreves fire ukers opptjening for rett til sykepenger for dagpengemottakere, og kom fram til at en person hadde rett til sykepenger etter § 8-49, uavhengig av krav om opptjening i folketrygdloven § 8-2.
4.4.2 Forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet at det skulle presiseres at de generelle vilkårene for rett til sykepenger i folketrygdloven del I, også skal gjelde for rett til sykepenger etter § 8-49. Det ble foreslått at det i § 8-49 blir presisert at sykepenger ytes etter bestemmelsene i kapitlet her.
4.4.3 Høringsinstansenes syn
Arbeids- og velferdsdirektoratet, Bergen kommune, Unio og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS støtter forslaget.
Akademikerne viser til at den foreslåtte endringen innebærer at medlemmet må søke om dagpenger umiddelbart ved avsluttet arbeidsforhold for å unngå en periode med manglende rett på sykepenger. Det vises til at det foreslåtte kravet vil medføre at tilgangen på sykepenger som dagpengemottaker blir vesentlig innskrenket og kravene blir strengere enn det som følger av de alminnelige reglene for sykepenger. De foreslår som et alternativ at det i de situasjoner der medlemmet ikke oppfyller kravet til opptjeningstid som dagpengemottaker i fire uker, kan innføres en vurdering av om medlemmet ville hatt sykepengerett dersom medlemmet søkte om dagpenger uten opphold etter opphør av tidligere arbeidsforhold eller ytelse til livsopphold som er likestilt med arbeid. Denne muligheten kan begrenses til opphold på inntil 14 dager, tilsvarende folketrygdloven § 8-15.
4.4.4 Departementets vurderinger og forslag
Departementet foreslår at det presiseres at de generelle vilkårene i del I Generelle bestemmelser også gjelder for sykepenger etter § 8-49. Det foreslås at det gjøres ved at det i § 8-49 blir presisert at sykepenger ytes etter bestemmelsene i kapitlet her. Forslaget er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen i Arbeids- og velferdsetaten.
Folketrygdloven § 8-49 er plassert i lovens kapittel 8 del VII Medlemmer som har rett til andre ytelser fra folketrygden m.m. I del VII er det også bestemmelser om særskilte regler for medlemmer med uføretrygd (§ 8-50), medlemmer som er mellom 62 og 70 år (§ 8-51) og medlemmer med avtalefestet pensjon (§ 8-52). I disse bestemmelsene står det spesifisert at sykepenger gis «etter bestemmelsene i kapitlet her». Dette står det ikke eksplisitt i § 8-49.
Etter folketrygdloven § 8-2 er det et vilkår at man har vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før man ble arbeidsufør, for å få rett til sykepenger. I bestemmelsens andre ledd er det presisert at likestilt med forutgående arbeid er tidsrom da medlemmet har mottatt en ytelse til livsopphold etter folketrygdloven kapittel 4 (dagpenger), kapittel 8 (sykepenger), kapittel 9 (stønad ved sykt barn mv.) eller kapittel 14 (svangerskapspenger og foreldrepenger). Det er ikke noe i veien for at hele opptjeningstiden kan ha bestått av en periode med ytelse til livsopphold. Opptjeningsperioder tilbakelagt i annen EØS-stat skal i medhold av trygdeforordningen artikkel 6 tas i betraktning ved vurdering av om opptjeningsvilkårene er oppfylt.
Lovgiver har i enkelte bestemmelser i folketrygdloven kapittel 8 gjort unntak fra kravet om opptjeningstid i § 8-2, men da er dette eksplisitt nevnt, slik som eksempelvis i § 8-44 om sjømenn, § 8-45 om fiskere og § 8-46 om vernepliktige i kapittel 8 del VI Særskilte grupper. Dette er ikke gjort i § 8-49 om medlemmer med dagpenger mv.
Departementet mener at de generelle vilkårene for rett til sykepenger i folketrygdloven del I skal gjelde også for rett til sykepenger etter § 8-49, og fremmer derfor forslag om at dette presiseres i bestemmelsen. Det vil være uheldig at man har bedre rett til sykepenger etter § 8-49 som dagpengemottaker, enn man har etter de alminnelige reglene for rett til sykepenger.
Når det gjelder Akademikernes innspill om at den foreslåtte endringen innebærer at medlemmet må søke om dagpenger umiddelbart ved avsluttet arbeidsforhold for å unngå en periode med manglende rett på sykepenger, vil departementet bemerke at personer som blir sykmeldt etter at arbeidsforholdet er avsluttet, men før man har søkt om dagpenger, kan ha rett til sykepenger etter reglene i folketrygdloven § 8-47. Etter denne paragrafen gis det rett til sykepenger til yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid.
Departementet foreslår at det framgår av § 8-49 at det gis rett til sykepenger «etter bestemmelsene i kapitlet her», på samme måte som det er presisert i øvrige bestemmelser i del VII i kapittel 8, jf. §§ 8-50 til 8-52.
Departementet viser til lovforslaget, § 8-49 første ledd første punktum.