7 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Merknader til bestemmelsene i folketrygdloven

Til § 8-18

I situasjoner der arbeidsgiver skal utbetale sykepenger på grunnlag av legeerklæring faller retten til sykepenger bort dersom legeerklæringen ikke er sendt innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring. I bestemmelsens tredje ledd tredje punktum innføres en unntaksmulighet fra at legeerklæring må sendes arbeidsgiver innen 14 dager. Unntaket skal gjelde i tilsvarende situasjoner som der det er gitt unntak fra å sende melding i § 8-18 tredje ledd første punktum.

Unntak vil kunne gis i situasjoner der sykdommen eller skaden gjør at arbeidstaker ikke har hatt mulighet til å sende legeerklæringen, men det vil også kunne gis der det er grunner utover sykdommen eller skaden som fører til at det ikke er mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen. Unntak bør for eksempel kunne gis i tilfeller der arbeidstakeren er innlagt i helseinstitusjon eller er sterkt fysisk eller psykisk redusert. Legeerklæring må imidlertid sendes inn så snart medlemmet er i stand til det, slik at arbeidsgiver mottar nødvendig dokumentasjon for å kunne utbetale sykepengene.

Til § 8-41

I bestemmelsens andre ledd bokstav a er det tatt inn at sykepengegrunnlaget skal fastsettes etter reglene i folketrygdloven § 8-28 til § 8-30. Det betyr at når man skal fastsette sykepengegrunnlaget til den som er kombinert arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, skal sykepengegrunnlaget for arbeidstakerdelen ikke bare vurderes etter reglene i § 8-28, men også etter reglene i § 8-30. Det vil i praksis innebære at sykepengene skal fastsettes ved skjønn i tilfeller der den aktuelle månedsinntekten beregnet etter § 8-28 (omregnet til årsinntekt) avviker mer enn 25 pst. fra rapportert inntekt til a-ordningen de siste tolv kalendermånedene før arbeidsuførheten.

Til § 8-43

I bestemmelsens andre ledd er det presisert at ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget for den som er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser, skal inntekt som arbeidstaker og frilanser fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav a. Inntekt som selvstendig næringsdrivende fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-41 andre ledd bokstav b.

Til § 8-49

I bestemmelsens første ledd første punktum er det presisert at del I Generelle bestemmelser i folketrygdloven kapittel 8 også gjelder for rett til sykepenger etter § 8-49. Dette er gjort ved at bestemmelsen viser til at sykepenger skal ytes etter bestemmelsene i kapitlet her.

Til § 9-5

I bestemmelsens tredje ledd likestilles langvarig syke barn med kronisk syke og funksjonshemmede barn. Dette betyr at retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år, også dersom barnet er langvarig sykt. Med langvarig menes i denne forbindelse at sykdommen antas å ville ha en varighet på minst ett år. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 9-6 andre ledd, og vilkårene for utvidet rett til omsorgspenger etter denne bestemmelsen må være oppfylt.

Til § 9-6

I andre ledd likestilles langvarig sykdom med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse for rett til 10 ekstra stønadsdager per år. Forutsetningen er at omsorgspersonen som følge av barnets sykdom/funksjonsnedsettelse har markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet. Dette gjelder både fravær fordi barnet er sykt og fravær som følge av at barnet mottar helsetjenester.

I tredje ledd presiseres at en omsorgsperson anses alene om omsorgen også når den andre av barnets foreldre er i fengsel eller avtjener verneplikt. Slike situasjoner likestilles dermed med at den andre forelderen ikke kan ha omsorg for barnet fordi den har funksjonsnedsettelse, er innlagt i helseinstitusjon e.l. Den vesentlige avgrensningen gjøres mot situasjoner hvor den ene forelderen velger å være borte fra omsorgsoppgaver, f.eks. i forbindelse med arbeid, studier o.l. Begrepet «aleneomsorg» endres til «alene om omsorgen». Dette innebærer ingen realitetsendring, men bidrar til lik begrepsbruk gjennom hele bestemmelsen.

I fjerde ledd presiseres at retten til utvidet antall dager med omsorgspenger etter andre ledd ikke gis automatisk, men forutsetter at Arbeids- og velferdsetaten har fattet vedtak hvor det er godtatt at barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og at dette fører til markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet.

I femte ledd reguleres at en forelder som er alene om den daglige omsorgen kan avtale å overføre dager med omsorgspenger til den andre forelderen. Kravet om at Arbeids- og velferdsetaten skal få skriftlig melding om overføringen, oppheves. Formuleringen «alene om den daglige omsorgen» endres til «alene om omsorgen». Dette innebærer ingen realitetsendring, men bidrar til lik begrepsbruk gjennom hele bestemmelsen.

I sjette ledd oppheves kravet om at Arbeids- og velferdsetaten skal få skriftlig melding dersom en forelder som er alene om den daglige omsorgen overfører dager til ektefelle eller samboer. Formuleringen «alene om den daglige omsorgen» endres til «alene om omsorgen». Dette innebærer ingen realitetsendring, men bidrar til lik begrepsbruk gjennom hele bestemmelsen.

I åttende ledd bestemmes det at arbeidsgiver har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om virksomheten skal gi ansatte rett til å ta ut omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager. Dersom drøftingene ikke fører til enighet, bestemmer arbeidsgiver hva som skal gjelde.

I niende ledd endres forskriftshjemmelen, slik at departementet kan (ikke skal) gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i paragrafen. Dette ses i sammenheng med forslaget om å oppheve forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd.

Til § 9-7

Bestemmelsens fjerde ledd endres, slik at arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende som har rett til å få omsorgspenger direkte fra trygden ikke lenger trenger å dokumentere barnets eller barnepasserens sykdom med legeerklæring de første tre dagene, men kan bruke egenmelding på samme måte som arbeidstakere som får omsorgspenger fra arbeidsgiver. Fra og med fjerde dag må det legges fram legeerklæring for rett til omsorgspenger fra trygden.

Til § 9-8

Endringen i fjerde ledd er en konsekvens av at langvarig syke barn likestilles med kronisk syke og funksjonshemmede barn i §§ 9-5 og 9-6. En arbeidsgiver som betaler omsorgspenger til en arbeidstaker som bare har omsorg for et langvarig eller kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, får full refusjon fra trygden.

Nytt femte ledd en er videreføring av bestemmelsen i § 2 i forskrift 25. mars 1997 nr. 263. Forskriften, som gjelder hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd, foreslås opphevet, men bestemmelsen i § 2 videreføres i nytt femte ledd. Den videreførte bestemmelsen gir ny arbeidsgiver hjemmel til å kreve at en arbeidstaker gjennom erklæring fra tidligere arbeidsgiver dokumenterer hvor mange omsorgspengedager vedkommende har hatt i det kalenderåret ansettelsen finner sted.

Til § 9-9

Endringen i første ledd er en konsekvens av at langvarig syke barn likestilles med kronisk syke og funksjonshemmede barn i §§ 9-5 og 9-6. Frilansere og selvstendig næringsdrivende som bare har omsorg for et langvarig eller kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, får omsorgspenger fra trygden fra og med 1. fraværsdag.

Til § 9-13

Det tas inn en setning i bestemmelsen som presiserer at to personer kan motta pleiepenger for pleie av den samme pasienten samtidig. Dette åpner for at to personer deler dagen mellom seg, eller at de er til stede samtidig og pleier i fellesskap. Det totale antall dager det kan mottas pleiepenger er uansett 60 dager per pleiemottaker. Dersom to personer samtidig mottar 100 pst. pleiepenger etter bestemmelsen, kan ytelsen utbetales i maksimalt 30 dager til hver.

Til § 9-14

Bestemmelsen om rett til opplæringspenger til et medlem med funksjonshemmet barn endres, slik at det klargjøres i bestemmelsen at personer som trenger nødvendig opplæring for å kunne ta seg av og behandle barnet vil ha rett på ytelsen. Det gis rett til ytelsen til omsorgspersoner som har behov for nødvendig opplæring for å kunne ta seg av og behandle barnet. Det kreves ikke at vedkommende har den daglige omsorgen for barnet, det er tilstrekkelig at man pleier og tar seg av barnet i perioder. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse på personer som har som yrke å ta seg av barnet.

Til § 9-16

Det presiseres i fjerde ledd at samme legeerklæring kan benyttes av flere pleiepengemottakere. Dette er en forenkling i tilfeller der det er flere som pleier samme pasient.

Merknader til bestemmelsen i arbeidsmiljøloven

Til § 12-9

I sjette ledd andre punktum presiseres at en omsorgsperson anses alene om omsorgen også når den andre av barnets foreldre er i fengsel eller avtjener verneplikt. Slike situasjoner likestilles dermed med at den andre forelderen ikke kan ha omsorg for barnet fordi den har nedsatt funksjonsevne, er innlagt i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold. Tilsvarende forhold relaterer seg til samtlige av de opplistede situasjonene. Den vesentlige avgrensningen gjøres mot situasjoner hvor den ene forelderen velger å være borte fra omsorgsoppgaver, f.eks i forbindelse med arbeid, studier o.l.