6 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid kongen bestemmer.

6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Til endringen i § 8-18:

Endringen vil føre til at arbeidsgiver må utbetale sykepenger i noen flere saker. Dette antas imidlertid å gjelde svært få saker, og merutgiftene ventes derfor å være beskjedne. Forslaget har ingen økonomiske konsekvenser for folketrygden og heller ingen administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten.

Til endringen i § 8-41:

Endringen vil berøre personer med kombinerte inntekter etter reglene i §§ 8-41, 8-42 og 8-43 hvor månedsinntekt siste tre måneder omregnet til årsinntekt avviker mer enn 25 pst. fra rapportert inntekt til a-ordningen siste tolv måneder. I disse sakene vil sykepengegrunnlaget måtte fastsettes ved skjønn, noe som vil innebære en viss økning i forvaltningskostnader. Departementet har ikke noe godt grunnlag for å si hvor mange saker dette vil gjelde. Ettersom det er relativt få sykepengemottakere med kombinerte inntekter, er det imidlertid grunn til å tro at økningen i administrative utgifter vil være begrenset.

Skjønnsfastsettelsen kan medføre både lavere og høyere ytelse enn etter hovedregelen for den enkelte sykemeldte. De samlede konsekvensene for folketrygdens utgifter vil derfor trolig være begrensede.

Til endringen i § 8-43:

Endringene er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen og vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til endringer i § 8-49:

Endringen er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen og vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til endringen i §§ 9-5, 9-6 og 9-9 (utvidet rett til omsorgspenger):

Forslaget om å inkludere at langvarig sykdom i tillegg til kronisk sykdom skal gi utvidet rett til omsorgspengedager, samt å oppheve forskriften med diagnoselisten som i dag gir rett til utvidet antall dager, vil medføre flere skjønnsmessige vurderinger enn i dag for Arbeids- og velferdsetaten. På den annen side vil alle vurderingene ta utgangspunkt i beskrivelsen fra behandlende lege, og denne vil ofte være tilstrekkelig til å fatte en avgjørelse.

Gjeldende forskrift, som lister opp 26 tilstander som gir rett til utvidet antall omsorgspengedager, gir lettere tilgang til omsorgspenger for de sykdommer eller funksjonshemninger som omfattes av listen. Selv om det også for disse er krav om at sykdommen eller funksjonshemningen må medføre markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet, innebærer det at saker som gjelder disse tilstandene er relativt enkle å ta stilling til. For tilfellene som ikke faller inn under punkt 1-26, er det imidlertid en vanskeligere skjønnsmessig vurdering. I disse tilfellene kan det gis rett til utvidet antall omsorgspengedager dersom barnet lider av annen betydelig kronisk sykdom eller funksjonshemning som gir markert høyere risiko for fravær fra arbeidet. Dette vil innebære en medisinskfaglig vurdering, og slike saker legges ofte fram for rådgivende overlege. Ved å oppheve forskriften og dermed diagnoselisten, vil alle saker vurderes med samme utgangspunkt, og i forhold til om barnets tilstand gir en markert høyere risiko for fravær, enten fordi barnet trenger pleie eller fordi foreldrene må være med barnet til kontroller, behandling og annen oppfølging. Dette må bygge på både medisinske og andre vurderinger, for eksempel en utvidet beskrivelse fra barnets lege om det er sannsynliggjort at tilstanden gir økt risiko for fravær fra arbeidet. Selv om flere saker skal vurderes skjønnsmessig, er det derfor likevel sannsynlig at vurderingen i større grad kan gjøres av saksbehandler selv, uten behov for å legge saken fram for rådgivende lege. Dette fører til redusert saksbehandlingstid, og sparer ressurser i den rådgivende legetjenesten. Opphevingen av forskriften vil heller ikke medføre vesentlige utviklingskostnader.

Endringene er antatt å kunne utvide gruppen foreldre med utvidet rett til omsorgspenger, da flere helsetilstander kan utløse denne retten. Formuleringen om andre betydelige kroniske sykdommer i gjeldende forskrift om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til antall omsorgspengedager, gir imidlertid Arbeids- og velferdsetatens en viss grad av fleksibilitet i hvordan dagens regelverk praktiseres. Ettersom kronisk sykdom og langvarig sykdom i stor grad er overlappende, er det derfor usikkert i hvilken grad praktiseringen av regelverket vil endres. Videre er det et fåtall personer som bruker opp den ordinære kvoten på ti dager. Det er derfor sannsynlig at effekten av endringene vil være begrenset.

Endringene vil også kunne påvirke fordeling av uttak mellom pleiepenger og omsorgspenger, da foreldre til en del langvarig syke barn etter dagens regler vil ha rett på pleiepenger fram til barnet fyller 18 år. Siden beregningsgrunnlaget og utmålingen er den samme for pleiepenger og omsorgspenger og ordningene finansieres over samme kapittel og post på statsbudsjettet, vil en forskyvning av mottakere fra pleiepenger til omsorgspenger ikke ha økonomiske konsekvenser for folketrygden.

Det anslås på usikkert grunnlag at endringene vil øke utgiftene til folketrygden med om lag 3 mill. kroner.

Til øvrige endringer i § 9-6:

Endringen vedrørende fordeling og overføring av omsorgspengedager mellom foreldre vil ikke ha administrative konsekvenser utover å lette saksbehandlingen.

Forslaget om at omsorgspengedager kan fordeles mellom foreldrene etter avtale uavhengig av skriftlig samværsavtale dersom en forelder er alene om den daglige omsorgen, kan medføre en endring i finansieringsansvaret mellom foreldrenes arbeidsgivere, og mellom arbeidsgiver og folketrygden. Endringen vil gjelde få personer, og foreldrenes samlede rett til omsorgspengedager utvides ikke. Endringen vil derfor trolig ikke ha betydning for det totale uttaket av omsorgspengedager, og er ikke anslått å ha økonomiske konsekvenser av betydning verken for folketrygden eller arbeidsgiver.

Forslaget om å presisere at man anses som alene om omsorgen dersom den andre forelderen er i fengsel eller avtjener verneplikt er i tråd med gjeldende praksis, og vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om å innføre en drøftingsplikt om bruk av graderte omsorgspengedager får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for arbeidsgiver eller arbeidstaker. Dersom det blir inngått en avtale om rett til gradert uttak av omsorgspenger og omsorgspermisjon vil det kunne få administrative konsekvenser for arbeidsgiver, eksempelvis knyttet til innføring av et system for registrering av timefravær. Kostnader knyttet til dette vil kunne være et element i drøftingene. Dersom drøftingene ikke fører til at det blir inngått en avtale, vil arbeidsgiver ensidig bestemme hva som skal gjelde. Arbeidsgiver vil derfor ikke bli pålagt kostnader gjennom innføring av drøftingsplikt. Endringen får ingen administrative konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten.

Forslaget om å innføre drøftingsplikt kan føre til økt bruk av graderte omsorgspengedager. Økt bruk av gradering kan både medføre at enkelte får behov for færre omsorgspengedager samlet sett, og at terskelen for å bruke omsorgspengedager blir lavere som følge av at man ikke må benytte en hel dag. Endringen kan derfor medføre både reduserte og økte totale kostnader både for arbeidsgiver og folketrygden. Ettersom det er adgang til å ta ut graderte omsorgspenger allerede i dag, vil den samlede effekten av drøftingsplikten imidlertid trolig bli begrenset. Endringen er derfor ikke anslått å ha økonomiske konsekvenser av betydning, verken for folketrygden eller arbeidsgiver.

Til endringen i § 9-7:

Endringen vil innebære en forenkling for Arbeids- og velferdsetaten og legge til rette for digital saksbehandling, ved at saksbehandler ikke lenger vil måtte vurdere om vedlegget til søknaden kommer fra lege eller ikke. Det vil også være en forenkling for brukerne, som ikke vil måtte framskaffe legeerklæring for de første tre dagene av barnets sykefravær. For legene vil det være arbeidsbesparende å slippe å utstede legeerklæring i disse tilfellene.

Ettersom det antas at det forekommer tilfeller i dag der foreldre ikke får utbetalt omsorgspenger fordi fraværet ikke kan dokumenteres med legeerklæring, anslås det på usikkert grunnlag at endringen vil øke utgiftene for folketrygden med om lag 2 mill. kroner.

Til endringen i § 9-8:

Endringen er en konsekvens av at langvarig syke barn likestilles med kronisk syke og funksjonshemmede barn i §§ 9-5 og 9-6. Se omtale av administrative og økonomiske konsekvenser for disse bestemmelsene.

Til endringen i § 9-13:

Forslaget om at to personer kan motta pleiepenger samtidig ved pleie av nærstående i livets sluttfase vil gjøre ordningen enklere. Selv om endringen ikke øker det totale antallet dager, vil et mer fleksibelt regelverk kunne føre til at flere bruker ordningen, og dermed gi økte utgifter for folketrygden. Det vil imidlertid være tilfeller der det er mer hensiktsmessig eller ønskelig for flere pleieytere å motta stønad for forskjellige dager, ev. en kombinasjon. Det vil fortsatt også være et krav om at ytelsen gis til personer som yter aktiv pleie til pasienten.

Enkelte av de som vil få rett til samtidig uttak, mottar trolig i dag i stedet sykepenger eller velferdspermisjon fra arbeidsgiver. Endringen vil dermed også kunne innebære en forskyvning av utgifter fra arbeidsgivere til folketrygden.

Det ansås på usikkert grunnlag at endringen vil øke utgiftene for folketrygden med om lag 6 mill. kroner.

Til endringen i § 9-14:

Endring er en presisering av gjeldende praktisering av bestemmelsen for personer som tar seg av og behandler et barn under 18 år med funksjonshemning eller langvarig sykdom. Det kan likevel tenkes at noen flere vil få rett til opplæringspenger der den pleietrengende er over 18 år. Det anslås på usikkert grunnlag at endringen vil øke i utgiftene for folketrygden med om lag 0,3 mill. kroner.

Til endringen i § 9-16:

Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Oppsummert:

Samlet anslås endringene på usikkert grunnlag å øke utgiftene til folketrygden med om lag 11 mill. kroner.