5 EØS-komiteens beslutning

5.1 Generell del

I henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 skal EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) endres.

EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fem artikler. I fortalen blir det vist til at EØS-avtalen, og særlig artikkel 98, gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen.

Fortalens punkt 1 viser til at europaparlamentets og rådsforordning (EU) nr. 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsbeslutning 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll), skal innlemmes i EØS-avtalens vedlegg I og vedlegg II.

Fortalens punkt 2 viser til at flere rettsakter blir opphevet av kontrollforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsbeslutning 92/438/EØF som oppheves med virkning fra 14. desember 2019.

Fortalens punkt 3 omtaler at kontrollforordningen ikke får anvendelse på plantehelseområdet i EFTA-statene ettersom plantehelse ikke er den del av EØS-avtalen.

Fortalens punkt 4 omtaler at kontrollforordningen ikke får anvendelse på Island når det gjelder levende dyr, bortsett fra fisk og akvakulturdyr.

Fortalens punkt 5 omtaler at kontrollforordningen ikke gjelder for Liechtenstein.

Til slutt i fortalens punkt 6 fremgår det at innlemmelsen skal gjøres i EØS-avtalens vedlegg I og II.

Artiklene 1 og 2 lister opp de endringene som skal gjøres i henholdsvis vedlegg I og II til EØS-avtalen. Det legges opp til et nytt punkt 11b i kapittel I i vedlegg I og et nytt punkt 164 i kapittel XII i vedlegg II. Det vises til redegjørelse for EØS-tilpasningene i punkt 5.2.

Artikkel 3 slår fast at tekstene til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2017/625 på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen trer i kraft dagen etter at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.

Artikkel 5 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

5.2 EØS-tilpasninger

Kontrollforordningens virkeområde omfatter noen områder som ikke er en del av EØS-avtalen. Dette gjelder plantehelse, GMO på mat- og fôrområdet, beskyttede betegnelser og eksport til land utenfor EU-/EØS-området. Kontrollbestemmelsene på disse områdene gjelder således ikke i EØS/EFTA-statene.

Som utgangspunkt er det ikke nødvendig med tilpasninger som presiserer at en rettsakt ikke skal gjelde på områder som ikke er en del av EØS-avtalen.

For den nye kontrollforordningen har det imidlertid av klarhetshensyn vært nødvendig å ta inn tilpasningstekster for å presisere at visse bestemmelser i forordningen ikke skal gjelde.

Dette gjelder for det første kontrollbestemmelsene på plantehelse som er svært tett sammenvevd med andre kontrollområder gjennom hele forordningen. Plantehelseområdet som sådan er ikke en del av EØS-avtalen og det er nødvendig å tydeliggjøre at kontrollregelverket heller ikke gjelder på dette området. Tilpasningen er av generell karakter og presiserer at bestemmelsene angående plantehelse ikke skal gjelde for EØS/EFTA-statene.

For det andre gjelder det artikkel 124 om kontroll i forbindelse med eksport til land utenfor EØS-/EU-området (tredjeland). Artikkelen angår myndighetene i importlandets mulighet for kontroll i eksportstaten og at Europakommisjonen skal notifiseres om slik kontroll. Handelspolitikk og eksport til tredjeland er ikke en del av EØS-avtalen. Av klarhetshensyn er det nødvendig å presisere, med en tilpasning om at bestemmelsen ikke gjelder, slik at det er tydelig at EØS/EFTA-statene ikke plikter å notifisere til ESA om kontroll fra myndigheter i tredjeland.

Videre er det to tilpasninger som tydeliggjør topilarsystemet i EØS-avtalen. Artiklene 108(1) og (2) og 141(1) handler om Europakommisjonens overvåkningsmyndighet og mulighet til oppfølging når medlemsstatene ikke selv er i stand til å bli enige om tiltak for å håndtere manglende oppfylling av regelverket eller det er alvorlige avvik i et medlemslands kontrollsystem. Europakommisjonens myndighet skal etter to-pilar prinsippet utføres av ESA. Ettersom EØS-avtalens protokoll 1 ikke gir noen klar fortolkning av dette, er det vurdert nødvendig med tilpasninger som klargjør at det er ESA som fyller denne rollen overfor EØS/EFTA-statene.

Artikkel 27(3) sier at når det er alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet og det er godt begrunnede hasteårsaker, kan Europakommisjonen fastsette gjennomføringsrettsakter som blir umiddelbart gjeldende for medlemsstatene. En tilpasning til bestemmelsen sikrer at EØS/EFTA-statene raskt kan sette i verk tilsvarende hastetiltak slik at dette gjøres samtidig med EU-statene og dermed i hele EU-/EØS-området. Rettsaktene skal innlemmes raskt i EØS-avtalen etter såkalt forenklet prosedyre. Den samme prosedyren gjelder allerede i EØS-avtalen for rettsakter om hastetiltak ved fare som kan oppstå i forbindelse med import av næringsmidler og fôr fra tredjeland1.

Det er flere henvisninger til EUs tollregelverk2 i forordningen som ikke er en del av EØS-avtalen. Det har vært en viss praksis for å tilpasse bort slike henvisninger i EØS-avtalen. Det er derfor presisert ved tilpasninger til artiklene 44(5), 64(1) og 76(1) at det er EØS/EFTA-statenes tollprosedyrer som gjelder.

Til sist er det en tilpasning som utvider forordningens geografiske virkeområde til EØS/EFTA-statene. Forordningens «innførsel til Unionen» gjelder de territoriene som er listet opp i vedlegg I og tilpasningen føyer til Island og Kongeriket Norge unntatt Svalbard.