6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Implementering av AFS vil nødvendiggjøre justeringer i subsidieordningene som er gjeldende for norsk fiskerinæring. Disse endringene vil gi nye oppgaver for de relevante forvaltningsmyndighetene med sikte på kontroll og håndhevelse av bestemmelsene. Dette vil i seg selv innebære begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for myndighetene. Derimot vil de økonomiske konsekvensene for den private part som opplever å ikke få tilgang til den subsidien han ellers ville fått, kunne ha betydelige konsekvenser.

Det må understrekes at avtalen vil representere noe nytt i norsk fiskeriforvaltning. Dette gjør det vanskelig å forutse og konkretisere konsekvensene implementeringen vil medføre. Det legges likevel til grunn at det på bakgrunn av det norske forvaltningsregimet, sammenholdt med avtalens innhold, vil være få tilfeller hvor forbudene mot å nekte å gi eller opprettholde en subsidie, vil være aktuelle.

De administrative konsekvensene som kan oppstå som følge av forbudet mot gjentatt straffeforfølgning (dobbeltstraff) etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) tilleggsprotokoll nr. 7 artikkel 4 nr. 1, vil også innebære noe nytt i den forstand at norske myndigheter får en forpliktelse til å ikke gi eller opprettholde en subsidie. Det er ikke noe som kan velges bort til fordel for en annen sanksjonsform. Dersom et tilfelle må anses å være omfattet av forbudet mot gjentatt straffeforfølgning, må dette hensynet håndteres i saksbehandlingen. Forvaltningslovens bestemmelser om administrative reaksjoner vil i så tilfelle få anvendelse og hvor det blant annet er gitt regler om hvordan de involverte organer skal opptre. Det kan medføre noen konsekvenser for den samlede reaksjonsmåten overfor den private parten. Disse problemstillingene må avklares konkret ved implementering av AFS.

I tillegg til gjennomføring av nødvendige endringer i de eksisterende subsidieordningene, innebærer AFS omfattende notifikasjonsforpliktelser. Deler av denne forpliktelsen er betydelig, jf. for eksempel artikkel 8.4 hvor det blant annet fremgår at hvert medlem skal, innen ett år etter denne avtalens ikrafttredelsesdato, gi komiteen en beskrivelse av sin fiskeriordning med henvisninger til lover, forskrifter og administrative prosedyrer som gjelder denne avtalen, og umiddelbart underrette komiteen om eventuelle senere endringer.