5 Forslagene i høringsnotatet

5.1 Overgang til nettoberegnet ektefellepensjon

I høringsnotatet foreslo departementet å beregne ektefellepensjonen direkte som en nettoytelse, uavhengig av ytelsen fra folketrygden, i istedenfor å utforme nye samordningsregler mot ny opptjeningsmodell for alderspensjon fra folketrygden. Departementet pekte på at det vil være uheldig å ytterligere komplisere regelverket for å beregne ektefellepensjoner med et nytt sett med kompliserte samordningsregler.

Departementet foreslo at ektefellepensjon fra 67 år skal erstattes av nettoberegnet ektefellepensjon for den delen av folketrygden som er opptjent med ny opptjeningsmodell. Hensikten med forslaget var å unngå ytterligere kompleksitet.

5.2 Dimensjonering

Det er store nivåforskjeller i utbetalt beløp mellom de ulike kategoriene av ektefellepensjoner. I høringsnotatet pekte departementet på argumenter både for og mot at ytelsen som skal erstatte bruttoberegnet ektefellepensjon kan differensieres mellom de som har rett til ikke-behovsprøvd ektefellepensjon og de som har rett til behovsprøvd ektefellepensjon.

Departementet viste i høringsnotatet til at de behovsprøvde ektefellepensjonene i gjennomsnitt utgjør om lag 60 prosent av netto ektefellepensjon. Departementet foreslo likevel at satsen på ytelsen som skal erstatte bruttoberegnede ektefellepensjoner ikke skulle være lavere enn den satsen som gjelder for de som i dag har nettoberegnet ektefellepensjon, dvs. 9 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen.

De ikke-behovsprøvde ektefellepensjonene, etter samordning, er gjennomgående klart høyere enn både de behovsprøvde og de nettoberegnede ektefellepensjonene. Departementet foreslo at ytelsen som skal erstatte bruttoberegnet ikke-behovsprøvd ektefellepensjon skulle være det dobbelte av ordinær sats, altså en sats på 18 prosent.

5.3 Innfasing

Departementet foreslo i høringsnotatet at innfasingen av nye regler skal skje ved at de som i utgangspunktet har en bruttoberegnet ektefellepensjon og som er født fra og med 1954, fra 67 år får deler av ektefellepensjonen beregnet som en nettoytelse. Andelen som blir beregnet som en nettoytelse vil da tilsvare andelen av alderspensjonen fra folketrygden som er beregnet med ny opptjeningsmodell. Dvs. at 1954-kullet får 1/10 av ektefellepensjonen beregnet som en nettoytelse og 9/10 beregnet som en bruttoytelse som samordnes etter gjeldende regler, 1955-kullet får 2/10 beregnet som en nettoytelse og 8/10 beregnet som en bruttoytelse osv. Med en slik innfasing vil en unngå ytterligere sett med kompliserte samordningsregler, og en vil også unngå at det blir store forskjeller mellom påfølgende årskull. For overgangskullene 1954–1962 vil dette bety at det gjøres to beregninger: En bruttoberegning som samordnes som om all opptjening hadde skjedd etter gamle opptjeningsregler i folketrygden og en nettoberegning. De to delene veies sammen med de samme vektene som benyttes for alderspensjon fra folketrygden.

5.4 Ektefellepensjon og egen alderspensjon for årskull født fra og med 1963

Ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning reduseres før den samordnes dersom gjenlevende har egen alderspensjon eller uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning. Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i ektefellepensjonen.

Årskull som er født fra og med 1963 kan ta ut alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon fleksibelt fra 62 år. Dersom ektefellepensjonen fra 67 år er en nettoytelse, er en slik begrensningsregel ikke relevant.

Fram til 67 år vil det imidlertid fortsatt være mottakere av en brutto ektefellepensjon, også for mottakere født i 1963 eller senere. Årskull som er født fra og med 1963 kan ta ut tjenestepensjonen fleksibelt fra 62 år. Årlig pensjon blir lavere ved tidlig uttak og høyere ved utsatt uttak etter nøytrale prinsipper. Den enkelte bærer altså selv kostnaden ved å ta ut tjenestepensjonen tidlig. Departementet viste i høringsnotatet til at fleksibelt uttak tilsier at ektefellepensjonen ikke skal reduseres ved uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon før 67 år. Departementet foreslo derfor at ektefellepensjonen ikke skal reduseres ved mottak av fleksibel alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon, dvs. alderspensjon som gis etter lov om Statens pensjonskasse kapittel 5 a.

Medlemmer som fratrer en stilling med særaldersgrense kan motta en usamordnet bruttoberegnet alderspensjon fram til 67 år. Tidligpensjonen er ikke nøytralt utformet, og den kan ikke mottas samtidig med fleksibel offentlig tjenestepensjon. Departementet foreslo i høringsnotatet at ektefellepensjonen skal reduseres ved mottak av egen alderspensjon som gis etter særaldersgrense, dvs. alderspensjon som gis etter lov om Statens pensjonskasse kapittel 5.