2 Bakgrunn

Etter lavere smittetall gjennom høsten har antall nye smittede, innlagte og døde økt i desember og januar. Usikkerheten omkring smittespredning og smitteverntiltak er fortsatt stor, og arbeidsmarkedssituasjonen vil være krevende for mange de nærmeste månedene. Norge har likevel klart seg bedre gjennom pandemien enn mange andre land. Det økonomiske tilbakeslaget ser ut til å ha vært mindre, og tallet på smittede og antall sykehusinnleggelser er lavere.

På grunn av den økte smitten har det vært nødvendig å innføre strengere tiltak mot spredning av smitte. Pandemien har således på nytt ført til en vanskeligere og mer usikker situasjon for mange virksomheter, selvstendig næringsdrivende, permitterte og andre arbeidsledige. Usikkerheten om den videre utviklingen er betydelig, også fordi det dukker opp nye og mer smittsomme virusvarianter.

Norsk økonomi og arbeidsmarked er fortsatt sterkt preget av koronapandemien. Til tross for en betydelig gjeninnhenting siden april i fjor, er den økonomiske aktiviteten lavere og arbeidsledigheten høyere enn normalt. Antallet arbeidssøkere registrert hos NAV er fremdeles markert høyere enn nivået før nedstengingen i mars i fjor. Innstrammingene i smitteverntiltakene den siste tiden har ført til at flere er helt permittert, mens færre er delvis permittert. Arbeidssøkere i alt har endret seg forholdsvis lite. Fremover vil trolig nedgangen i arbeidsledigheten forsinkes og ledighetsperioden forlenges for mange. Tendensen til økt langtidsledighet er urovekkende, selv om en del av de permitterte har et arbeidsforhold å komme tilbake til. Langvarig høy ledighet kan øke sannsynligheten for at arbeidsledige mister ferdigheter og motivasjon, og kan ha negative konsekvenser for videre tilknytning til arbeidslivet.

Situasjonen er likevel klart bedre enn i fjor vår. Det skyldes at smitteverntiltakene nå er mindre inngripende og at bedrifter har lært hvordan de kan tilpasse kostnader og drift til situasjonen. Norsk næringsliv drar også nytte av høyere oljepris og økt etterspørsel fra utlandet. Ferske nasjonalregnskapstall kan tyde på at økonomien har vært mer robust enn antatt.

Etter hvert som en stadig større andel av befolkningen vaksineres og smittetallene kommer ned, kan myndighetene begynne å lette på smitteverntiltakene og trappe ned støtteordningene. Det vil også gjøre at den økonomiske aktiviteten kan øke. Høy sparing i husholdningene gjør at det er potensial for høy vekst når forholdene ligger til rette for det. Gode vaksinenyheter har bidratt til at flere prognosemiljøer har oppjustert sine vekstanslag for norsk økonomi i 2021.

Det overordnede målet i regjeringens strategi for de økonomiske tiltakene er å trygge arbeidsplasser og unngå at mange bedrifter som ellers er levedyktige, går konkurs som følge av pandemien. Å ta vare på levedyktige bedrifter er viktig for at veksten i økonomien skal kunne ta seg raskt opp igjen når smitteverntiltak kan lempes på. Særlig vil den langsiktige kostnaden både for enkeltpersoner og for samfunnet bli stor dersom ledigheten biter seg fast på høye nivåer.

Regjeringen har innført omfattende økonomiske tiltak som dekker bredt. Allerede før krisen hadde vi gode ordninger i folketrygden. Disse ordningene er blitt ytterligere utvidet og forsterket i 2020, bl.a. med forlenget rett til dagpenger og høyere kompensasjonsgrad, og det er innført inntektssikring også for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Velferdsordningene i folketrygden og flere av de økonomiske krisetiltakene rettet mot bedriftene er utformet slik at omfanget av støtte øker automatisk når aktiviteten i økonomien avtar. I tillegg ivaretar dagens ordninger næringer som er særlig hardt rammet, som restauranter og hoteller.

De økonomiske tiltakene må avstemmes mot smitteverntiltakene. Statlige støtteordninger må gi insentiver til aktivitet og omstilling når det er mulig. Men så lenge smitteverntiltakene er innrettet mot å redusere personkontakt og ta ned aktivitet, er det ikke hensiktsmessig at økonomiske ordninger stimulerer til det motsatte. Da er det bedre å kompensere bedrifter og arbeidstakere for at de må stenge ned aktivitet som ikke er forsvarlig innenfor smittevernet.

Regjeringen har allerede annonsert at den vil forlenge kompensasjonsordningen for næringslivet frem til og med april, og er forberedt på å forlenge denne ordningen hvis det blir nødvendig. I denne proposisjonen foreslår regjeringen å forlenge særlige tiltak innenfor permitteringsordningen, dagpengeordningen og ordningen for selvstendig næringsdrivende frem til sommeren.

Så snart smitteverntiltakene kan lempes på, må de midlertidige tiltakene bli trappet ned og avvikles. Det er viktig for å styrke bedriftenes insentiver til å gjenoppta aktivitet og arbeidstakeres insentiver til å søke og være i arbeid.

Regjeringen følger situasjonen nøye og vurderer behov for tiltak løpende, bl.a. i lys av hvordan vaksineringen av befolkningen utvikler seg.