4 Endringer i regelverk for permittering og dagpenger

4.1 Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

4.1.1 Forlengelse av maksimal periode med fritak fra lønnsplikt og tilhørende dagpengerett

Bakgrunn

Etter permitteringslønnsloven har arbeidsgivere lønnsplikt i starten av permitteringsperioden, arbeidsgiverperiode I. Arbeidsgiverperiode I ble midlertidig redusert fra 15 til to dager fra 20. mars 2020, jf. Prop. 52 S (2019–2020) og Prop. 53 LS (2019–2020). Samtidig vedtok Stortinget en midlertidig stønad som skulle sikre at permitterte arbeidstakere fikk full lønn (inntil seks ganger grunnbeløpet) i ytterligere 18 dager. Koronapandemien og smitteverntiltakene innebar at mange bedrifter hadde få andre muligheter enn å permittere sine ansatte da inntektene og de vanlige arbeidsoppgavene brått forsvant. Fra 1. september 2020 er arbeidsgiverperiode I økt til 10 dager, jf. Prop. 125 L (2019–2020), Innst. 386 L (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020). Lønnskompensasjonsordningen som ga full lønn inntil seks ganger grunnbeløpet i 18 dager, ble samtidig opphevet. Det ble også besluttet å innføre en arbeidsgiverperiode II på fem dager etter 30. permitteringsuke fra 1. januar 2021, jf. Prop. 142 S (2019–2020), Innst. 19 S (2020–2021). I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021, besluttet Stortinget å utsette innføringen av arbeidsgiverperiode II til 1. mars 2021, jf. Innst. 15 S (2020–2021). Arbeidsgiverperiode II vil gjelde ved alle permitteringer som har vart i minst 30 uker per 1. mars 2021.

Permitteringslønnsloven pålegger arbeidsgivere lønnsplikt under permittering, men gir samtidig regler om fritak fra lønnsplikten. Når denne fritaksperioden er brukt opp, gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. Videre rett til dagpenger for de permitterte vil da kreve oppsigelse, og bedriftens lønnsplikt vil tre inn igjen i oppsigelsestiden. Før 20. mars 2020 var arbeidsgivere fritatt fra lønnsplikt under permittering i 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode. Perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering ble først forlenget til og med 30. juni 2020, jf. omtale i Prop. 67 S (2019–2020). Det vil si at grensen på 26 uker og koblingen til en 18-månedersperiode midlertidig ble opphevet. I overensstemmelse med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020), ble perioden ytterligere forlenget til og med 31. oktober 2020, for å bidra til økt forutsigbarhet og færre unødvendige oppsigelser.

Senere vedtok Stortinget å utvide arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt og tilsvarende rett til dagpenger for permitterte, slik at permitterte kunne få lønn eller dagpenger under permittering i inntil 52 uker innenfor 18 måneder, jf. Prop. 142 S (2019–2020), Innst. 19 S (2020–2021). Endringen ble gjort med virkning fra 1. november 2020 for nye og løpende tilfeller. Regjeringen la til grunn at behovet for utvidet permitteringsperiode er midlertidig, og at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering igjen blir 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021, dersom forholdene ligger til rette for det.

Vurderinger

Koronasmitte og smitteverntiltak kan gi behov for permitteringer hele vinteren og våren. Mange bedrifter som har permitterte arbeidstakere nå, møter grensen på 52 uker i perioden fra mars til mai 2021, gitt at de samme arbeidstakerne er permittert frem til da. Det var 61 000 ledige permitterte i desember, herav over halvparten delvis permitterte. Flere aktører innen servering og reiseliv permitterer nå i nye runder, men i langt mindre skala enn i mars i fjor. Om lag 35 000 permitterte vil kunne bruke opp perioden med dagpenger under permittering i perioden fra mars til juni 2021 hvis de mottar dagpenger under permittering kontinuerlig.

Den økonomiske oppgangen vil kunne skyte fart i takt med at smitteverntiltak rulles tilbake. Da vil også behovet for permitteringer falle raskt. Samtidig står mange virksomheter overfor langvarige konsekvenser, ikke minst innenfor reiselivsbransjen. Å kompensere for langvarige endringer i etterspørselen for enkelte bransjer vil motvirke nødvendig omstilling. En lang permitteringsperiode bidrar til å binde opp arbeidstakere og andre ressurser i bransjer med usikker fremtid. Permitterte har en forventning om å bli hentet tilbake og søker færre jobber enn ordinære ledige. De som likevel ender opp i ledighet etter en lang permitteringsperiode, stiller svakere som jobbsøkere, og permitterte bruker av dagpengerettighetene sine. Med en forlengelse vil det være kortere tid med dagpenger etter permittering til jobbsøking og ev. oppkvalifisering, og lavere opptjening til senere ledighetsperioder. Regjeringen legger likevel vekt på at det kan bli svært utfordrende for store grupper av permitterte og arbeidsledige å finne arbeid frem mot sommeren.

Permitteringer er et virkemiddel som skal redusere kostnadene til bedriftene ved midlertidig arbeidsmangel. En ytterligere forlengelse utfordrer dette prinsippet. Hensynet til omstilling trekker i retning av å ikke legge til rette for forlengelser. Samtidig er det ikke hensiktsmessig at bedrifter sier opp ansatte dersom det vil bli behov for dem innen kort tid. Samfunnet er tjent med å unngå unødvendige oppsigelser og at virksomheter mister nøkkelkompetanse. En forlenget mulighet til å permittere vil kunne hindre oppsigelser av permitterte som ellers ville blitt hentet tilbake til sommeren.

Forslag

Regjeringen foreslår at perioden med fritak for lønnsplikt under permittering forlenges til 1. juli 2021 for permitteringer som ellers vil gå ut maksimal periode fra iverksettelsestidspunkt og til 1. juli, samtidig som referanseperioden på 18 måneder midlertidig oppheves.

Regjeringen legger til grunn at behovet for en forlenget permitteringsperiode er midlertidig. Maksimal periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering blir derfor igjen 26 uker i løpet av 18 måneder for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021, dersom forholdene ligger til rette for det.

Endringene i perioden med fritak fra lønnsplikt og den korresponderende retten til dagpenger under permittering gjennomføres ved forskrift som fastsettes av Arbeids- og sosialdepartementet med hjemmel i hhv. lov om lønnsplikt under permittering § 3 femte ledd og folketrygdloven § 4-7 annet og tredje ledd.

4.1.2 Endringer i dagpengeregelverket

Bakgrunn

I forbindelse med koronapandemien ble det innført en rekke midlertidige særordninger som innebar unntak fra det ordinære dagpengeregelverket. Disse er i hovedsak regulert i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Flere av de midlertidige ordningene ble avviklet i løpet av høsten 2020.

Dagsatsen for dagpenger under arbeidsløshet utgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dette gir en kompensasjon på 62,4 pst. av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 4-12. I forbindelse med koronapandemien er det gitt en midlertidig bestemmelse om at dagpenger skal gis med 80 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er under tre ganger grunnbeløpet, og med 62,4 pst. av den delen av grunnlaget som er mellom tre og seks ganger grunnbeløpet. Dette gjelder for alle som har fått innvilget dagpenger siden 20. mars 2020, dvs. både permitterte og ledige. Overslagsbevilgningen på dagpengeposten er beregnet under forutsetning om at den midlertidige endringen varer frem til 1. april.

Etter folketrygdloven § 4-15 ytes det hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlemmer som har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4-4, på minst to ganger grunnbeløpet i de siste tolv månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene før søknadstidspunktet. Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker. I tillegg kan det etter særregelen i folketrygdloven § 4-19 gis dagpenger i inntil 26 uker til arbeidssøkere som har avtjent verneplikt.

I forbindelse med koronapandemien ble stønadsperioden forlenget for alle, til og med 31. oktober 2020.

Vurderinger

Ved utgangen av 2020 var det om lag 2 500 permitterte og 10 500 ordinære dagpengemottakere som kan bruke opp retten til dagpenger i månedene januar–juni, herav har de aller fleste opptjent rett til kort dagpengeperiode (52 uker). I tillegg anslås det at om lag 7 000 ledige, som har brukt opp retten til dagpenger mellom 1. november 2020 (da den midlertidige forlengelsen ble avsluttet) og utgangen av desember 2020, vil kunne søke og få dagpenger.

Regjeringen foreslår å forlenge perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering, slik at arbeidsgiverne kan permittere til og med juni 2021. Det er derfor rimelig å også forlenge retten til dagpenger til de permitterte tilsvarende. Situasjonen og usikkerheten i arbeidsmarkedet tilsier også at retten til dagpenger for de som er ledige, bør forlenges. De som går ut dagpengeperioden i løpet av vinteren og våren vil fortsatt kunne ha store utfordringer med å finne arbeid. Det gjelder ikke bare permitterte, men også ordinære dagpengemottakere som nærmer seg slutten av dagpengeperioden.

Da den midlertidige forlengelsen av dagpengeretten ble avsluttet fra 1. november 2020, var det utsikter til vesentlig bedring i smittesituasjonen og jobbmuligheter. Dette har endret seg med smittebølgen som vi er inne i nå. Det tilsier at de som nå har brukt opp dagpengeperioden, bør kunne søke om fortsatt dagpengerett. Det vil gi bedre økonomisk sikkerhet for de som fortsatt er arbeidsledige, gjennom en utfordrende periode i arbeidsmarkedet.

En høyere kompensasjonsgrad svekker insentivene til å søke arbeid, selv om dette hensynet har mindre betydning i en periode der mange arbeidsledige har få jobbmuligheter. Den forhøyede dagpengesatsen er også problematisk fordi den forskjellsbehandler personer som hadde fått innvilget dagpenger før 20. mars 2020 sammenlignet med dem som fikk dagpenger senere. Det er uheldig å fortsette en slik forskjellsbehandling. Samtidig er det rimelig å kompensere dem som er hardest rammet av pandemien, hvorav mange er lavtlønte og er i en vanskelig økonomisk situasjon. Dette vil kunne fortsette frem mot sommeren for mange arbeidsledige.

Forslag

Regjeringen foreslår å forlenge retten til dagpenger for alle dagpengemottakere som bruker opp retten til dagpenger før 1. juli. Det foreslås også at dagpengemottakere som har brukt opp dagpengeretten etter 31. oktober 2020, får rett til å søke om å ta opp igjen dagpengesaken fra iverksettelsestidspunktet for forlengelsene. Regjeringen foreslår dessuten en midlertidig forlengelse av den forhøyede dagpengesatsen til og med 30. juni 2021. Endringene gjennomføres ved endring av midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, som fastsettes av Kongen i statsråd, med hjemmel i folketrygdloven § 25-16.

Økonomiske konsekvenser

Bevilgningen på posten er 19 087 mill. kroner.

På usikkert grunnlag anslås de foreslåtte forlengelsene av permitteringsadgang og rett til dagpenger for alle dagpengemottakere til 1. juli å medføre økte utgifter til dagpenger på 900 mill. kroner i 2021. En rett til å søke om ytterligere forlengelse av dagpengeperioden for dem som mistet dagpengene sine etter 31. oktober 2020, anslås på usikkert grunnlag å medføre økte utgifter på 410 mill. kroner. Videreføringen av forhøyet dagpengesats anslås på usikkert grunnlag å øke utgiftene med 640 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med samlet 1 950 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gjennomføre de foreslåtte endringene på kort varsel. En forlengelse medfører noe manuell saksbehandling som igjen kan påvirke saksbehandlingstiden på dagpengeområdet. De foreslåtte endringene medfører økt administrativ belastning for Arbeids- og velferdsetaten.