3 Forlengelse av midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19
3.1 Innledning
Den midlertidige loven av 12. juni 2020 nr. 62 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, oppheves etter gjeldende § 13 annet ledd, 1. mars 2021.
Regjeringen foreslår å videreføre ordningen til og med 30. juni 2021. Som følge av dette foreslås det at den midlertidige loven først oppheves 1. juli 2021.
3.2 Bakgrunn
På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak 16. mars 2020, ble midlertidig forskrift om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, vedtatt 8. april 2020, med hjemmel i koronaloven. Forskriften ble forlenget til og med 27. mai 2020, men ble opphevet som følge av at koronaloven opphørte å gjelde. Fordi det fortsatt var behov for inntektssikringsordningen, besluttet Stortinget, i tråd med budsjettforslaget i Prop. 67 S (2019–2020), å bevilge midler til ordningen til og med 31. oktober 2020. Ordningen ble da hjemlet i midlertidig lov 12. juni 2020 nr. 62 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Loven skulle opprinnelig oppheves 1. november 2020. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 142 S (2019–2020), ble det foreslått å forlenge ordningen ut 2020. Samtidig ble kompensasjonsgraden foreslått redusert til 60 prosent, med tilsvarende endring i avkortingen mot inntekt. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 140 L (2019–2020) Endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 18 L (2020–2021), og til Prop. 142 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 19 S (2020–2021). Ordningen ble ytterligere forlenget til 1. mars 2021 gjennom Stortingets vedtak til statsbudsjett for 2021, se Innst. 15 S (2020–2021), Innst. 4 L (2020–2021), jf. Prop. 1 LS (2020–2021) og Lovvedtak 61 (2020–2021).
3.3 Vurderinger og forslag
Kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere gir 60 pst. kompensasjon for tapt inntekt sammenlignet med inntekten før koronapandemien, som i hovedsak er basert på inntekt for 2019, men avgrenset til inntekter opp til seks ganger grunnbeløpet. Det ble utbetalt 121 mill. kroner i støtte til 8 000 personer i desember måned.
Kompensasjonsytelsen ble utviklet og innført raskt, og har gitt utbetalinger til mange selvstendig næringsdrivende som sto uten inntekt. Ordningen har likevel svakheter. Utbetalingen er tillitsbasert, periodisering av inntekter er ikke entydig og det er ikke aktivitetskrav. Det er gode grunner til at selvstendig næringsdrivende ikke hadde en slik ordning tidligere, herunder at de har påtatt seg en risiko for å oppnå en mulig gevinst og at de ikke betaler arbeidsgiveravgift.
I desember 2020 og ved inngangen til 2021 har det vært en økning i smitten av covid-19. Økningen har medført at det er iverksatt omfattende smitteverntiltak nasjonalt og regionalt, jf. omtalen av den økonomiske situasjonen i kapittel 2. Dette har ført til økt usikkerhet om inntektsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og frilansere gjennom vinteren og våren 2021.
På denne bakgrunnen foreslås kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 videreført til og med 30. juni 2021. Loven gis forlenget varighet i overensstemmelse med dette. Det vises til vedlagte lovforslag.
Lovforslaget har ikke vært på høring, da dette både kunne vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket og i dette tilfellet må regnes som åpenbart unødvendig, jf. utredningsinstruksen punkt 3-3 andre ledd andre og tredje kulepunkt.