2 Bakgrunnen og høyringane
2.1 Bakgrunnen for dei ulike lovframlegga
2.1.1 Personval
Bakgrunnen for framlegget om å endre personvalreglane ved stortingsval er eit oppmodingsvedtak frå Stortinget av 14. juni 2012 (Dokument 8:191 (2009–2010), Innstilling 297 S (2011–2012)). Vedtaket lét slik:
Stortinget ber regjeringen utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen kan innføres ved stortingsvalget i 2017.
Personval gjer det mogleg for veljarane å påverke kva kandidatar som blir valde frå den vallista dei stemmer på. Personval er eit kjent og mykje brukt høve ved lokalval. Ved stortingsval er den ordninga som gjeld, mindre kjend og brukt, og ho har heller ikkje påverka kva kandidatar som er blitt valde.
Departementet har greidd ut og drøfta ulike alternative ordningar for personval, blant anna ved å utlyse eit utgreiingsoppdrag for å vurdere moglege konsekvensar av å endre personvalreglane ved stortingsval. Våren 2014 leverte Institutt for samfunnsforskning (ISF) rapporten «Personvalg ved stortingsvalg – konsekvenser av en endring av personvalgreglene ved stortingsvalg». Regjeringa meiner at veljarane bør ha eit reelt høve til å kunne påverke kva personar som blir valde som stortingsrepresentantar, slik at både nominasjonane i partia og personstemmene til veljarane bidreg til kandidatutveljinga ved stortingsval. Å innføre den same personvalordninga som ved fylkestingsval inneber også at vi forenklar regelverket.
2.1.2 Elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen
Alle veljarar som har stemmerett ved valet, er førte inn i manntalet i ein kommune. Når veljarane stemmer, blir det kryssa av i manntalet, slik at veljaren ikkje får gjeve meir enn éi stemme. Denne avkryssinga er på valdagen blitt gjord i papirmanntal.
Formålet med å innføre elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen er at dette gjer det mogleg å avvikle valet meir effektivt på valdagen for veljarar og valfunksjonærar, både i vallokalet, under oppteljinga og ved valoppgjeret. Eit anna omsyn er at elektronisk avkryssing i manntalet mest sannsynleg reduserer talet på feilavkryssingar i manntalet, sidan funksjonærane i stor grad bruker strekkoden på valkortet til å søkje fram veljaren.
Ved å innføre elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen oppnår vi at alle stemmer, uavhengig av kva valkrets dei blir gjevne i, blir behandla på lik måte.
Innbyggjarane i Noreg i dag ventar at det offentlege tilbyr gode digitale tenester, også på valområdet. Departementet har utført tre forsøk med elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen, og har fått svært gode tilbakemeldingar frå deltakarkommunane. Valadministrasjonssystemet EVA har ein ferdig utvikla funksjon for dette. På bakgrunn av dette fremjar departementet framlegg om å innføre elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen som ei frivillig ordning for alle kommunar.
2.1.3 For seint innkomne førehandsstemmer
Departementet har ved tidlegare høve drøfta om det bør setjast i verk tiltak for å redusere talet på for seint innkomne førehandsstemmer. Departementet varsla seinast i Prop. 83 L (2014–2015) at det i samband med valet i 2015 kjem til å bli gjennomført undersøkingar for å kartleggje omfanget av for seint innkomne førehandsstemmer. Departementet varsla i same proposisjonen at når det blir innført eventuelle endringar i postlova som påverkar førehandsstemmegjevinga, vil departementet på nytt vurdere endringar i fristane før stortingsvalet i 2017.
Ny postlov blei vedteken av Stortinget i juni 2015 og tok til å gjelde 1. januar 2016. Ein konsekvens av denne lova er at Posten ikkje har leveringsplikt av post på laurdagar. Departementet vurderer det derfor slik at det er naudsynt å sjå på eventuelle fristendringar, for å sikre at denne endringa ikkje fører til ein vesentleg auke i for seint innkomne førehandsstemmer ved stortingsvalet i 2017. Laurdagen før valdagen er svært viktig for å sende førehandsstemmer, sidan dette er den siste ordinære postdistribusjonsdagen før valdagen.
Departementet meiner at det er svært uheldig å avgrense høvet veljarane har til å stemme. Derfor føreslår departementet å flytte fristen for å godkjenne førehandsstemmer frå valdagen kl. 21 til tysdag etter valdagen kl. 17.
2.1.4 Reglar for fritak ved kommunestyre- og fylkestingsval
Reglane i vallova om retten til å krevje seg friteken frå å stå på valliste ved kommunestyreval og fylkestingsval blei endra på bakgrunn av Prop. 64 L (2010–2011). Denne endringa tok først til å verke ved lokalvalet i 2015.
Departementet har i samband med valet i 2015 fått førespurnader som tyder på at ordlyden i vallova § 3-4 (2) og (3) kan misforståast. Det blir sagt at det kan sjå ut til at teksten opnar for at ein som er vald, i visse tilfelle kan gjere fritaksgrunnar gjeldande etter at han eller ho er blitt vald. Departementet meiner derfor at lovteksten bør presiserast og forenklast.
2.2 Høyringane
I høyringsbrev av 17. september 2015 sende Kommunal- og moderniseringsdepartementet på høyring framlegget om å innføre personval ved stortingsval. Høyringsfristen blei sett til 17. desember 2015. Departementet har fått høyringssvar frå 61 instansar. Av desse var 17 utan merknader.
I høyringsbrev av 24. november 2015 sende Kommunal- og moderniseringsdepartementet på høyring framlegget om endringar i vallova. I høyringsnotatet gjorde også departementet greie for problemstillinga med for seint innkomne førehandsstemmer, og føreslo tre alternative løysingar for å møte denne utfordringa. Høyringsfristen blei sett til 25. januar 2016. Departementet har fått høyringssvar frå 63 instansar. Av desse var åtte utan merknader.
Høyringane blei sende til følgjande høyringsinstansar:
Departementa
Barneombodet
Brønnøysundregistera
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap
Finanstilsynet
Forbrukarombodet
Forbrukarrådet
Foreldreutvalet for grunnopplæringa
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi)
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombodet
Medietilsynet
Nasjonalt tryggingsorgan (NSM)
Noregs Bank
Noregs forskingsråd
Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettar (NORDEM)
Riksarkivet
Skattedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statens kartverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemma
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Sysselmannen på Svalbard
Tillitsmannsordninga i forsvaret (TMO)
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Valdirektoratet
Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU)
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)
Rokkansenteret
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Ombodsmannen for forsvaret
Riksrevisjonen
Sametinget
Sametingets ungdomspolitiske utval (SUPU)
Sivilombodsmannen
Fylkeskommunane
Kommunane
Longyearbyen lokalstyre
Den norske kyrkja
Likestillingssenteret
Norsk rikskringkasting (NRK)
Posten Noreg AS
Aftenposten
Akademikerne
Arbeidarpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Dagbladet
Dagens Næringsliv
Delta
Demokratane
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Den norske Helsingforskomité
Den norske Revisorforening
Det Liberale Folkepartiet
Elevorganisasjonen
EVRY
Fagforbundet
Faglig forum for formannskapssekretærer
Fellesforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring
Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT)
Framstegspartiet
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Høgre
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Institutt for samfunnsforsking (ISF)
Kristeleg Folkeparti
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kystpartiet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Mediebedriftenes Landsforening
Miljøpartiet Dei Grøne
MiRA-Senteret
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Noregs Kommunistiske Parti
Norges Blindeforbund
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norsk design- og arkitektursenter
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Bolig- og Byplan-forening (Norsk BOBY)
Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR)
Norsk Journalistlag
Norsk Pasientforening
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Rådmannsforum
Norsk studentorganisasjon
Norsk sykepleierforbund
Norsk Telegrambyrå (NTB)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Partiet Dei Kristne
Pensjonistpartiet
Piratpartiet
Raudt
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Samfunnspartiet
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Sparebankforeningen
Tverrpolitisk Folkevalde
TV2
Unio
Utdanningsforbundet
Valgforum
Venstre
Verdens Gang (VG)
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Til høyringa om personval ved stortingsval har følgjande instansar kome med realitetsuttalar:
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Rogaland
Akershus fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Oppland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Telemark fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune
Vestfold fylkeskommune
Østfold fylkeskommune
Asker kommune
Bergen kommune
Bærum kommune
Drammen kommune
Dyrøy kommune
Grue kommune
Hamar kommune
Hammerfest kommune
Hjelmeland kommune
Hobøl kommune
Larvik kommune
Lenvik kommune
Mandal kommune
Nittedal kommune
Oppegård kommune
Oslo kommune
Ringebu kommune
Skedsmo kommune
Sola kommune
Trondheim kommune
Træna kommune
Vefsn kommune
Ørland kommune
Øvre Eiker kommune
Dommerforeningens fagutvalg for offentlig rett
Fagforbundet
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Oslo Arbeiderparti
Rødt Bergen
Kjetil Torgrim Homme
Følgjande instansar har uttalt at dei ikkje har merknader:
Arbeids- og sosialdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utanriksdepartementet
Brønnøysundregistera
Datatilsynet
Foreldreutvalet for grunnopplæringa
Kyrkjerådet
Skattedirektoratet
Statens kartverk
Statistisk sentralbyrå
Skjåk kommune
Fellesforbundet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Til høyringa om endringar i vallova har følgjande instansar kome med realitetsuttalar:
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Fylkesmannen i Hedmark
Statens kartverk
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Akershus fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Telemark fylkeskommune
Østfold fylkeskommune
Alta kommune
Asker kommune
Austrheim kommune
Bærum kommune
Fredrikstad kommune
Gjerstad kommune
Gran kommune
Halden kommune
Hattfjelldal kommune
Horten kommune
Hå kommune
Kåfjord kommune
Levanger kommune
Lunner kommune
Moss kommune
Namsos kommune
Nedre Eiker kommune
Notodden
Os kommune
Oslo kommune
Radøy kommune
Rauma kommune
Røyken kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Stavanger kommune
Stjørdal kommune
Sør-Aurdal kommune
Sørum kommune
Tana kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Træna kommune
Tysnes kommune
Vefsn kommune
Ørskog kommune
Øvre Eiker kommune
Øyer kommune
Ålesund kommune
Posten Noreg AS
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Noregs Kommunistiske Parti
UNIO
Valgforum
Følgjande instansar har uttalt at dei ikkje har merknader:
Arbeids- og sosialdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utanriksdepartementet
Kyrkjerådet
Noregs bank
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)