6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Endringer i hvitvaskingsloven

Hvitvaskingslovutvalget redegjorde for de antatte økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag i NOU 2015: 12 kapittel 8. Kapittelet omtaler også økonomiske og administrative konsekvenser av forslag som ikke er vurdert og behandlet i denne proposisjonen.

Utvalget angir de økonomiske og administrative konsekvensene på et overordnet nivå, siden det nøyaktige antallet rapporteringspliktige er uavklart for bl.a. tilbydere av virksomhetstjenester, samtidig som tilsynsvirksomheten skal gjennomføres risikobasert.

Utvalget antar at tilbydere av virksomhetstjenester påføres økte kostnader som følge av å underlegges tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsloven. Det vises også til at kravet om søknad og godkjenning av tilbydere av virksomhetstjenester, herunder fremleggelse av politiattest for visse personer, vil medføre noe økt ressursbruk. Videre påpeker utvalget at Finanstilsynets utgifter utliknes på tilsynsobjektene. Det vil medføre direkte utgifter for tilbydere av virksomhetstjenester. Samtidig vil det være behov for økt ressursbruk i Finanstilsynet.

Når det gjelder forhandlere av gjenstander, påpeker utvalget at de to forslagene om endringer i gjeldende rett, forslaget om beløpsgrense for kontantvederlag og forslaget om at forhandlere av gjenstander gis valgfrihet med hensyn til å motta betaling i kontanter på 40 000 kroner eller mer, er begrunnet i at de vil være mindre kostnadskrevende for næringslivet.

Departementets forslag avviker på enkelte punkter fra utvalgets forslag.

Departementets forslag medfører ikke behov for etablering av en tilsynsordning for forhandlere av gjenstander. På den annen side vil Skatteetaten kunne få noe økt ressursbruk i forbindelse med kontroll med etterlevelsen av beløpsgrensen. Eventuelle økonomiske konsekvenser forventes dekket innenfor etatens til enhver tid gjeldende budsjettramme.

For forhandlere av gjenstander medfører forslaget en vesentlig forenkling. Forhandlere av gjenstander vil ikke lenger måtte forholde seg til hvitvaskingslovens regler. Herunder vil ikke forhandlere av gjenstander lenger være forpliktet til å gjennomføre jevnlig opplæring av ansatte i samsvar med hvitvaskingsloven § 23 tredje ledd. Behovet for opplæring vil nå være begrenset til beløpsgrensen for kontantvederlag. Departementet legger til grunn at det er en vesentlig lettere administrativ byrde for forhandlere av gjenstander, siden det dreier seg om en lite komplisert forpliktelse sammenlignet med hvitvaskingslovens øvrige regler. Forhandlere av gjenstander trenger heller ikke etablere særskilte kontroll- og kommunikasjonsrutiner i medhold av hvitvaskingsloven § 23 første ledd.

Tilbydere av virksomhetstjenester er allerede underlagt hvitvaskingsloven, men foreslås nå underlagt en autorisasjonsordning. Departementet legger til grunn at dette medfører administrative byrder, både for private og det offentlige. Departementet viser til utvalgets vurderinger av dette, se ovenfor.

6.2 Endringer i verdipapirhandelloven

Departementet legger til grunn at Finanstilsynet vil få økte kostnader som følge av nye tilsynsoppgaver med overholdelse av LLR-bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 5-5a. De økte kostnadene vil bli utliknet på utstederforetakene som underlegges LLR-tilsyn. Departementet er ikke kjent med antall rapporteringspliktige utstederforetak, men legger til grunn at antallet rapporteringspliktige utstederforetak etter LLR-bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 5-5a er lavt og at kostnadene som følge av dette vil være lave.