7 Merknader til de enkelte bestemmelser

7.1 Til endringene i hvitvaskingsloven

Til endringene i § 2 nr. 4

Definisjonen av tilbydere av virksomhetstjenester i nr. 4 oppdateres. Endringene innebærer at lovteksten presiserer at det kun er tilbud av tjenester til tredjepersoner i næring som skal rammes av reglene om tilbydere av virksomhetstjenester. Uttrykket «tredjepersoner» er relevant i selskapsforhold, der det ikke er ment å omfatte at tjenesten tilbys selskapet selv. Eksempelvis vil ikke alle profesjonelle styremedlemmer være tilbydere av virksomhetstjenester i kraft av å være styremedlemmer etter nr. 4 bokstav b. Tjenesten å opptre som styremedlem må tilbys noen andre enn selskapet. Annerledes er det i «truster» og tilsvarende juridiske arrangementer, se bokstav d. Enhver forvalter av truster eller tilsvarende juridisk arrangement vil være en tilbyder av virksomhetstjenester, såfremt dette gjøres i næring.

«Fond eller tilsvarende formuesmasse» i nr. 4 bokstav d er byttet ut med «trust eller tilsvarende juridisk arrangement». Dette innebærer ikke at den juridiske konstruksjonen «trust» anerkjennes i norsk rett, eller at det blir mulig å opprette truster etter norsk rett. Endringen er ment å avskjære eventuell tvil om forvaltere av fond er omfattet av definisjonen. Forvaltere av fond etter norsk rett er ikke omfattet av den endrede definisjonen.

Endringene er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 3.2.5.

Til endringene i § 4

Ettersom beløpsgrensen for kontantvederlag gjør at forhandlere av gjenstander ikke lenger er rapporteringspliktige, tas forhandlere av gjenstander ut av angivelsen av rapporteringspliktige i annet ledd.

Det gjøres enkelte endringer i femte og sjette ledd. Femte ledd første punktum skilles ut i et eget, sjette ledd. Nåværende sjette ledd flyttes til syvende ledd. Femte ledd annet punktum blir værende, og det gis et nytt første punktum som presiserer at bestemmelsen om beløpsgrense for kontantvederlag gjelder for forhandlere av gjenstander. Endringene i leddinndelingen er av lovteknisk karakter.

Til ny § 4 a

Bestemmelsens første ledd innfører en beløpsgrense for kontantvederlag til forhandlere av gjenstander. Beløpsgrensen settes til 40 000 kroner, som i dag er innslagspunktet for når forhandlere av gjenstander underlegges hvitvaskingsloven.

Bestemmelsen gjelder uavhengig av om betalingen skjer i én eller flere operasjoner. Formålet er å unngå omgåelser av beløpsgrensen, for eksempel ved at betalingen for én transaksjon deles opp i flere operasjoner. En slik oppdeling vil rammes av beløpsgrensen for kontantvederlag.

Forslaget om beløpsgrense for kontantvederlag på 40 000 kroner til forhandlere av gjenstander begrenser forbrukeres rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler etter finansavtaleloven § 38 tredje ledd.

I annet ledd pekes Skatteetaten ut som ansvarlig kontrollmyndighet. Kontrollen antas å kunne gjennomføres i forbindelse med alminnelige bokettersyn, og bestemmelsen viser derfor til enkelte av kontrollhjemlene i skatteforvaltningsloven kapittel 10. Ellers gjelder hvitvaskingsloven § 27 om pålegg og tvangsmulkt tilsvarende.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 4.5.

Til endringen i § 12

Henvisningen til forhandlere av gjenstander oppheves. Dette er en ren konsekvensendring av at forhandlere av gjenstander ikke lenger er rapporteringspliktige.

Til ny § 26 a [utkastets § 27]

Bestemmelsen innfører en autorisasjonsordning for tilbydere av virksomhetstjenester.

Første ledd inneholder kravet om autorisasjon for å tilby virksomhetstjenester. Det gjelder både for fysisk person og juridisk person. Kravet om autorisasjon må sees i sammenheng med definisjonen av tilbyder av virksomhetstjenester. Bl.a. må det stilles krav om at virksomhetstjenesten tilbys «i næring», se § 2 nr. 4. Bestemmelsen presiserer at advokater, autoriserte regnskapsførere, autoriserte regnskapsførerselskaper, statsautoriserte og registrerte revisorer og godkjente revisjonsselskaper ikke trenger særskilt autorisasjon for å tilby virksomhetstjenester.

Autorisasjon forutsetter en forutgående søknad. Søknad skal innvilges såfremt kravene til egnethet er oppfylt.

I annet ledd angis kravene som stilles til egnethet. Egnethetskravene gjelder for fysisk person som ønsker autorisasjon som tilbyder av virksomhetstjenester, og for fysiske personer i visse stillinger i foretak som ønsker autorisasjon som tilbyder av virksomhetstjenester, se tredje ledd.

Tredje leddannet punktum innfører en meldeplikt for foretak med autorisasjon til å tilby virksomhetstjenester når det skjer endringer i posisjonene nevnt i tredje ledd. Formålet er å sikre Finanstilsynet effektiv kontroll med egnetheten av personene i de nevnte posisjonene.

Fjerde ledd pålegger fremleggelse av ordinær politiattest i forbindelse med søknad om å tilby virksomhetstjenester og ved melding om endringer i de nevnte stillingene.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om autorisasjonsordningen i forskrift.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 3.3.5.

Til ny § 26 b [utkastets § 28]

Bestemmelsen gir Finanstilsynet adgang til å kalle tilbake autorisasjon av tilbyder av virksomhetstjenester. Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 26 a, som angir vilkårene for å få autorisasjon.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 3.3.5.

Til endringen i § 28

Endringen i bestemmelsen gjør det straffbart å tilby virksomhetstjenester uten at man er autorisert av Finanstilsynet.

Forslaget er omtalt i proposisjonen punkt 3.3.5.

7.2 Til endringene i verdipapirhandelloven

Til § 15-1 tredje ledd

Det er i bestemmelsens første punktum inntatt en presisering om at rapportering om betaling til myndigheter (land-for-land-rapportering) omfattes av bestemmelsen. Dette innebærer at Finanstilsynet skal føre kontroll med om rapportering om betalinger til myndigheter fra utstedere av omsettelige verdipapirer som søkes notert på regulert marked i EØS, er i samsvar med lov og forskrift. Det vises til nærmere omtale under punkt 5.5.

Som en konsekvens av presiseringen i første punktum, er det i annet og fjerde punktum inntatt en presisering om at rapportering om betaling til myndigheter omfattes av bestemmelsen. Det vises til omtale under punkt 5.5.

Til § 17-4 annet ledd

Det er inntatt en presisering i bestemmelsen som innebærer at foretak som nevnt i verdipapirhandelloven § 15-1 tredje ledd, kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretakets rapportering om betalinger til myndigheter ikke er i samsvar med lov eller forskrift, når overtredelsen har skjedd forsettlig eller uaktsomt. Det vises til nærmere omtale under punkt 5.5.