7 Øvrige endringer i koronaloven

7.1 Endringer i § 2

7.1.1 Gjeldende rett

Det følger av koronaloven § 2 første ledd, jf. siste ledd, at Kongen i statsråd kan fastsette midlertidige forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker de lovene som er uttømmende angitt i første ledd, så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål, jf. § 1.

7.1.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det er lover som bør tilføyes eller tas ut av listen i § 2 første ledd.

7.1.3 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene har foreslått å tilføye lover som de mener det er behov for å gjøre midlertidige unntak fra som følge av covid-19-situasjonen.

Kunnskapsdepartementet, Fylkesmannen i Oslo og Viken, Fylkesmannen i Rogaland og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark anbefaler at friskolelova føyes til listen i § 2 første ledd. Behovet for å fravike visse regler i friskoleloven vil kunne være det samme som for offentlige skoler etter opplæringsloven, som allerede er omfattet av koronaloven § 2 første ledd. Kunnskapsdepartementet peker også på behov for å kunne fravike forskrifter til friskolelova. Fylkesmannen i Rogaland og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har anmodet departementet om å vurdere særregler om innsyn etter offentleglova som følge av mange og svært omfattende innsynsbegjæringer i en presset ressurssituasjon. Fylkesmannen i Oslo og Viken anbefaler også at vergemålsloven føyes til listen.

Landbruks- og matdepartementet og Domstoladministrasjonen anbefaler at jordskifteloven føyes til listen. Jordskifterettenes virksomhet er påvirket av covid-19-situasjonen på samme måte som de alminnelige domstolene. Det vises til behov for mer skriftlig behandling i en del saker, slik tvisteloven § 9-9 andre til fjerde ledd åpner for. Videre trekkes det frem behov for skriftlighet ved behandling av forslag til jordskifteavgjørelse, jf. jordskifteloven § 6-21, og rettsutgreiing og grensefastsetting, jf. jordskifteloven § 6-22, i saker der dette er egnet og dommeren finner det forsvarlig. Landbruks- og matdepartementet viser videre til at det er behov for hjemler til å utsette årsmøter eller gjennomføre årsmøter elektronisk etter bygdeallmenningsloven og statsallmenningsloven.

Agder lagmannsrett anbefaler å føye til skjønnsprosessloven, som følge av at behovet for fjernavhør, fjernmøter og forenklet løsning for signatur og domsavsigelse gjør seg gjeldende på samme måte som i sivile saker ellers.

Finans Norge anbefaler at tjenestepensjonslovene føyes til listen, for å kunne gi bedrifter større fleksibilitet ved behov. Det følger av Innst. 232 L (2019–2020) at bedrifter kan fastsette at permitterte ansatte kan beholde medlemskap i tjenestepensjonsordning, men ikke behøver å omfattes av sparing eller risikodekning. Finans Norge mener det er behov for økt fleksibilitet for bedrifter som allerede har fastsatt regler om at permitterte ansatte beholder medlemskap ved permittering. For disse kan det for eksempel være behov for reduksjon i eller opphør av sparing til pensjon for permitterte ansatte. Videre pekes det på at bedrifter som kommer i betalingsmislighold, bør kunne fryse pensjonsavtaler for å unngå at avtaler går til opphør, og at ansatte mister medlemskap. Finans Norge peker også på at behovet for fleksibilitet gjør seg gjeldende også for forsikringsavtalelovens regler om varsling av ansatte mv. ved endring av pensjonsavtaler til de ansattes ugunst.

KS foreslår å føye til eiendomsskatteloven. Ifølge KS har norske kommuner et stort behov for å kunne gi skattelette til utsatte grupper og næringslivet som følge av covid-19-situasjonen. KS peker konkret på behov for unntak fra eiendomsskattelovens regler om opptrapping av skattesatser, adgang til å reservere satsreduksjon til bare å gjelde næringseiendom samt midlertidig utsettelse av utskrivingsfrister.

To høringsinstanser foreslår å ta ut lover fra § 2 første ledd.

Akademikerne mener det er grunnlag for å ta ut helseberedskapsloven og smittevernloven, da lovene tar høyde for slike situasjoner som den man nå er i.

KS foreslår at kommuneloven tas ut. Det vises blant annet til at midlertidig forskrift 13. mars 2020 nr. 277 om gjennomføring av fjernmøter i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner for å begrense spredning av Covid-19 er gitt med hjemmel i kommuneloven og ikke koronaloven.

7.1.4 Departementets vurdering

Som nevnt ovenfor vil loven bli anvendt med stor forsiktighet etter 27. april 2020. I utgangspunktet ser departementet også for seg at loven kun vil vare til 27. mai 2020.

Som nevnt ovenfor tas det sikte på å fremme lovproposisjoner til Stortinget som vil gi nytt rettslig grunnlag for de tiltakene det anses nødvendig å videreføre ut over 27. mai 2020. I tråd med dette vil eksempelvis Justis- og beredskapsdepartementet i nær fremtid fremme en proposisjon med forslag til en midlertidig lov som viderefører bestemmelsene gitt i midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19. I den sammenheng vil det også bli vurdert om prosesser etter skjønnsloven, jordskifteloven og andre lover som regulerer særdomstoler, skal omfattes av bestemmelsene. Det anses derfor ikke nødvendig å føye disse lovene til listen i § 2 andre ledd.

Departementet vil ikke foreslå å utvide listen i § 2 andre ledd med tjenestepensjonslovene eller forsikringsavtaleloven slik det er foreslått av Finans Norge. Etter departementets syn er de foreslåtte endringene fra Finans Norge av prinsipiell karakter, og de bør eventuelt fremmes gjennom en normal lovprosess og ikke som forskrift med hjemmel i koronaloven. Det vises også til at endringer i tjenestepensjonslovene er vedtatt gjennom normal lovbehandling, jf. Innst. 232 L (2019–2020), og at det er naturlig å følge dette sporet dersom det skulle oppstå behov for ytterligere endringer.

Også bestemmelser som utfyller, supplerer eller fraviker eiendomsskatteloven, vergemålsloven og offentlighetsloven bør gjøres gjennom normal lovbehandling dersom det skulle være aktuelt å foreslå slike endringer.

Departementet ser at det kan være behov for å fastsette bestemmelser om friskoler, samt at det kan være behov for å vedta hjemler til å utsette årsmøter eller gjennomføre årsmøter elektronisk etter bygdeallmenningsloven og statsallmenningsloven. Det samme kan gjelde for andre sammenslutninger som for eksempel statsforetak og helseforetak. Departementet har imidlertid kommet til at slike behov kan ivaretas på en tilfredsstillende måte gjennom normal lovbehandling, eventuelt ved at det fastsettes nye og mer spesifikke forskriftshjemler i sektorlovgivningen.

Departementet har også vurdert om enkelte lover bør tas ut av listen i § 2, men har kommet til at det er best å ikke gjøre endringer i § 2. Som nevnt vil loven uansett bli anvendt med stor forsiktighet.

7.2 Endringer i § 5

7.2.1 Gjeldende rett

Det følger av § 5 første ledd at forskrifter som er gitt med hjemmel i loven, umiddelbart etter kunngjøring skal meddeles Stortinget skriftlig.

7.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å knytte meddelelsesplikten til vedtakstidspunktet i stedet for kunngjøringstidspunktet. Kunngjøring av forskrifter vil vanligvis skje samme dag som de fastsettes i statsråd. Det vil imidlertid nødvendigvis være en tidsperiode mellom vedtakelsen av forskriftene i statsråd og kunngjøringen av forskriftene. Kunngjøringen vil skje løpende, slik at forskrifter som er vedtatt i medhold av koronaloven samme dag, vil kunngjøres til forskjellig tid. Det synes derfor mer hensiktsmessig at meddelelsesplikten ikke knyttes til kunngjøringstidspunktet, men til tidspunktet for vedtak i statsråd.

7.2.3 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene hadde ikke merknader til dette forslaget.

Akademikerne og Juristforbundet uttrykker støtte til forslaget. Unio er positive til at regjeringen vil informere Stortinget på et tidligere tidspunkt, altså fra vedtaket av forskriften og ikke fra kunngjøringen, og håper at dette vil gi bedre høringsprosesser.

LO er positive til forslaget såfremt også koronaloven § 4 endres slik at forskrifter først kan tre i kraft én dag etter at de er kunngjort, og ikke bare meddelt Stortinget. Det vises blant annet til at det kan ha skjedd betydelige endringer etter at en forskrift har vært på høring, og at allmennheten normalt først blir kjent med den endelige forskriften når den er kunngjort.

Advokatforeningen støtter ikke forslaget. Det vises til at Stortinget etter § 4 har en frist på én dag etter meddelelse til å ta stilling til forskrifter fastsatt etter koronaloven, og at det er viktig at offentligheten har hatt anledning til innsyn før denne fristen løper ut.

NIM har ingen merknader til spørsmålet om tidspunkt for meddelelse, men viser til at det bør vurderes om ikrafttredelsen etter § 4 bør forskyves noe for å gi stortingsrepresentantene noe bedre tid til å vurdere innsigelser.

7.2.4 Departementets vurdering

I forståelse med Stortinget oversendes i dag forskriftene til Stortinget rett etter vedtak i statsråd. Fristen for Stortinget til å melde tilbake til regjeringen at de ikke støtter en forskrift helt eller delvis, regnes fra tidspunktet for oversendelsen. Departementet foreslår derfor å endre loven slik at lovteksten er i overensstemmelse med praksis.

Departementet har vurdert innvendingene fra NIM, LO og Advokatforeningen. Departementet er enig i at det er viktig med tilstrekkelig tid for behandling av Stortinget og med offentlighet rundt forskriftene, slik disse er vedtatt av Kongen i statsråd. Disse hensynene bør imidlertid ikke hindre at loven reflekterer den praksis som er utviklet i forståelse med Stortinget. Regjeringen understreker imidlertid at forskriftene kunngjøres så raskt som mulig etter vedtakelsen i statsråd, og at dette som oftest vil være gjort innen få timer.

7.3 Andre endringer

Enkelte høringsinstanser foreslår andre endringer i loven. Blant annet foreslår Advokatforeningen at lovens anvendelsesområde avgrenses negativt, og enkelte høringsinstanser nevner at domstolskontrollen bør utvides. I og med at loven kun foreslås forlenget med én måned, og at det er en forutsetning at hjemmelen vil bli benyttet med stor forsiktighet etter 27. april, ser departementet ikke tilstrekkelig grunn til å gå videre med disse spørsmålene. Det er uansett departementets syn at i alle fall enkelte av de foreslåtte endringene ville nødvendiggjort en ny høring.