8 Smittevernloven

8.1 Gjeldende rett

Det følger av smittevernloven § 7-12 tredje punktum at lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (beredskapsloven) §§ 3 og 4 gjelder tilsvarende. Beredskapsloven § 3 andre ledd fastsetter at bestemmelser gitt av Kongen snarest mulig skal meddeles Stortinget. Er Stortinget ikke samlet når bestemmelsene gis, skal det øyeblikkelig sammenkalles. Videre fastslås det at bestemmelsene kan oppheves av Kongen eller Stortinget. Det følger av henvisningen til beredskapsloven § 3 tredje ledd at såfremt forskrifter gitt med hjemmel i smittevernloven § 7-12 ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget, skal de snarest mulig legges frem som lovforslag.

Ved vedtakelsen av koronaloven ble det også vedtatt endringer i smittevernloven. Ved et nytt fjerde punktum i § 7-12 er det gjort unntak fra plikten til øyeblikkelig å sammenkalle Stortinget dersom det ikke var samlet, og til å legge frem forskriftene som lovforslag innen 30 dager dersom de da ikke er opphevet, jf. koronaloven § 8. Det fremgår av § 8 andre ledd at disse endringene oppheves én måned etter ikrafttredelsen av loven. Plikten til å meddele forskriftene snarest mulig til Stortinget ble ikke endret.

8.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo å videreføre den særlige regelen i § 7-12 fjerde punktum og ba om høringsinstansenes syn på dette.

8.3 Høringsinstansenes syn

Helse- og omsorgsdepartementet støtter forslaget og viser til at det er et stort behov for å videreføre forskrifter som er vedtatt med hjemmel i smittevernloven § 7-12 etter 27. april.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) uttaler at forskrifter vedtatt etter både smittevernloven § 7-12 og helseberedskapsloven generelt har vært gjenstand for mindre åpne prosesser enn forskrifter vedtatt etter koronaloven. Forskrift 27. mars 2020 nr. 475 om digital smittesporing og epidemikontroll trekkes frem som eksempel. Flere av forskriftene etter smittevernloven § 7-12 har en klarere side til menneskerettighetene enn forskrifter vedtatt i medhold av koronaloven. Ettersom prosessen fastsatt i beredskapsloven § 3 andre ledd andre punktum og tredje ledd ikke gjelder for forskrifter fastsatt etter smittevernloven § 7-12, bør det etter NIMs syn vurderes om slike forskrifter bør behandles etter den ordningen koronaloven § 5 etablerer. NIM viser til at det ikke er «åpenbart at det bør være noen prinsipiell forskjell mellom forskrifter fastsatt etter koronaloven og forskrifter fastsatt i medhold av krisebestemmelsen i smittevernloven § 7-12 eller helseberedskapsloven», ikke minst med tanke på «Stortingets behov for kontroll med forskrifter som avviker fra gjeldende lovgivning og rammebetingelsene for offentlig debatt». NIM viser også til at det gjelder ulike regler for ikrafttredelse for forskrifter etter koronaloven og etter smittevernloven § 7-12. NIM viser til at behovet for at forskriftene etter smittevernloven § 7-12 trer i kraft straks etter vedtakelse, vil kunne variere.

Øvrige høringsinstanser har enten ingen merknader eller slutter seg til forslaget.

8.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å forlenge bestemmelsen i § 7-12 fjerde punktum med én måned og viser til begrunnelsen i Prop. 56 L (2019–2020) side 13 andre spalte. Departementet anser at NIMs forslag til endring i smittevernloven ligger utenfor spørsmålene som har vært på alminnelig høring, og som behandles i proposisjonen her.