4 EØS-komiteens beslutning

4.1 Generell del

I henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 skal EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) endres.

EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fire artikler. I fortalen blir det vist til at EØS-avtalen, og særlig artikkel 98, gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen.

Fortalens punkt 1 viser til at Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen), skal innlemmes i avtalen.

Fortalens punkt 2 viser til at kommisjonsforordning (EU) nr. 2018/1629 av 25. juli 2018 som endrer listen over sykdommer i vedlegg II til Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen), skal innlemmes i avtalen.

Fortalens punkt 3 viser til at kommisjonsforordning (EU) nr. 2018/1882 av 3. desember 2018 om anvendelse av visse sykdomsforebyggende- og bekjempelsestiltak på kategorier av sykdommer og fastsettelse av en liste over arter og grupper av arter som utgjør en betydelig risiko for spredning av de listeførte sykdommene, skal innlemmes i avtalen.

Fortalens punkt 4 viser til at kommisjonsforordning (EU) nr. 2020/690 av 17. desember 2019 som gir bestemmelser for gjennomføring av forordning (EU) nr. 2016/429 når det gjelder listeførte sykdommer som omfattes av unionsovervåkningsprogram, det geografiske virkeområdet for slike programmer og hvilke listeførte sykdommer det kan opprettes sykdomsfrie segmenter for, skal innlemmes i avtalen.

Fortalens punkt 5 viser til at Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019, skal tilføyes som en endringsrettsakt til forordning (EU) nr. 2016/429.

Fortalens punkt 6 viser til at to rettsakter blir opphevet av dyrehelseforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder rådsdirektiv 90/423/EØF og rådsdirektiv 98/99/EU, som oppheves samtidig med at dyrehelseforordningen tas inn i EØS-avtalen.

Fortalens punkt 7 viser til at flere rettsakter blir opphevet av dyrehelseforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder rådsdirektiv 64/432/EØF, 82/894/EØF, 88/407/EØF, 89/556/EØF, 90/429/EØF, 91/68/EØF, 92/35/EØF, 92/65/EØF, 92/118/EØF, 92/119/EØF, 2002/99/EØF, 2004/68/EU, 2006/88/EU, 2009/156/EU, 2009/158/EU, rådsbeslutning 91/666/EØF, 95/410/EU og 2000/258/EU, som oppheves med virkning fra 21. april 2021. (For Norges del betyr dette at denne datoen gjelder under forutsetning av at det er innhentet samtykke fra Stortinget, jf. § 26 annet ledd i Grunnloven, jf. artikkel 3 i EØS-komitebeslutningen.)

Fortalens punkt 8 viser til at flere rettsakter blir opphevet av dyrehelseforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 21/2004, rådsdirektiv 92/66/EØF, 2000/75/EU, 2001/89/EU, 2002/60/EU, 2003/85/EU, 2005/94/EU og 2008/71/EU, som oppheves med virkning fra 21. april 2024.

Fortalens punkt 9 viser til at en rettsakt blir opphevet av dyrehelseforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 576/2013, som oppheves med virkning fra 21. april 2026.

Fortalens punkt 10–11 omhandler dyrehelseforordningens saklige og stedlige virkeområde.

Til slutt i fortalens punkt 12 fremgår det at innlemmelsen skal gjøres i EØS-avtalens vedlegg I.

Artikkel 1 lister opp de endringene som skal gjøres i vedlegg til EØS-avtalen. Teksten i nr. 9 bokstav a) i innledningen til EØS-avtalens vedlegg I erstattes med ny ordlyd for å rydde opp i en utdatert bestemmelse. Videre legges det opp til et nytt punkt 13 i kapittel I i vedlegg I for å ta inn dyrehelseforordningen og tre underliggende rettsakter. Det vises til redegjørelse for EØS-tilpasningene i punkt 5.2 under. Artikkelen endrer videre punkt 7c) og punkt 8b) i kapittel I i EØS-avtalens vedlegg I, samt opphever flere punkter i kapittel I vedlegg I.

Artikkel 2 slår fast at tekstene til rettsaktene på islandsk og norsk som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 slår fast at beslutningen tar til å gjelde på det vilkåret at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-tilleggets EØS-avdeling til Den europeiske unions tidende.

4.2 EØS-tilpasninger

Av klarhetshensyn har det vært behov for å be om tekniske tilpasninger i EØS-komiteens beslutning til dyrehelseforordningen. Dyrehelseforordningen har bestemmelser som innebærer at Kommisjonen skal sikre tilstrekkelige lagre for antigen, vaksiner og diagnostiske reagenser under hensyn til medlemsstatenes behov. Av klarhetshensyn er det tatt inn en tilpasning som sikrer Norges tilgang til dette på lik linje med medlemsstatene. Det presiseres samtidig at Norge vil dekke visse kostnader i tilknytning til dette i tråd med dagens praksis.

Dyrehelseforordningen har bestemmelser om hvilke beskyttelsestiltak (nødtiltak) som skal gjennomføres når det gjelder dyr og produkter ved sykdomsutbrudd i andre stater. Det er allerede bestemmelser i EØS-avtalen om prosedyrer som gjelder hvis det skal etableres beskyttelsestiltak mot sykdomsutbrudd. EU-vedtak som dette skal blant annet innlemmes i EØS-avtalen etter en raskere, såkalt forenklet prosedyre. Dette suppleres med tilpasninger til dyrehelseforordningen som blant annet presiserer at EFTA-statene skal innføre beskyttelsestiltak samtidig som medlemsstatene. Det presiseres også at EFTA-statene kan innføre beskyttelsestiltak i egen stat, i påvente av EU-vedtak om beskyttelsestiltak, i forbindelse med sykdomsutbrudd i medlemsstater eller tredjeland for å hindre smittespredning.

Eksport til tredjeland er utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Som hovedregel er det ikke nødvendig med tilpasninger som sier at eksportbestemmelser ikke skal gjelde for EFTA-statene. Av klarhetshensyn ble det imidlertid tatt inn en generell tilpasning om dette til hovedbestemmelsen om eksport i matlovsforordningen (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002) fra 2002. Dyrehelseforordningens hovedbestemmelse om eksport er svært lik, og det er derfor ansett som nødvendig å ta inn en lignende tilpasning som til matlovsforordningen. Tilpasningen sier at EFTA-statene skal ha effektive tiltak for å sikre at eksport, som ikke er tillatt fra EU etter EU-regelverket, heller ikke eksporteres eller re-eksporteres via EFTA-statene.

Det er også tatt inn noen tekniske tilpasninger som angår tidspunkt for ikrafttredelse og nasjonal gjennomføring av forordningen i EFTA-statene. I tillegg benyttes anledningen til å rydde opp i en utdatert bestemmelse i EØS-avtalens vedlegg I, som gjelder EFTA-statenes deltakelse i det som i dag heter Kommisjonens faste komité for planter, dyr, mat og fôr (SCPAFF – Standing Committee on Plants, Animals, Food and Feed). Komiteen jobber med utvikling av EU-regelverk på området og ny ordlyd sikrer EFTA-statenes rett til fortsatt deltakelse i dette arbeidet.