5 Forholdet til norsk rett

EUs regelverk på dyrehelseområdet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Gjennomføring av dyrehelseforordningen krever ikke lovendringer. Dyrehelseforordningen vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift og kan gjennomføres i medhold av forskriftshjemlene i matloven og dyrehelsepersonelloven.

Forskriften fastsettes med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6, § 7, § 8, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15, § 19, § 21, § 23, § 24, § 25, § 26, § 27, § 29 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) § 23, jf. delegeringsvedtak 16. januar 2004 nr. 219.

Forordninger skal «som sådan» gjøres til en del av den interne rettsorden, jf. EØS-avtalen artikkel 7. Henvisningsteknikken vil bli brukt for å gjennomføre dyrehelseforordningen i norsk rett. Dette innebærer at det i forskriften fastsettes at forordningen, i EØS-tilpasset form, skal gjelde som forskrift i Norge.

Noen få bestemmelser i dyrehelseforordningen kan ikke hjemles i medhold av spesialbestemmelsene i matloven direkte, men etter den generelle forskriftshjemmelen i matloven § 33 andre ledd. Det gjelder blant annet varslingsplikt for mindre alvorlige sykdommer (artikkel 18 nr. 1), registreringsplikt (artikkel 84, 87 og 94) og økt kompetansekrav for private dyrehold, unntatt kjæledyreiere (artikkel 11 nr. 1). For å sikre tydelighet, er det likevel ønskelig å utvide de spesifikke forskriftshjemlene i matloven på sikt, til å omfatte de nevnte tilfellene. Landbruks- og matdepartementet er i gang med å utarbeide høringsnotatet om forslag til lovendringer.

Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har også vurdert at dyrehelsepersonelloven § 23 om virksomheters forsvarlighetskrav gir tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre dyrehelseforordningens bestemmelser om veterinærer og fiskehelsebiologers ansvar (artikkel 10 nr. 2, 11 nr. 1, 12 og 25 nr. 2). Likevel vil det også her kunne være hensiktsmessig med tydeligere forskriftshjemler på sikt. Mattilsynet vil vurdere dette nærmere ved revidering av dyrehelsepersonelloven.