3 Endringer i folketrygdloven

3.1 Bestemmelser i folketrygdloven som henviser til dagens etterlatteytelser

3.1.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Flere av bestemmelsene i folketrygdloven henviser i dag til ytelsene til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle i folketrygdloven kapitlene 16 og 17. Det vil si at de henviser til «etterlattepensjon etter kapittel 17», «pensjon til gjenlevende ektefelle» eller «stønad og pensjon etter kapitlene (…) 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle)» eller lignende. Folketrygdloven § 2-6 andre ledd andre punktum, § 2-9 første ledd bokstav b og § 2-17 tredje ledd er eksempler på bestemmelser som har slike henvisninger. Siden folketrygdlovens etterlatteytelser legges om, er det behov for å oppdatere disse henvisningene.

3.1.2 Forslagene i høringsnotatet

I høringsnotatet 12. desember 2022 foreslo departementet å oppdatere en rekke henvisninger i tråd med at pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier erstattes av en omstillingsstønad som er lovregulert i revidert kapittel 17 i folketrygdloven. Videre foreslo departementet å henvise til den nye omstillingsstønaden i bestemmelser som også skal gjelde for denne ytelsen. Tilsvarende oppdateringer ble foreslått for å tilpasse slike henvisninger til reglene om at personer som har pensjon eller overgangsstønad etter dagens kapitler 16 og 17 i folketrygdloven når de nye reglene trer i kraft, i de fleste tilfeller vil være omfattet av overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven.

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til disse forslagene.

3.1.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslagene fra høringsnotatet. Ved innføring av den nye ytelsen i folketrygden, er det nødvendig å oppdatere en rekke henvisninger.

I tillegg foreslås det å korrigere henvisningene i folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd bokstav a og folketrygdloven § 18-3 tredje ledd. Disse bestemmelsene gir regler om at ytelser gitt etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 tredje, femte og sjette ledd og barnepensjon etter unntaksbestemmelsene § 18-2 tredje, femte og sjette ledd, kun beholdes så lenge den gjenlevende (§ 17-3) eller barnet (§ 18-2) er medlem i trygden. Ved framleggelsen av Prop. 108 L (2020–2021) ble henvisningen til de enkelte unntakene feil. Korrekt henvisning til unntaksbestemmelsene i §§ 17-3 og 18-2 er tredje, fjerde og sjette ledd. Det foreslås dessuten å rette en skrivefeil i folketrygdloven § 25-17 første ledd siste punktum, ved å endre ordet «trygdytelser» til «trygdeytelser». Disse forslagene har ikke vært på høring, da det anses som åpenbart unødvendig, jf. utredningsinstruksen punkt 3.3.

Det vises til lovforslagene, folketrygdloven § 2-6 andre ledd andre punktum, § 2-9 første ledd bokstav b, § 2-13 første ledd, § 2-17 tredje ledd, § 12-12 andre ledd første punktum, § 13-2 andre ledd åttende strekpunkt, § 15-13 første ledd første punktum, § 17-4 fjerde ledd bokstav a, § 18-3 tredje ledd, § 21-6 første ledd andre punktum, § 22-8 femte ledd, § 22-10 tredje ledd bokstavene d, e og f og fjerde ledd bokstav c, § 22-16 andre ledd, § 25-4 første ledd første og andre punktum, § 25-9 første ledd og § 25-17 første ledd tredje punktum og andre ledd første punktum.

3.2 Satser for pensjon, folketrygdloven §§ 3-2, 19-8 og 20-9

3.2.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Folketrygdloven § 3-2 tredje til femte ledd, som gjelder for beregning av alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og for etterlatteytelser etter dagens regelverk, har regler om når grunnpensjon gis med 100 prosent av grunnbeløpet, og når grunnpensjon gis med 90 prosent av grunnbeløpet. Det følger av § 3-2 fjerde ledd bokstavene a og b at full grunnpensjon utgjør 90 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som får uføretrygd eller alderspensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Av fjerde ledd bokstav c framgår det at full grunnpensjon også utgjør 90 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. I henhold til paragrafens femte ledd første punktum utgjør full grunnpensjon 90 prosent av grunnbeløpet ikke bare for ektefeller og samboere som er likestilt med ektefeller i henhold til folketrygdloven § 1-5, men også for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Etter femte ledd andre punktum utgjør full grunnpensjon 90 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer får pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 eller 17 i folketrygdloven.

Folketrygdloven § 19-8 har regler om minste pensjonsnivå for alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19. Tilsvarende som for grunnpensjon etter folketrygdloven § 3-2, er det av betydning for satsen for minste pensjonsnivå om pensjonisten lever sammen med ektefelle eller samboer, og om ektefellen/samboeren har inntekt. Det framgår av paragrafens fjerde ledd tredje punktum bokstav a at ordinær sats ytes til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person som mottar ytelser som nevnt i paragrafens tredje ledd, altså alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, uføretrygd eller pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven.

Folketrygdloven § 20-9 har regler om satsene for garantipensjon i ny alderspensjon. Det framgår av andre til fjerde ledd at garantipensjon fastsettes med lav, ordinær eller høy sats. På samme måte som for grunnpensjon etter folketrygdloven § 3-2 og minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8, er det pensjonistens sivilstand og ektefelles/samboers inntekt som avgjør hvilken sats som skal benyttes. Av folketrygdloven § 20-9 andre ledd bokstav a framgår det at ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som får uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19. Videre følger det av samme ledd bokstav b at ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. Av folketrygdloven § 20-9 tredje ledd første punktum framgår det at i tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter folketrygdloven § 1-5, skal bestemmelsene om ordinær sats i andre ledd også gjelde for samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Garantipensjon gis også med ordinær sats når samboeren får pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 20-9 tredje ledd andre punktum.

3.2.2 Forslagene i høringen

Fra tidspunktet de nye reglene for etterlatteytelsene trer i kraft, vil ytelsene for et flertall av dem som er omfattet av gammelt regelverk, bli regulert av kapittel 17 A i folketrygdloven. For å videreføre allerede gjeldende rett på dette området, foreslo departementet derfor i høringen 12. desember 2022 å oppdatere ordlyden i folketrygdloven §§ 3-2, 19-8 og 20-9 i tråd med dette, slik at det henvises til folketrygdloven kapittel 17 A.

Departementet foreslo videre at det i folketrygdloven §§ 3-2, 19-8 og 20-9 gjøres lovendringer for å videreføre dagens regler for mottakere av overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 16-7 og 17-6 som ikke er omfattet av overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven. Dette ble foreslått løst gjennom at det i de aktuelle paragrafene tas inn en henvisning til folketrygdloven §§ 16-7 og 17-6 slik disse bestemmelsene lød før 1. januar 2024.

I høringsnotatet foreslo departementet at tilsvarende regler om satser for grunnpensjon, minste pensjonsnivå og garantipensjon skal benyttes når en pensjonists samboer får den nye omstillingsstønaden. Departementet foreslo at folketrygdloven §§ 3-2, 19-8 og 20-9 ble oppdatert i henhold til dette.

3.2.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til disse forslagene.

3.2.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslagene fra høringsnotatet. Forslagene om å endre henvisningene i de aktuelle paragrafene fra dagens kapitler 16 og 17 i folketrygdloven til kapittel 17 A i folketrygdloven, innebærer at satsene for grunnpensjon, minste pensjonsnivå og garantipensjon for en alderspensjonist som er samboer med en som mottar pensjon eller overgangsstønad, forblir de samme som før endringene trer i kraft. Forslagene er en videreføring av gjeldende rett. Det samme gjelder forslagene om å føye til nye punktum i paragrafene, slik at reglene om sats også blir videreført for de som mottar overgangsstønader som ikke er omfattet av kapittel 17 A i folketrygdloven.

Departementet opprettholder også forslaget om at mottak av omstillingsstønad skal medføre at samboende alderspensjonist får fastsatt sats for grunnpensjon, minste pensjonsnivå og garantipensjon på samme måte som om samboeren hadde mottatt gjenlevendepensjon eller overgangsstønad. Departementet vurderer at omstillingsstønaden har likheter med overgangsstønad og pensjon etter dagens kapitler 16 og 17 i folketrygdloven. Departementet anser derfor at prinsippene for differensiering av grunnpensjon etter folketrygdloven § 3-2 og fastsettelse av sats for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8 og garantipensjon etter folketrygdloven § 20-9 på grunnlag av sivilstand, også bør gjelde for en alderspensjonist som er samboer med en person som mottar den nye omstillingsstønaden etter folketrygdloven kapittel 17.

Det antas at forslaget vil ha liten betydning i praksis. Omstillingsstønaden utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet med mindre den er redusert på grunn av inntekt eller manglende trygdetid. Omstillingsstønaden vil dermed i de fleste tilfeller medføre at pensjonistens samboer har en inntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet. Etter reglene om fastsettelse av satser ut fra samboers inntekt, vil full grunnpensjon for alderspensjonisten da uansett utgjøre 90 prosent av grunnbeløpet, og minste pensjonsnivå og garantipensjon vil ytes med ordinær sats.

Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at disse endringene kun vil ha betydning for samboere som ikke har felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre, og som i tillegg har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Samboere som etter folketrygdloven § 1-5 er likestilt med ektefeller, vil ikke ha rett til etterlatteytelser i folketrygden, verken etter gjeldende eller nytt regelverk.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 3-2 femte ledd andre punktum, § 19-8 fjerde ledd tredje punktum bokstav a og § 20-9 tredje ledd andre og nytt tredje punktum.

3.3 Regler om trygdetid, folketrygdloven §§ 3-5 og 3-7

3.3.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Folketrygdloven § 3-5 har bestemmelser om trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 16, 17, 18 og 19 i folketrygdloven. Slik trygdetid er en faktor som benyttes ved beregning av grunnpensjon og eventuelt særtillegg.

Folketrygdloven § 3-7 har bestemmelser om trygdetid ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle. Paragrafen regulerer hvordan grunnpensjonen skal fastsettes ut ifra trygdetiden, avhengig av om den avdøde var under 67 år, hadde uføretrygd eller var 67 år eller eldre.

Da de nye reglene om folketrygdens etterlatteytelser ble behandlet, vedtok Stortinget at også ny omstillingsstønad skal beregnes på bakgrunn av den avdødes trygdetid etter folketrygdloven §§ 3-5 og 3-7. Full stønad ytes ved 40 års trygdetid og reduseres forholdsmessig hvis trygdetiden er kortere.

3.3.2 Forslagene i høringsnotatet

For å ivareta prinsippet om at omstillingsstønad skal avkortes mot den avdødes trygdetid, foreslo departementet i høringen 12. desember 2022 å endre ordlyden i folketrygdloven § 3-5 i tråd med dette, med korrigerte henvisninger til nytt regelverk. I tillegg viste departementet til at henvisninger til gjeldende kapitler 16 og 17 i folketrygdloven måtte endres ettersom de erstattes med nytt kapittel 17 A i folketrygdloven, og at overskriften til paragrafen måtte endres, slik at den viser til riktige kapitler i folketrygdloven.

Departementet viste også til at ettersom den nye omstillingsstønaden skal trygdetidsavkortes, må overskriften til folketrygdloven § 3-7 endres. Videre viste departementet til at omstillingsstønaden ikke beregnes med elementet grunnpensjon. Departementet anså at det er hensiktsmessig at det framgår av bestemmelsen hvilke regler som skal gjelde for fastsetting av trygdetid ved beregning av ny omstillingsstønad, og foreslo at dette reguleres gjennom et nytt andre ledd i folketrygdloven § 3-7.

3.3.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til disse forslagene.

3.3.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringen. Endringene må anses som nødvendige opprettinger og hensiktsmessige endringer i forbindelse med at folketrygdens etterlatteytelser legges om.

Det vises til forslag om endret overskrift til folketrygdloven §§ 3-5 og 3-7 og til lovforslaget, folketrygdloven § 3-5 første ledd første punktum, 3-5 fjerde ledd bokstav a, § 3-5 åttende ledd første punktum og § 3-7 nytt andre ledd.

3.4 Om overgangsstønad som ikke-pensjonsgivende inntekt, folketrygdloven § 3-15

3.4.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Av folketrygdloven § 3-15 første ledd framgår det at personinntekt etter skatteloven § 12-2 er pensjonsgivende inntekt. I bestemmelsens andre ledd er det listet opp hvilke pensjoner/inntekter som likevel ikke regnes som pensjonsgivende. Av andre ledd bokstav b går det fram at overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 16-7 og 17-6 ikke er pensjonsgivende inntekt.

3.4.2 Forslagene i høringsnotatet

Ved behandling av etterlattereformen vedtok Stortinget å oppheve folketrygdloven § 16-7. Det ble videre vedtatt at de fleste overgangsstønadene som er nevnt i folketrygdloven § 17-6, skal være omfattet av overgangsreglene i folketrygdloven kapittel 17 A, se lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) § 17 A-1. For å videreføre gjeldende rett, foreslo departementet derfor i høringen 12. desember 2022 at folketrygdloven § 3-15 skal omformuleres, slik at det framgår av bestemmelsen at både overgangsstønader etter folketrygdloven §§ 16-7 og 17-6 som er omfattet av folketrygdloven kapittel 17 A, og overgangsstønader etter de samme paragrafene som ikke er omfattet av folketrygdloven kapittel 17 A, ikke er pensjonsgivende inntekt.

3.4.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til dette forslaget.

3.4.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringen. Endringen må anses som en nødvendig tilpasning til at folketrygdens etterlatteytelser legges om. Det foreslås presisert at overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 16-7 og 17-6, slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024, og overgangsstønad etter folketrygdloven § 17 A-1 ikke regnes som pensjonsgivende inntekt.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 3-15 andre ledd bokstav b.

3.5 Beregning av pensjon, folketrygdloven § 3-23

3.5.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Folketrygdloven § 3-23 har regler om beregningen av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle. Første ledd gjelder beregningen av pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven kapittel 17. Andre ledd gjelder tilleggspensjon til en alderspensjonist som også fyller vilkårene for pensjon til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven kapittel 17. Det er i bestemmelsen vist til spesifikke paragrafer i folketrygdloven kapittel 17; reglene om forutgående og fortsatt medlemskap i §§ 17-3 og 17-4, vilkårene for pensjon i § 17-5 og vilkårene for en fraskilt person i § 17-10.

3.5.2 Forslagene i høringsnotatet

Departementet viste i høringen 12. desember 2022 til at fra det tidspunktet de nye reglene for etterlatteytelsene trer i kraft, vil ytelsene for et flertall av dem som er omfattet av gammelt regelverk, bli regulert av overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven. For å videreføre gjeldende rett for disse mottakerne, viste departementet til at ordlyden i folketrygdloven § 3-23 første ledd må endres i henhold til dette.

Departementet foreslo videre at det presiseres at beregningsreglene i folketrygdloven § 3-23 fortsatt skal gjelde for mottakere av overgangsstønad etter folketrygdloven § 17-6, slik den lyder i dag, som ikke er omfattet av virkeområdet til folketrygdloven kapittel 17 A.

Ved Stortingets lovvedtak 18. desember 2020 ble folketrygdloven § 19-16 lagt om. De paragrafene det er henvist til i gjeldende folketrygdlov § 3-23 andre ledd, ble tatt inn i folketrygdloven § 19-16 første til tredje ledd. Departementet foreslo derfor også at ordlyden i folketrygdloven § 3-23 andre ledd endres, slik at den henviser til disse vilkårene.

3.5.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til disse forslagene.

3.5.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringen. Endringene må anses som nødvendige tilpasninger til at folketrygdens etterlatteytelser legges om.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 3-23.

3.6 Endringer i folketrygdloven §§ 11-4 og 12-4 om krav til inntektsbortfall for rett til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd for personer som har fylt 62 år

3.6.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd skal kompensere for redusert arbeids- eller inntektsevne. Ytelsene beregnes på bakgrunn av tidligere pensjonsgivende inntekt, men kan også gis etter minstesatser for personer uten tidligere eller med lav tidligere inntekt. Dette betyr at inntektsbortfall i utgangspunktet ikke er et krav for rett til uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. For personer som har fylt 62 år når de søker om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, er det i dag likevel et krav om inntektsbortfall, se folketrygdloven § 11-4 andre ledd og § 12-4 andre ledd. Vedkommende må ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp året før uføretidspunktet eller tidspunktet arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet.

Bestemmelsenes tredje ledd bokstav a gjør unntak fra kravet om inntektsbortfall for gjenlevende ektefelle som ikke mottar ytelser etter kapittel 17 på nivå med minste pensjonsnivå eller garantipensjon beregnet med full trygdetid. Tredje ledd bokstav b gjør unntak fra kravet om inntektsbortfall for personer som ikke har rett til uttak av hel alderspensjon. Det er dermed bare de som har rett til uttak av hel alderspensjon eller som mottar gjenlevendepensjon over en viss størrelse som må fylle inntektskravet.

3.6.2 Forslagene i høringsnotatet

I høringsnotatet 12. desember 2022 viste departementet til at når etterlatteytelsene legges om til en tidsbegrenset pensjonsgivende ytelse, er det ikke naturlig å foreslå særregler i folketrygdloven §§ 11-4 og 12-4 for overgang til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd ved lave etterlatteytelser for mottakere av den nye stønaden. På denne bakgrunn foreslo departementet å videreføre gjeldende rett for mottakere av ytelser som gjenlevende ektefelle ved å endre henvisning fra gjeldende kapittel 17 til kapittel 17 A fra det tidspunkt endringsloven trer i kraft.

3.6.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at den nye etterlatteytelsen (omstillingsstønaden) ikke bør likestilles med dagens etterlatteytelse i disse to bestemmelsene.

Direktoratet viser imidlertid til at bestemmelsene sjelden kommer til anvendelse. De viser videre til at bestemmelsene slik de lyder i dag er svært vanskelige å forstå og at det er språklige uklarheter i forarbeidene som gjør det vanskelig å tolke reglene. Samlet er det etter direktoratets syn derfor en risiko for ulik eller feil praksis. De mener at det å innføre ulike regler for personer med ytelser etter kapitlene 17 og 17 A, vil øke denne risikoen.

Direktoratet viser til at det er svært få som mottar gjenlevendeytelser som søker om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd etter fylte 62 år, og at de fleste som søker etter fylte 62 år oppfyller kravet om inntektsbortfall i § 11-4 andre ledd og § 12-4 andre ledd. De forstår forslaget i høringen slik at personer som mottar omstillingsstønad og som har rett til uttak av hel alderspensjon, bare vil kunne få arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd dersom kravet om inntektsbortfall i andre ledd er oppfylt. Personer som mottar omstillingsstønad og som ikke har rett til uttak av hel alderspensjon, vil etter direktoratets forståelse av regelverket kunne få unntak fra kravet om inntektsbortfall i regelen i andre ledd. De mener at dette er et rimelig resultat.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser videre til arbeidet med den nye saksbehandlingsløsningen for arbeidsavklaringspenger og påpeker at hvis flere regelverksendringer innføres samtidig, kan det påvirke etatens gjennomføringsevne. De mener at det er lite hensiktsmessig å utvikle dobbel funksjonalitet for å kunne håndtere både gamle og nye saker for et vilkår som har liten selvstendig betydning, og foreslår derfor at det blir vurdert å oppheve § 11-4 tredje ledd bokstav a og § 12-4 tredje ledd bokstav a slik at samme regler gjelder for mottakere av gjenlevendeytelser etter kapittel 17 og 17 A.

Øvrige høringsinstanser har ikke kommentert forslaget.

3.6.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet har på bakgrunn av Arbeids- og velferdsdirektoratets forslag i høringen (se punkt 3.6.3) vurdert om særreglene i folketrygdloven § 11-4 tredje ledd bokstav a og folketrygdloven § 12-4 tredje ledd bokstav a bør oppheves.

Kravet om at søker som har fylt 62 år må ha hatt en viss tilknytning til arbeidslivet kort tid før arbeidsevnen ble satt ned/uføretidspunktet, kom inn ved pensjonsreformen. Departementet skrev blant annet følgende i Prop. 18 L (2010–2011) Endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden):

«Dersom en kan utsette uttaket av ny alderspensjon og samtidig få arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden, vil det være gunstig for den enkelte fordi det fører til at pensjonen skal fordeles over færre år og fordi den samlede pensjonsformuen øker. En slik mulighet vil derfor kunne øke risikoen for uønskede tilpasninger.»

Videre står det i proposisjonen:

«Dersom kravet skal omfatte alle over 62 år med lav inntekt i de tre foregående kalenderårene, blir både personer med rett til å ta ut alderspensjon og en del andre som ikke har mulighet til å ta ut alderspensjon før de blir 67 år omfattet.»

Departementet foreslo derfor at kravet om inntektsbortfall ikke skal gjelde dersom medlemmet mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller som ikke har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.

Utover dette er ikke unntaket for mottakere av gjenlevendeytelser omtalt i forarbeidene. Det står ikke noe om praktiseringen av de to unntakene i a og b eller om forholdet mellom dem.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser som nevnt til at det er svært få som mottar gjenlevendeytelser som søker om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd etter fylte 62 år, og at de fleste som søker etter fylte 62 år oppfyller kravet om inntektsbortfall i § 11-4 andre ledd og § 12-4 andre ledd.

Etaten har på forespørsel fra departementet gått gjennom sin praksis knyttet til vurderingene av om unntaksreglene i bestemmelsenes tredje ledd a og/eller b er oppfylt. I de fleste situasjoner vil søker komme ut som i dag om bokstav a oppheves. Slik direktoratet vurderer det, har særregelen i bokstav a i praksis kun én funksjon: Det er å forhindre at personer som har en full gjenlevendeytelse (ikke trygdetidsredusert) skal kunne få arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd med mindre vilkåret om inntektsbortfall i andre ledd er oppfylt. Direktoratet opplyser om at hvis søker mottar gjenlevendeytelser på minstenivå (eller over), må søkere over 62 år fylle kravet til bortfalt inntekt for å få innvilget arbeidsavklaringspenger/uføretrygd. Dette gjelder selv om søker ikke har rett til uttak av hel alderspensjon (bokstav b). En oppheving av bokstav a vil dermed innebære at noen flere enn i dag vil kunne få arbeidsavklaringspenger/uføretrygd, dersom de velger disse ytelsene i stedet for gjenlevendeytelsen.

Etter departementets vurdering angir Arbeids- og velferdsdirektoratet flere gode argumenter for å oppheve bokstav a i folketrygdloven §§ 11-4 og 12-4 tredje ledd. Unntaksbestemmelsene i folketrygdloven §§ 11-4 og 12-4 tredje ledd er svært lite brukt. En oppheving av unntaket i bokstav a vil innebære at alle gjenlevende som ikke fyller vilkårene for å ta ut hel alderspensjon, får unntak fra inntektskravet. Dette vil stort sett være den samme gruppen som i dag, med unntak av et lite antall personer som mottar gjenlevendeytelser over minstenivået og samtidig ikke har rett til å ta ut hel alderspensjon. Disse vil kunne velge å motta arbeidsavklaringspenger/uføretrygd i stedet for gjenlevendeytelser, noe som kan være aktuelt for den enkelte dersom førstnevnte ytelse(r) er høyere.

En slik endring – som er til gunst – vil gi en enklere bestemmelse for brukerne og for etaten, og vil også gjøre forvaltningen av bestemmelsen enklere. Det anses heller ikke som ressurseffektivt å utvikle en egen funksjonalitet i det nye saksbehandlingssystemet for å håndtere disse sakene (som løper etter overgangsregler).

Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve folketrygdloven § 11-4 tredje ledd bokstav a og § 12-4 tredje ledd bokstav a.

Det foreslås samtidig en omredigering av bestemmelsen uten materiell betydning ved at innholdet i folketrygdloven § 11-4 tredje ledd bokstav b og § 12-4 tredje ledd bokstav b flyttes til bestemmelsenes andre ledd.

I høringsnotatet anbefalte departementet at det ikke skal innføres særregler som dem i tredje ledd bokstav a for mottakere av ny omstillingsstønad. Departementet nevner for ordens skyld at med forslaget i denne proposisjonen om å oppheve særreglene for mottakere av gjenlevendeytelser etter dagens regler, er det enda mindre grunn til å innføre tilsvarende særregler for mottakere av ny omstillingsstønad.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 11-4 andre og tredje ledd og § 12-4 andre og tredje ledd.

3.7 Regler om reduksjon av barnetillegg til uføretrygd på grunn av inntekt, folketrygdloven § 12-16

3.7.1 Bakgrunn

I det som blir kapittel 17 A i folketrygdloven når lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) trer i kraft, er det gitt overgangsregler for personer som har fått innvilget og mottar pensjon og visse tilfeller av overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 16 og 17 når de nye reglene trer i kraft. Departementet viser for oversiktens skyld til forslag til endringer i virkeområdet til dette kapitlet i punkt 4.1.4.

Overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven er i hovedsak en videreføring av reglene i kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven, slik de er i dag. Det er imidlertid enkelte forskjeller. Det følger blant annet av folketrygdloven § 17 A-5 første ledd bokstav b at ytelsene kan kombineres med gradert uføretrygd. I henhold til folketrygdloven § 17 A-6 første ledd første punktum, skal pensjonen eller overgangsstønaden reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent, er i den sammenheng en av ytelsene som er likestilt med arbeidsinntekt. Dette står i paragrafens fjerde ledd.

Dersom «uføretrygd etter kapittel 12» skal forstås slik at det inkluderer barnetillegg til uføretrygd, vil det følge av folketrygdloven § 17 A-6 at pensjonen og overgangsstønaden etter folketrygdloven kapittel 17 A skal reduseres på grunnlag av både uføretrygd og barnetillegg til uføretrygd. Uføretrygden vil på sin side ikke bli redusert på grunn av ytelser etter folketrygdloven kapittel 17 A, fordi uføretrygden reduseres mot pensjonsgivende inntekt, og de aktuelle ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A ikke vil være pensjonsgivende inntekt. For barnetilleggets del følger det imidlertid av folketrygdloven § 12-16 første ledd første punktum at når en person har rett til barnetillegg og samtidig har inntekt som nevnt i andre ledd, skal barnetillegget reduseres med 50 prosent av inntekten over et fribeløp. I henhold til andre ledd kan «personinntekt etter skatteloven § 12-2 og tilsvarende inntekter og ytelser fra utlandet» føre til at barnetillegget blir redusert. Departementet legger til grunn at ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A vil være å regne som slik inntekt som kan føre til reduksjon av barnetillegg til uføretrygd.

Det vil dermed følge av det opprinnelig vedtatte regelverket at ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A skal reduseres på grunn av barnetillegg til uføretrygd, samtidig som barnetillegget skal reduseres for ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A. Det er av den grunn behov for å løse hvordan disse ytelsene skal reduseres mot hverandre.

3.7.2 Forslaget i høringen

Departementet viste i høringen 12. desember 2022 til at det er flere måter å løse problemstillingen på. I høringen ble det redegjort for tre alternativer.

Ett alternativ er å endre folketrygdloven § 17 A-6 fjerde ledd, slik at verken uføretrygd eller barnetillegg til uføretrygd fører til reduksjon av gjenlevendeytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A. Barnetillegget vil på sin side bli redusert på grunnlag av ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A. For å unngå doble ytelser, vil det i så fall være behov for å endre folketrygdloven § 12-14, slik at også selve uføretrygden reduseres på grunnlag av disse ytelsene. Denne løsningen vil langt på vei samsvare med løsningen som er foreslått for den nye omstillingsstønaden, se forslag til endringer i folketrygdloven § 17-9 omtalt i punkt 4.7.4. Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at dette alternativet vil medføre merutgifter til gjenlevendepensjon og en innsparing for uføretrygd. Samlet anslås løsningen å gi reduserte utgifter på 800 000 kroner (målt i 2023-kroner) for årene 2024–2026. Direktoratet har imidlertid opplyst at denne løsningen vil kreve omfattende endringer i saksbehandlings- og selvbetjeningsløsningen, og har estimert kostnaden ved dette til rundt 16 millioner kroner. Direktoratet har også opplyst at det ikke vil være mulig å gjennomføre så store endringer innen de nye reglene skal tre i kraft 1. januar 2024.

Departementet så det som et annet alternativ å endre folketrygdloven § 17 A-6, slik at bare barnetillegget til uføretrygden holdes utenfor inntektsreduksjonen av ytelsene etter kapittel 17 A i folketrygdloven. Løsningen vil innebære at etterlatteytelsene reduseres på grunnlag av selve uføretrygden, men ikke på grunnlag av barnetillegget til uføretrygden. Uføretrygden vil i så fall ikke bli redusert på grunnlag av ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A, men barnetillegget vil bli redusert. Direktoratet har anslått at dette vil gi en samlet merutgift på om lag 300 000 kroner (målt i 2023-kroner) for årene 2024–2026. De har samtidig opplyst at også denne løsningen vil kreve betydelige investeringer for at den skal kunne implementeres i saksbehandlingssystemet.

Et tredje alternativ er å endre folketrygdloven § 12-16, slik at pensjon og overgangsstønad etter kapittel 17 A i folketrygdloven ikke fører til reduksjon av barnetillegget. Løsningen vil innebære at uføretrygd og barnetillegg til uføretrygd inngår i inntektsreduksjonen av ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A, men ikke omvendt. Dette vil være motsatt løsning av hva som foreslås for den nye omstillingsstønaden, se punkt 4.7.4. Dette alternativet er av direktoratet anslått å gi en merutgift over stønadsbudsjettet. Samlet merutgift for årene 2024–2026 er anslått til rundt 300 000 kroner (målt i 2023-kroner). Løsningen vil kunne håndteres i dagens saksbehandlingssystem.

Departementet viste i høringen til at siden det dreier seg om overgangsregler, og problemstillingen bare vil eksistere fram til disse etterlatteytelsene opphører eller omregnes til en omstillingsstønad fra og med 1. januar 2029, er det grunn til å unngå løsninger som krever store investeringer. Problemet er dessuten vurdert å berøre svært få personer. Departementet foreslo derfor det tredje alternativet. Departementet viste imidlertid til at det er ulemper også ved dette alternativet. Blant annet vil alternativet innebære at et behovsprøvd tillegg fører til reduksjon av en annen inntektssikringsytelse.

3.7.3 Høringsinstansenes syn

Flere av høringsinstansene har kommet med merknader til dette forslaget. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) ber om at uføre skjermes mot avkortingen og mener at uføretrygd og barnetillegg til uføretrygd ikke bør føre til reduksjon av ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A. Både FFO og LOP peker på at dette vil gjelde få personer og i en overgangsperiode, og at det ikke vil gi urimelige merutgifter. FFO har uttalt at de subsidiært støtter alternativet som innebærer at ytelsene reduseres etter de samme reglene som er foreslått for ytelser etter folketrygdloven kapittel 17. Uavhengig av hvilket alternativ som velges, mener de at barnetillegget ikke bør medregnes i grunnlaget som kan føre til reduksjon av etterlatteytelsene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har spilt inn at folketrygdloven §§ 17 A-5 og 17 A-6, som ble vedtatt med lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), ikke ser ut til å samsvare med uttalelsene i Prop. 13 L (2020–2021) punkt 3.5.7.3. De viser til at det i dette punktet står at personer som på endringstidspunktet har pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 16 og 17, skal beholde denne på nærmere vilkår, og at det av den grunn var behov for å videreføre blant annet bestemmelsene om bortfall av ytelser og reduksjon på grunn av inntekt. De påpeker at det å kunne kombinere uføretrygd med disse ytelsene er en vesentlig endring, og at dette bør omtales særskilt i proposisjonen. Når det gjelder alternativene, støtter de forslaget om at gjenlevendeytelsene skal reduseres mot uføretrygd og barnetillegg til uføretrygd og ikke motsatt. De påpeker at dette er den beste og mest hensiktsmessige løsningen, og er den løsningen som er enklest for Arbeids- og velferdsetaten å implementere og forvalte. De vektlegger at det trolig vil være et begrenset antall saker og bare vil være aktuelt i en begrenset periode, og at kostnaden ved en annen løsning vil være uforholdsmessig høy. De ser ingen store, systemtekniske utfordringer rundt det å velge en annen løsning for ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 enn kapittel 17 A, men de viser til at det må tas stilling til hvilke regler som skal gjelde for inntektsreduksjon når ytelsene etter kapittel 17 A blir omregnet etter fem år. De ser at veiledningen knyttet til omregning av disse ytelsene vil kunne bli utfordrende.

3.7.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet. Det legges til grunn at det med etterlattereformen er vedtatt at pensjon og overgangsstønad etter overgangsreglene i folketrygdloven kapittel 17 A skal kunne kombineres med uføretrygd. Departementet mener at det vil gi en for høy kompensasjon til uføretrygdede sammenlignet med andre stønadsmottakere dersom barnetillegg til uføretrygd skal kunne utbetales sammen med etterlatteytelsene, uten at noen av ytelsene reduseres på grunn av den andre. Det må derfor foreslås en lovendring som løser hvordan disse ytelsene skal reduseres mot hverandre.

Departementet mener at alternativet som innebærer at barnetillegget til uføretrygden ikke reduseres på grunnlag av etterlatteytelsene, er den beste løsningen. Det vises i den forbindelse til vurderingen som ble gjort da forslaget ble sendt på høring, se punkt 3.7.2 i proposisjonen her. Forslaget innebærer at uføretrygd og barnetillegg vil føre til reduksjon av etterlatteytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A. Uføretrygd og barnetillegg til uføretrygd vil derimot ikke reduseres på grunnlag av ytelsene etter folketrygdloven kapittel 17 A.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-16 andre ledd nytt tredje punktum.

3.8 Beregning av alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 når dødsfallet skyldes yrkesskade, folketrygdloven § 19-20

3.8.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Folketrygdloven § 19-20 gir regler om alderspensjon ved yrkesskade. Bestemmelsen gjelder for alderspensjon til personer som omfattes av reglene i folketrygdloven kapittel 19, jf. folketrygdloven § 19-1.

Det følger av folketrygdloven § 19-20 andre ledd at den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se folketrygdloven § 17-12 tredje ledd, med de tillempninger som følger av bestemmelsene i folketrygdloven § 19-16. Bestemmelsen inneholder en henvisning til folketrygdloven § 17-12 tredje ledd, som igjen viser til reglene for beregning av etterlattepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade slik de var før 1. januar 2015.

3.8.2 Forslaget i høringen

I høringen 12. desember 2022 foreslo departementet å tilpasse folketrygdloven § 19-20 andre ledd til de nye reglene for etterlatteytelser. Departementet la til grunn at det i kraft av overgangsbestemmelsene i folketrygdloven kapittel 17 A, vil kunne være personer som etter reformens ikrafttredelse har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle når alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 skal beregnes. Departementet vurderte at det av den grunn er behov for å videreføre regelen, og foreslo å oppdatere folketrygdloven § 19-20 andre ledd slik at det ble henvist til folketrygdloven § 17-12 tredje ledd slik det lød før 1. januar 2024. Formålet med oppdateringen var å videreføre beregningsreglene for slike pensjoner. Departementet la imidlertid til grunn at henvisningen til folketrygdloven § 19-16 innebærer at slike gjenlevendefordeler ville kunne holdes nominelt uendret og unntas fra årlig regulering på lik linje med andre gjenlevendefordeler, jf. folketrygdloven § 19-16 slik denne vil lyde etter at lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser) har trådt i kraft.

Det ble også foreslått et nytt andre punktum, hvor det framgår at det samme gjelder dersom pensjonisten har rett til omstillingsstønad som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade etter folketrygdloven § 17-12. Forslaget var ment å innebære at også gjenlevende ektefeller som har rett til omstillingsstønad, vil kunne få alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade dersom vilkårene for det er oppfylt. Det er reglene om beregning av etterlattepensjon ved yrkesskade slik de framgår av folketrygdloven § 17-12 tredje ledd per 31. desember 2023, som i så tilfelle vil komme til anvendelse. Departementet la til grunn at også disse fordelene vil kunne holdes nominelt uendret og unntas fra årlig regulering.

3.8.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet har kommet med merknader til forslaget. De viser til at bestemmelsen som folketrygdloven § 19-20 henviser til, folketrygdloven § 17-12 tredje ledd, ikke inneholder de nærmere reglene for beregningen av alderspensjonen til personer som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade. De peker på at dette leddet henviser videre til ikke-spesifiserte regler som er opphevet, og at dette gjør det svært vanskelig å sette seg inn i regelen og forstå den. Etter deres syn er det bedre å gi en direkte henvisning til de aktuelle bestemmelsene som skal brukes i beregningen, selv om dette innebærer å henvise til opphevede bestemmelser. Alternativt mener de at det bør vurderes om reglene kan framgå direkte av reglene i folketrygdloven kapittel 19 eller gis i forskrift.

Direktoratet har også spilt inn at de antar at bestemmelsen må oppdateres i forbindelse med at pensjon og overgangsstønad som reguleres av folketrygdloven kapittel 17 A skal omregnes etter reglene for omstillingsstønad etter fem år, jf. folketrygdloven § 17 A-4.

Når det gjelder forslaget om at også personer som har rett til omstillingsstønad etter dødsfall som skyldes yrkesskade skal få den delen av alderspensjonen som er opptjent etter kapittel 19 beregnet etter samme bestemmelsene som personer med gjenlevendepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade etter dagens regelverk, viser direktoratet til at det etter dagens regelverk kun er personer som har rett til pensjon som gjenlevende ved overgangen til alderspensjon, som er omfattet. Direktoratet mener at det bør gjøres en vurdering av om både de som har rett og de som har hatt rett til omstillingsstønad etter dødsfall som skyldes yrkesskade, skal kunne få med seg yrkesskadefordelen ved beregning av alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19. De har i tillegg spilt inn at det ikke er naturlig å omtale mottakere av omstillingsstønad som «pensjonister», og at ordlyden i den foreslåtte bestemmelsen bør være «(d)et samme gjelder personer som har rett til omstillingsstønad etter dødsfall på grunn av yrkesskade etter § 17-12».

3.8.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslagene fra høringsnotatet med en mindre justering.

Det foreslås å oppdatere folketrygdloven § 19-20 andre ledd slik at det henvises til folketrygdloven § 17-12 tredje ledd slik det lød før de nye reglene for etterlatteytelser fra folketrygden trådte i kraft. Dette forslaget innebærer at reglene om beregning av alderspensjon til den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, blir videreført. Alderspensjonen beregnes i slike tilfeller som en etterlattepensjon etter reglene for pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade, med de tillempninger som følger av folketrygdloven § 19-16. Departementet legger til grunn at de endringene som med etterlattereformen er vedtatt i folketrygdloven § 19-16, innebærer at denne fordelen vil kunne fryses nominelt og unntas fra årlig regulering. Departementet har for øvrig merket seg Arbeids- og velferdsdirektoratets forslag om alternativ lovteknisk utforming av regelen, eventuelt å gi regler i forskrift, og vil vurdere om dette skal følges opp ved en senere anledning.

Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse om at også den som har rett til omstillingsstønad som gjenlevende ektefelle på grunn av dødsfall som skyldes yrkesskade, skal få alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, slik de lød før 1. januar 2015, med de tillempninger som følger av folketrygdloven § 19-16.

I tråd med hvordan disse bestemmelsene praktiseres i dag, er retten til å få beregnet alderspensjon som gjenlevende etter særlig gunstige regler på grunn av den avdødes yrkesskade, avgrenset til de tilfeller der mottakeren har rett til gjenlevendepensjon på tidspunktet for overgang til alderspensjon. Departementet bemerker at når etterlatteytelsene blir tidsbegrenset fra 2024, vil det kunne være tilfeller der en mottaker av gjenlevendepensjon eller omstillingsstønad på grunn av tidsbegrensningen ikke lenger har rett til etterlatteytelsen ved overgang til alderspensjon. Vedkommende vil da heller ikke ha rett til å få alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 beregnet med særlig gunstige regler om yrkesskade. Retten til å få alderspensjon opptjent etter folketrygdloven kapittel 19 beregnet med særlige regler for gjenlevende, vil imidlertid fortsatt være i behold, forutsatt at de øvrige vilkårene, herunder reglene om forutgående og fortsatt medlemskap i folketrygdloven §§ 19-2 a og 19-3 a, er oppfylt.

Departementet viser for øvrig til at det for eldre gjenlevende med liten tilknytning til arbeidslivet er gitt regler om unntak fra tidsbegrensningen. Dette gjelder både for mottakere av dagens gjenlevendepensjon, men også for nye tilfeller som får omstillingsstønad etter nytt regelverk. Disse vil fortsatt kunne ha rett til etterlatteytelsen ved overgang til alderspensjon, og vil da også kunne få alderspensjonen beregnet etter særreglene som gjelder der dødsfallet skyldes yrkesskade.

Forslaget vil i utgangspunktet innebære at det innføres en ny gjenlevendefordel i alderspensjonen etter folketrygdloven kapittel 19. Departementet legger imidlertid til grunn at personkretsen som tidligere har kunnet fått slike gjenlevendefordeler i alderspensjonen gjennom å ha rett til gjenlevendepensjon ved yrkesskade, vil være tilnærmet lik personkretsen som etter forslaget vil kunne få samme fordel gjennom å ha rett til omstillingsstønad etter dødsfall som skyldes yrkesskade. For å unngå at det får avgjørende betydning for denne gruppen om de har rett til pensjon eller omstillingsstønad som gjenlevende ektefelle, foreslår departementet å også ta inn en henvisning til omstillingsstønaden i bestemmelsen. Departementet viser til at henvisningen til folketrygdloven § 19-16, sammenholdt med at alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 gradvis fases ut, innebærer at også disse gjenlevendefordelene fases ut over tid i tråd med den vedtatte reformen av etterlatteytelsene.

På bakgrunn av anslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, legger departementet til grunn at forslaget vil gjelde svært få personer.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 19-20 andre ledd.