5 Økonomiske og administrative konsekvenser

De fleste av lovforslagene i denne proposisjonen er justeringer og tilpasninger av regelverk som er nødvendige for at de nye reglene for etterlatteytelser som er vedtatt ved lov 18. desember 2020 nr. 139 (nye etterlatteytelser) kan tre i kraft. Disse endringene har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Enkelte av forslagene innebærer imidlertid slike konsekvenser. I beregningene som ble gjort da forslaget om nye etterlatteytelser i folketrygden ble lagt fram i Prop. 13 L (2020–2021), ble det lagt til grunn at de som ikke allerede er innvilget og får utbetalt pensjon eller overgangsstønad etter dagens kapittel 17 i folketrygdloven når nye regler trer i kraft, skal få ny omstillingsstønad. Forslaget om endring av virkeområdet til overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven, se punkt 4.1.4, vil medføre at flere etterlatte vil være omfattet av overgangsreglene enn det som er lagt til grunn i tidligere beregninger. Forslaget vil få betydning for tilfeller der dødsfallet skjer før 1. desember 2023 og første utbetalingstidspunkt er etter 1. januar 2024. På bakgrunn av anslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, legger departementet til grunn at det i gjennomsnitt vil være om lag tre måneder mellom dødsfallet og tidspunktet stønaden utbetales. Denne tidsdifferansen er satt ut fra skjønn basert på hvor lang tid det antas å ta fra søknaden blir sendt, til den blir behandlet og fram til første utbetaling skjer. De som blir berørt av endringen, vil være de som ellers ville startet å motta omstillingsstønad i januar og februar 2024. I beregninger av effekten av etterlattereformen er det lagt til grunn at 1 594 personer vil starte å motta omstillingsstønad i 2024. Det antas da at antall personer som blir berørt av endringen, vil være (1594*2)/12=266 personer.

Tabell 5.1 viser anslag for reformeffektene for gjenlevendepensjon årene 2024–2026 før og etter endringen foreslått i punkt 4.1.4.

Årsaken til at forslaget særlig vil påvirke merutgiftene i 2027 og 2029, er at dette er årene der de første mottakerne av gjenlevendepensjon vil ha mottatt ytelsen i henholdsvis tre og fem år fra ikrafttredelsestidspunktet og vil miste retten til ytelsen etter reglene i folketrygdloven § 17 A-3. Når reformeffektene blir forskjøvet med to måneder, vil det bli færre som vil miste ytelsen i disse to årene.

Som for forslaget om endringer i virkeområdet for overgangsreglene i kapittel 17 A i folketrygdloven, var det i beregningene for gjenlevendetillegg til uføretrygd i Prop. 13 L (2020–2021) lagt til grunn at gjenlevendetillegget skal fases ut slik at hvis man ikke allerede får utbetalt et gjenlevendetillegg på ikrafttredelsestidspunktet, så er det ikke mulig å få et gjenlevendetillegg. Når det nå foreslås at det avgjørende skal være virkningstidspunktet for dette tillegget, se punkt 4.4.4, innebærer dette merutgifter sammenlignet med det som ble lagt til grunn i tidligere beregninger.

Endringsforslaget vil få betydning for tilfeller der dødsfallet skjedde før 1. desember 2023 og første utbetalingstidspunkt av gjenlevendetillegget er etter 1. januar 2024. På bakgrunn av anslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, legger departementet til grunn at det i gjennomsnitt vil være om lag tre måneder mellom dødsfallet og det tidspunktet tillegget kommer til utbetaling første gang. Det vil da være personer som får den første utbetalingen av tillegget i løpet av de to første månedene av 2024, som vil bli påvirket.

Opplysninger for juli til september 2022 viser at det var 152 nye mottakere av gjenlevendetillegg i denne tremånedersperioden. På denne bakgrunn anslår departementet at antall personer som vil bli berørt av endringen, vil være (152/3)*2=101 personer. Gjennomsnittlig årlig gjenlevendetillegg for denne gruppen, målt i folketrygdens grunnbeløp for 2023 (114 625 kroner) var 51 907 kroner. Det gir følgende merutgift i 2024: 101*51907 ≈ 5 millioner kroner.

Forutsatt en årlig vekst i grunnbeløpet på 3,5 prosent, vil merutgiften målt i fast grunnbeløp bli redusert med 3,5 prosent hvert år. Tabell 5.2 viser utviklingen i merutgiftene for forslaget i punkt 4.4.4.

Forslaget om å endre reglene om reduksjon av barnetillegg til uføretrygd slik at ytelser etter folketrygdloven kapittel 17 A ikke fører til reduksjon av barnetillegget, se punkt 3.7.4, anslås å gi noe merutgifter over stønadsbudsjettet. Basert på tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, anslås den samlede merutgiften for årene 2024–2026 til rundt 300 000 kroner (2023-kroner). Endringen vil ikke medføre administrative kostnader av betydning.

Forslaget om å endre reglene for reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av inntekt slik at stønaden ikke reduseres på grunnlag av uføretrygd, se punkt 4.7.4, antas å medføre en årlig innsparing på 1 million 2023-kroner for året 2024 utover de innsparingene etterlattereformen allerede er anslått å medføre, se Prop. 13 L (2020–2021) punkt 7. Innsparingen antas å øke gradvis til 6 millioner kroner for året 2027. Årsaken til innsparingen er at uføretrygd reduseres noe strengere mot inntekt sammenlignet med den nye omstillingsstønaden.

I punkt 4.5.4 omtales det forholdet at det ved Stortingets lovvedtak i 2020 ble innført et krav om forutgående medlemskap for rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter folketrygdloven kapittel 17, uten at dette var spesifikt omtalt i Prop. 13 L (2020–2021). Departementet vurderer det slik at endringen var hensiktsmessig ved at det stilles krav om en viss tilknytning til det norske trygdesystemet også for å ha rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. og at den vedtatte lovbestemmelsen opprettholdes uendret. Innføringen av et slikt vilkår vil kunne medføre kostnader til utvikling av saksbehandlingsløsning, men det er vanskelig å anslå disse utgiftene nå.

Forslaget om å oppheve bokstav a i tredje ledd i §§ 11-4 og 12-4 (se punkt 3.6) vil gjelde få personer. De som blir berørt, vil få mulighet til å velge arbeidsavklaringspenger/uføretrygd istedenfor gjenlevendeytelsen, under forutsetning av at vedkommende ikke har rett til uttak av hel alderspensjon. Dette vil være aktuelt hvis gjenlevendeytelsen er lavere enn hva vedkommende vil ha rett på i arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Disse personene fyller ikke kravet i andre ledd til inntekt på minst ett grunnbeløp året før uføretidspunktet eller tidspunktet arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, alternativt minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet. Departementet legger derfor til grunn at disse personene i all hovedsak vil motta en minsteytelse hvis de har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Departementet legger videre til grunn at i de tilfellene hvor vedkommende velger å motta arbeidsavklaringspenger og/eller uføretrygd fordi det er en høyere ytelse enn gjenlevendeytelsen, vil differansen være relativt liten (på grunn av lavt beregningsgrunnlag som følge av lave inntekter før arbeidsevnen ble nedsatt/uføretidspunktet). Endringen vil derfor ikke ha konsekvenser av betydning for stønadsbudsjettet.

Opphevingen vil heller ikke ha nevneverdige administrative konsekvenser. Direktoratet opplyser at hvis bokstav a oppheves, må det gjøres systemendringer i saksbehandlingsprogrammet for uføretrygd (Pesys). Det er tatt høyde for denne typen endringer i forbindelse med etterlattereformen, slik at man har kapasitet til endringen. Kostnaden for endringen er skjønnsmessig anslått til 0,5 millioner kroner.

Dersom unntaksregelen i § 11-4 tredje ledd bokstav a ikke oppheves, vil det gi økt kompleksitet for arbeidet med ny løsning for saksbehandling av arbeidsavklaringspenger.