6 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

Til endringene i folketrygdloven

Til § 2-6

Paragrafen gjelder medlemskap som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall. Andre ledd gir regler om hvilke ytelser som kan gis ved yrkesskade. Dette gjelder blant annet etterlattepensjon etter gjeldende kapittel 17. Endringene i andre ledd andre punktum er nødvendige tilpasninger på grunn av at folketrygdens etterlatteytelser legges om. De innebærer at omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 er omfattet, og at det henvises til etterlattepensjon etter kapittel 17 A.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 2-9

Paragrafen gjelder trygdedekning ved frivillig medlemskap utenfor Norge. Endringene i første ledd bokstav b er nødvendige tilpasninger til at folketrygdens etterlatteytelser legges om. De innebærer at henvisningen til opphevede kapittel 16 tas ut, og at omstillingsstønad etter kapittel 17 og til stønad og pensjon etter kapittel 17 A blir likestilt med ytelser etter gjeldende kapittel 17.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 2-13

Paragrafen gjelder medlemskap for personer med rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m. Endringene i første ledd er nødvendige tilpasninger til at folketrygdens etterlatteytelser legges om. De innebærer at henvisningen til opphevede kapittel 16 tas ut, og at ytelser etter kapittel 17 og 17 A blir likestilt med ytelser etter gjeldende kapittel 17.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 2-17

Paragrafen gjelder medlemskap under fengselsopphold mv. Andre ledd fastslår at tidsrom med medlemskap i trygden under frihetsberøvelse ikke skal danne grunnlag for beregning og tilståelse av pensjon fra folketrygden når det fattes endelig vedtak om utvisning fra riket. Tredje ledd gir en særskilt regulering av tilfellene der en innsatt dør før det er fattet endelig vedtak om utvisning. Endringen i tredje ledd er nødvendige tilpasninger til at folketrygdens etterlatteytelser legges om, og innebærer at omstillingsstønad likestilles med barnepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 3-2

Endringene i femte ledd andre punktum er språklige tilpasninger til at etterlatteytelsene i folketrygden legges om. Endringene innebærer dessuten at mottak av omstillingsstønad, på samme måte som dagens gjenlevendepensjon og overgangsstønad, skal medføre at full grunnpensjon utgjør 90 prosent av grunnbeløpet til samboende alderspensjonist.

Det vises til punkt 3.2.4.

Til § 3-5

Paragrafen gjelder trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 16, 17, 18 og 19. Endringene i overskriften, første ledd første punktum,fjerde ledd bokstav a og åttende ledd første punktum er nødvendige tilpasninger til at folketrygdens etterlatteytelser legges om. De innebærer at henvisningen til opphevet kapittel 16 tas ut, og at det tas inn en henvisning til kapittel 17 A. I fjerde ledd bokstav a tas det inn en henvisning til omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle, slik at den likestilles med pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle. Henvisningene til § 17-4 i åttende ledd erstattes av en henvisning til § 17-3, i tråd med de nye reglene for etterlatteytelsene.

Det vises til punkt 3.3.4.

Til § 3-7

Paragrafen gjelder trygdetid ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle. Endringene i overskriften og nytt andre ledd er nødvendige tilpasninger til at folketrygdens etterlatteytelser legges om. De innebærer at det tas inn en henvisning til omstillingsstønaden, og at det i nytt andre ledd gis bestemmelser om fastsettelse av trygdetid ved beregning av omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle.

Det vises til punkt 3.3.4.

Til § 3-15

Paragrafen gir regler om hva som er pensjonsgivende inntekt. Andre ledd gir regler om hva som likevel ikke regnes som pensjonsgivende inntekt. Endringene i andre ledd bokstav b er nødvendige tilpasninger til at folketrygdens etterlatteytelser legges om. Med denne endringen vil verken overgangsstønader som blir videreført i kapittel 17 A eller overgangsstønader som utbetales kun så lenge vedtaket varer, være pensjonsgivende inntekt.

Det vises til punkt 3.4.4.

Til § 3-23

Paragrafen gjelder beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle. Endringene i første og andre ledd er nødvendige tilpasninger til at folketrygdens etterlatteytelser legges om.

Det vises til punkt 3.5.4.

Til § 11-4

Andre ledd nytt andre punktum er en videreføring av tredje ledd bokstav b og innebærer ikke materielle endringer. Personer som har fylt 62 år og fyller vilkårene for å ta ut hel alderspensjon, har som i dag ikke rett til arbeidsavklaringspenger dersom inntektskravet ikke er oppfylt.

Tredje ledd oppheves. Bokstav a oppheves, mens bokstav b videreføres i andre ledd.

Det vises til punkt 3.6.4.

Til § 12-4

Andre ledd nytt andre punktum er en videreføring av tredje ledd bokstav b og innebærer ikke materielle endringer. Personer som har fylt 62 år og fyller vilkårene for å ta ut hel alderspensjon, har som i dag ikke rett til uføretrygd dersom inntektskravet ikke er oppfylt. Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.

Tredje ledd oppheves. Bokstav a oppheves, mens bokstav b videreføres i andre ledd.

Det vises til punkt 3.6.4.

Til § 12-12

Bestemmelsen gir regler om fastsetting av trygdetid for uføretrygd. Endringene i andre ledd første punktum er nødvendige tilpasninger til at folketrygdens etterlatteytelser legges om. De innebærer at henvisningen til opphevede kapittel 16 tas ut.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 12-16

Paragrafen gir regler om reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt. I nytt tredje punktum i andre ledd gjøres det unntak for inntekt i form av pensjon og overgangsstønad etter kapittel 17 A. Unntaket må ses i sammenheng med at barnetillegget (og uføretrygden) kan medføre reduksjon av ytelse på grunn av inntekt etter § 17 A-6.

Det vises til punkt 3.7.4.

Til § 13-2

Paragrafen gir en oversikt over ulike bestemmelser om særfordeler ved yrkesskade. Endringen er en nødvendig tilpasning til at etterlatteytelsene i folketrygden legges om. Andre ledd åttende strekpunkt er justert slik at henvisningen til den særskilte bestemmelsen for pensjon til gjenlevende ektefelle er erstattet av en henvisning til den særskilte bestemmelsen for omstillingsstønad.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 15-13

Endringen i første ledd første punktum er en nødvendig tilpasning til at etterlatteytelsene i folketrygden legges om. Paragrafen oppstiller en skranke for at en mottaker av overgangsstønad etter kapittel 15 samtidig skal kunne motta etterlatteytelser eller uføretrygd fra folketrygden eller tilsvarende ytelser fra utlandet.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 17-4

Paragrafen gir regler om fortsatt medlemskap for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle. Endringen i fjerde ledd bokstav a er en korrigering av henvisningen til unntaksreglene i § 17-3.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 18-3

Paragrafen gir regler om fortsatt medlemskap for rett til barnepensjon. Endringen i tredje ledd er en korrigering av henvisningen til unntaksreglene i § 18-2.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 19-8

Paragrafen gir regler om minste pensjonsnivå for alderspensjon etter kapittel 19, herunder hvilke satser som skal gjelde for den enkelte alderspensjonist. Endringene i fjerde ledd tredje punktum bokstav a er tilpasninger til at etterlatteytelsene i folketrygden legges om. Endringene innebærer også at mottak av omstillingsstønad, på samme måte som dagens gjenlevendepensjon og overgangsstønad, skal medføre at minste pensjonsnivå til samboende alderspensjonist skal ytes etter ordinær sats.

Det vises til punkt 3.2.4.

Til § 19-20

Paragrafen gir regler om alderspensjon ved yrkesskade. Endringen i andre ledd første punktum er en nødvendig oppdatering av bestemmelsen, som følge av at folketrygdloven § 17-12 tredje ledd fjernes når de nye reglene for etterlatteytelser trer i kraft. Henvisningen til § 19-16 innebærer at gjenlevendefordeler på grunnlag av yrkesskade vil kunne holdes nominelt uendret og unntas fra årlig regulering, jf. § 19-16 slik denne vil lyde etter lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven har trådt i kraft.

Nytt andre punktum hensyntar at det innføres en ny ytelse til gjenlevende i form av en omstillingsstønad. Bestemmelsen innebærer at pensjonister som har rett til omstillingsstønad som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade etter folketrygdloven § 17-12, på samme måte som pensjonister som har rett til pensjon etter dødsfall på grunn av yrkesskade, kan få alderspensjonen beregnet etter særlig gunstige regler.

Det vises til punkt 3.8.4.

Til § 20-9

Paragrafen gir regler om satsene for garantipensjon, det vil si hvilken sats som skal gjelde for den enkelte alderspensjonist. Endringene i tredje ledd andre og nytt tredje punktum er tilpasninger til at etterlatteytelsene i folketrygden legges om. Endringene innebærer også at mottak av omstillingsstønad, på samme måte som dagens gjenlevendepensjon og overgangsstønad, skal medføre at garantipensjonen til samboende alderspensjonist skal gis med ordinær sats.

Det vises til punkt 3.2.4.

Til § 21-6

Paragrafen gir regler om når det skal fattes nytt vedtak ved endrede forhold. Endringen i første ledd andre punktum er en nødvendig tilpasning til at folketrygdens etterlatteytelser får endret kapittelnummerering. Henvisningen til kapittel 16 fjernes, i tråd med at kapittel 16 vil oppheves når de nye reglene trer i kraft. Henvisningen til kapittel 17 endres til kapittel 17 A, som følge av at de fleste tilfeller av etterlattepensjon og overgangsstønad etter dagens kapittel 17 vil omfattes av overgangsreglene i kapittel 17 A.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 22-8

Paragrafen gjelder fradrag ved etterbetaling av pensjon og lignende. Endringen i femte ledd er en nødvendig tilpasning til at etterlatteytelsene i folketrygden legges om. Den innebærer at henvisningen til kapittel 16 tas ut, i tråd med at dette kapitlet vil oppheves når de nye reglene trer i kraft. Henvisningen til kapittel 17 endres til kapittel 17 A, som følge av at de fleste tilfeller av etterlattepensjon og overgangsstønad etter dagens kapittel 17 vil omfattes av overgangsreglene i kapittel 17 A. Det tas også inn en henvisning til omstillingsstønaden etter kapittel 17.

Se punkt 3.1.4.

Til § 22-10

Paragrafen gir regler om utbetalingsterminer for de ulike ytelsene etter folketrygdloven. Endringene i tredje ledd bokstav d, e og f og fjerde ledd bokstav c er nødvendige tilpasninger til at etterlatteytelsene i folketrygden legges om. I bokstav d erstattes henvisningen til § 17-9 med en henvisning til § 17-10, som følge av at det etter lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven har trådt i kraft vil være § 17-10 som gjelder blant annet stønad til barnetilsyn. Endringen i bokstav e innebærer at omstillingsstønad etter kapittel 17 tas inn i listen over ytelser som gis per måned og utbetales innen utgangen av måneden. Henvisningen til pensjon og overgangsstønad etter kapittel 16 tas ut, i tråd med at dette kapitlet vil oppheves når de nye reglene trer i kraft.

Henvisningen til kapittel 17 i tredje ledd bokstav f endres til kapittel 17 A, som følge av at de fleste tilfeller av etterlattepensjon og overgangsstønad etter dagens kapittel 17 vil omfattes av overgangsreglene i kapittel 17 A.

Se punkt 3.1.4.

Til § 22-16

Paragrafen gjelder avregning av feilutbetalinger som skyldes for høy inntekt. Endringene i andre ledd bokstavene b og c og nye bokstaver d og e er nødvendige tilpasninger til at etterlatteytelsene i folketrygden legges om. Endringen i bokstav b innebærer at henvisningen til kapittel 16 tas ut, i tråd med at dette kapitlet vil oppheves når de nye reglene trer i kraft. Henvisningen til etterlattepensjon og overgangsstønad etter kapittel 17 endres til pensjon og overgangsstønad etter kapittel 17 A og tas inn i ny bokstav e, i tråd med at de fleste tilfeller av pensjon og overgangsstønad etter dagens kapitler 16 og 17 vil omfattes av overgangsreglene i kapittel 17 A. Det tas inn en henvisning til omstillingsstønad etter kapittel 17 i ny bokstav d, slik at omstillingsstønaden tas inn i listen over ytelser som avregningsordningen gjelder for.

Se punkt 3.1.4.

Til § 25-4

Paragrafen gir regler om en særskilt meldeplikt for samboere. Endringene i første ledd første og andre punktum er nødvendige tilpasninger til at etterlatteytelsene i folketrygden legges om. Endringene innebærer at henvisningene oppdateres, og at også personer som mottar omstillingsstønad omfattes av meldeplikten.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 25-9

Paragrafen gjelder Arbeids- og velferdsetatens opplysningsplikt om forventet arbeidsinntekt overfor tjenestepensjonsordninger og forsikringsselskaper. Endringen i første ledd er en tilpasning til at hjemmelen for fastsettelse av forventet inntekt ved mottak av gjenlevendepensjon nå er § 17 A-6.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til § 25-17

Paragrafen gir unntak fra loven ved krise i freds- og krigstid. Endringene i første ledd tredje punktum og andre ledd første punktum er nødvendige opprettinger på grunn av at folketrygdens etterlatteytelser får ny kapittelnummerering. Endringene innebærer at det opphevede kapittel 16 tas ut av bestemmelsen om hvilke ytelser som skal prioriteres, og at kapittel 17 A tas inn. Henvisningen til kapittel 17 innebærer at også ytelser for å sikre inntekt etter dette kapitlet skal prioriteres. I tillegg rettes en skrivefeil i første ledd tredje punktum.

Det vises til punkt 3.1.4.

Til endringene i lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser)

Til § 12-18

Endringen i første ledd første punktum medfører at virkeområdet for tidligere regler blir noe utvidet i forhold til det som i utgangspunktet følger av endringsloven. Endringen innebærer at det er virkningstidspunktet for gjenlevendetillegget som blir avgjørende for om slikt tillegg kan gis eller ikke.

Leddet tilføyes et nytt tredje punktum. Denne endringen innebærer en presisering av at gjenlevendetillegg gitt på grunnlag av at den avdøde hadde høyere trygdetid enn den gjenlevende, også skal unntas fra årlig regulering av grunnbeløpet.

I tillegg er det foretatt en nødvendig endring på grunn av at det tas sikte på at etterlattereformen skal tre i kraft 1. januar 2024.

Det vises til punktene 4.4.4 og 4.13.4

Til § 17-1 a

Paragrafen er en informasjonsbestemmelse om hvilke forpliktelser til trygdekoordinering Norge er bundet av etter EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og multi- og bilaterale trygdeavtaler. Forslaget er utarbeidet etter modell av gjeldende folketrygdlov § 17-1 a, se lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering) og forarbeidene til denne, se Prop. 71 L (2021–2022) og Innst. 33 L (2022–2023).

Bestemmelsen tas kun inn av informasjonshensyn og har i seg selv ingen rettsskapende virkning. Aktuelle rettigheter og plikter ut over dem som framgår av loven, følger direkte av de folkerettslige instrumentene som til enhver tid er gjennomført i norsk rett. Se folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.

Det vises til punkt 4.14 i proposisjonen her.

I det videre omtales forholdet mellom de nasjonale reglene på den ene siden, og avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), herunder trygdeforordningen, på den andre siden. Det tas imidlertid et forbehold om at EØS-retten er dynamisk og endres over tid, blant annet gjennom domstolenes fortolkning av regelverket. Framstillingen i det følgende vil derfor utelukkende kunne gi et øyeblikksbilde av samvirket mellom de nevnte instrumentene og trygdelovgivningen for øvrig. Bestemmelsene i EØS-avtalen og forordningene må i alle tilfelle tolkes autonomt og i tråd med tolkningslæren som gjelder for slike rettskilder. Det ville heller ikke være hensiktsmessig eller praktisk mulig at framstillingen gjøres uttømmende, ved å omtale alle tenkelige konstellasjoner og situasjoner. Framstillingen må derfor ikke leses som en uttømmende beskrivelse av kontaktflatene mellom de nasjonale reglene og de internasjonale instrumentene.

EØS-avtalen som ramme for trygdekoordinering i EØS

Bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel gjelder, med visse modifikasjoner, som norsk lov, jf. lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) § 1. Det følger nå av folketrygdloven § 1-3 at loven skal tolkes og anvendes i samsvar med prinsippene om fri bevegelighet og lik behandling slik de kommer til uttrykk i EØS-avtalens hoveddel, jf. lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering).

Det framgår av første ledd andre punktum at bestemmelsene i revidert kapittel 17 skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i blant annet EØS-avtalens hoveddel.

Bestemmelser i EØS-avtalen med relevans for ytelser etter kapittel 17, er for det første artikkel 4 som slår fast at enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet i utgangspunktet skal være forbudt innenfor EØS-avtalens virkeområde. For det andre er EØS-avtalen del III, Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital, relevant. Særlig sentral er retten til fri bevegelighet som framgår av artikkel 28, og tjenestefriheten som framgår av artikkel 36.

Trygdeforordningen er inkorporert gjennom folketrygdloven § 1-3 a. Som det framgår av NOU 2021: 8 punkt 2.4.1, er det en nær forbindelse mellom bestemmelsene i trygdeforordningen og de alminnelige reglene om fri bevegelighet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) og EØS-avtalens hoveddel. Dette kommer til uttrykk for eksempel i EØS-avtalen artikkel 29, som slår fast at avtalepartene har forpliktelser med hensyn til å gjennomføre den frie bevegeligheten i samsvar med bestemmelsene i vedlegg VI. Det er i dette vedlegget trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen er tatt inn. Den nære forbindelsen kommer også til uttrykk i trygdeforordningens fortale avsnitt 1, hvor det heter at «(r)eglene om koordinering av nasjonale trygdeordninger faller innenfor rammen av den frie bevegelighet for personer».

Som nevnt i NOU 2021: 8 punkt 2.4.1 gir den nære forbindelsen seg utslag i at forordningen må tolkes i lys av de alminnelige reglene, og at forordningen kan måtte suppleres av dem. Departementet legger imidlertid til grunn at de fleste praktiske problemstillinger som kan oppstå når det gjelder etterlatteytelser fra folketrygden, i forbindelse med at EØS-borgere bor, oppholder seg og/eller arbeider i flere EØS-stater, er løst gjennom trygdeforordningen. Likevel understreker departementet at EØS-avtalen utgjør bakgrunnsretten for trygdeforordningen. Trygdeforordningen og regelverket for øvrig må derfor alltid tolkes i lys av de alminnelige reglene i EØS-avtalens hoveddel. Videre kan det ikke utelukkes at det nå eller i framtiden vil være situasjoner og typetilfeller hvor de alminnelige reglene i EØS-avtalens hoveddel vil måtte supplere trygdeforordningen når det gjelder ytelser til etterlatte.

Trygdeforordningens betydning for ytelser i kapittel 17 i folketrygdloven

Klassifisering og relevante deler av trygdeforordningen

Som det framgår av første ledd første punktum, regnes ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier etter folketrygdloven kapittel 17 som ytelser til etterlatte etter trygdeforordningen, jf. trygdeforordningen artikkel 3 nr. 1 bokstav e). Dette gjelder ikke bare omstillingsstønaden, men også stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter samme kapittel.

Reglene om ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier i revidert kapittel 17, skal etter første ledd andre punktum fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til de relevante bestemmelsene i blant annet trygdeforordningen. De relevante reglene framgår i hovedsak av trygdeforordningen avdeling I, avdeling II og avdeling III kapittel 5.

I det følgende gjennomgås de sentrale trekkene ved trygdeforordningens betydning for ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier etter kapittel 17.

Lovvalg

Lovvalgsreglenes formål er å koordinere EØS-statenes nasjonale bestemmelser om trygdedekning, for å forsøke å unngå at personer kommer i situasjoner der de enten står uten trygdedekning eller er trygdedekket i to stater samtidig med tilhørende avgiftsplikt til to trygdesystemer. Det er imidlertid grunn til å understreke at det faktum at en stat utpekes som lovvalgsstat, ikke er ensbetydende med at den aktuelle personen faktisk blir trygdedekket i denne staten. Dette må vurderes etter de nasjonale reglene om trygdedekning, sammenholdt med EØS-retten, herunder likebehandlingsbestemmelsen i trygdeforordningen artikkel 4.

Lovvalgsreglene innebærer som hovedregel at en person skal være underlagt lovgivningen i staten der han eller hun arbeider eller driver selvstendig virksomhet, jf. trygdeforordningen artikkel 11 nr. 3 bokstav a). Personer som verken arbeider eller er i selvstendig virksomhet, skal som hovedregel være underlagt lovgivningen i bostedsstaten, jf. trygdeforordningen artikkel 11 nr. 3 bokstav e).

Omstillingsstønaden til gjenlevende ektefelle er en avledet ytelse, slik at det er den avdødes trygdetilknytning og opptjening som utløser retten til ytelsen. Det betyr for eksempel at kravet om forutgående medlemskap i folketrygden må oppfylles av den avdøde. Som omtalt i punkt 4.5.4, vil det samme være tilfelle for stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger etter folketrygdloven kapittel 17. Retten til ytelser til tidligere familiepleier, avhenger av familiepleierens trygdetilknytning.

Ettersom ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier anses å være pensjon i trygdeforordningens forstand, må det avklares i hvilke EØS-stater vedkommende har vært trygdedekket i ulike perioder i livet. Pensjon opptjenes kun i de periodene vedkommende er trygdedekket i den enkelte EØS-staten, jf. delpensjonsprinsippet som blant annet kommer til uttrykk i trygdeforordningen artikkel 50. Det vises til omtalen av delpensjonsprinsippet og dets innvirkning på omstillingsstønad nedenfor under «Delpensjonsprinsippet».

For pensjoner foretas som regel lovvalgs- og medlemskapsvurderingen på det tidspunktet det søkes om pensjon, hvilket vil kunne være lenge etter at pensjonsrettighetene faktisk er opptjent. Hva som skal regnes som tid med trygdedekning i en stat som er utpekt som lovvalgsstat, defineres av nasjonal lovgivning. Trygdemyndighetene i de berørte statene utveksler derfor informasjon om opptjeningsperioder.

De generelle reglene om lovvalg er nærmere omtalt i NOU 2021: 8 kapittel 6. Lovvalgsreglenes betydning for ytelser til tidligere familiepleier og til gjenlevende ektefelle, slik de er i de nåværende kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven, er omtalt i NOU 2021: 8 punkt 8.13.2.2 og i merknadene til folketrygdloven § 16-1 a og § 17-1 a i Prop. 71 L (2021–2022) kapittel 11.

Likebehandling

De generelle reglene om likebehandling innebærer at det ikke er tillatt å forskjellsbehandle norske statsborgere og andre personer som er omfattet av trygdeforordningens regler, jf. trygdeforordningen artikkel 4. Som en forlengelse av dette krever artikkel 5 at en EØS-stat likestiller ytelser, inntekter, faktiske forhold eller hendelser i hele EØS.

Det reviderte kapittel 17 inneholder ingen vilkår som knytter rettsvirkninger til status som norsk statsborger. Forbudet mot indirekte forskjellsbehandling og kravet til likebehandling av ytelser, inntekter, faktiske forhold eller hendelser fra andre EØS-stater etter artikkel 5, vil for ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier i praksis ha mindre betydning enn trygdeforordningen artikkel 6 om sammenlegging av tid og trygdeforordningen avdeling III kapittel 5. Det vises til omtale av sammenleggingsprinsippet nedenfor.

Artikkel 5 kan imidlertid ha selvstendig betydning i enkelte tilfeller. Bestemmelsen vil blant annet kunne innebære at man ved vurderingen av vilkåret i folketrygdloven § 17-15 tredje ledd bokstav b om at den som ble pleid må ha mottatt pensjon fra folketrygden eller ha vært medlem i trygden med et medlemskap som omfattet folketrygdlovens pensjonskapitler, må likestille dette med perioder og ytelser fra andre EØS-stater. Artikkel 5 kan også ha betydning for vurderingen av aktiviteten som reell arbeidssøker. Det vises til nærmere omtale under omtalen av aktivitetsplikten nedenfor under «Særlig om aktivitetskravet i § 17-7».

Likebehandlingsprinsippet er nærmere omtalt i NOU 2021: 8 punkt 5.3. Likebehandlingsprinsippets betydning for ytelser til tidligere familiepleier og til gjenlevende ektefelle, slik de er i de nåværende kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven, er omtalt i NOU 2021: 8 punkt 8.13.2.3 og i merknadene til § 16-1 a og § 17-1 a i Prop. 71 L (2021–2022) kapittel 11.

Sammenlegging av tid

Sammenleggingsreglene innebærer at tid med trygdedekning i andre stater som anvender trygdeforordningen, i noen tilfeller skal legges sammen med tid med trygdedekning i Norge.

Etter hovedregelen i revidert § 17-2 første ledd, er det et vilkår for rett til omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle at den avdøde i de siste fem årene før dødsfallet var medlem i trygden eller mottok pensjon eller uføretrygd etter folketrygdloven. Som omtalt i punkt 4.5.4, vil denne bestemmelsen også gjelde for rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. til gjenlevende ektefelle.

Vilkåret om fem års forutgående medlemskap innebærer også et krav om at den avdøde var medlem av trygden eller mottok pensjon eller uføretrygd ved dødsfallet. Revidert § 17-2 tredje og sjette ledd gjør unntak fra kravet om fem års forutgående medlemskap. Det slås i tredje ledd fast at vilkåret i første ledd ikke gjelder dersom den avdøde ved dødsfallet ikke hadde fylt 26 år, eller hadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum fem år. Dette forutsetter imidlertid at vedkommende var medlem av trygden ved dødsfallet. Sjette ledd slår fast at vilkåret om fem års forutgående medlemskap eller mottakelse av pensjon heller ikke gjelder når den avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til grunnbeløpet.

For omstillingsstønaden til tidligere familiepleier følger det av folketrygdloven § 17-15 andre ledd første punktum at det er et vilkår at den tidligere familiepleieren er medlem i trygden og var medlem i trygden i minst fem år fram til pleieforholdet opphørte. Det gjelder et unntak der vedkommende etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum fem år og har vært medlem i minst ett år fram til han eller hun setter fram krav om ytelser, jf. § 17-15 andre ledd andre punktum. Som omtalt i punkt 4.5.4, vil dette kravet også gjelde for rett til tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. til denne gruppen.

Tid med trygdedekning i andre EØS-stater skal legges sammen med tid med trygdedekning i Norge for å oppfylle kravet til forutgående medlemskap på minst fem år, jf. trygdeforordningen artikkel 6. Slik sammenlegging innebærer at folketrygdens ytelser kan komme til utbetaling også der vedkommende har vært trygdedekket i Norge i mindre enn fem år. Sammenlegging etter trygdeforordningen kan også benyttes for å oppfylle unntakene.

Trygdeforordningen artikkel 51 nr. 3 slår fast at dersom nasjonal lovgivning krever trygdedekning da trygdetilfellet inntraff, så skal dette vilkåret anses oppfylt dersom personen tidligere har vært trygdedekket i den aktuelle EØS-staten og ved trygdetilfellets inntreden var trygdedekket i en annen EØS-stat. For norsk rett innebærer dette at vilkåret i revidert § 17-2 om at den avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet, må anses oppfylt for personer som ved dødsfallet var trygdedekket i en annen EØS-stat, forutsatt at vedkommende tidligere har vært trygdedekket i Norge. Det samme gjelder vilkåret i § 17-15 andre ledd første punktum om medlemskap i trygden for en familiepleier. For tidligere familiepleiere gjelder det et vilkår om at pleieforholdet har medført at pleieren i det vesentlige ikke har vært i stand til å forsørge seg selv ved annet arbeid, jf. § 17-15 tredje ledd bokstav c. Det fører til at i de fleste praktiske tilfeller hvor pleieren har bodd eller oppholdt seg i en stat der trygdemedlemskap bygger på yrkesaktivitet, vil pleieren ikke ha noen medlemskapsperioder som kan legges sammen med trygdetid i Norge og samtidig fylle det nevnte vilkåret.

Det framgår av trygdeforordningen artikkel 57 nr. 1 at det kan kreves at man har noe norsk tid med trygdedekning for å kunne legge den sammen med tid fra andre EØS-stater. Etter bestemmelsen er en stat ikke pålagt å gi ytelser på grunnlag av tid som er tilbakelagt etter egen lovgivning dersom denne samlet er kortere enn ett år og det ikke foreligger noen rett til ytelser dersom bare denne tiden medregnes. Med «tid» menes all trygdetid, tid med lønnet arbeid, tid med selvstendig virksomhet eller botid som enten gir rett til eller direkte øker den aktuelle ytelsen. Reglene for omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle innebærer at stønaden beregnes på grunnlag av trygdetid etter folketrygdloven §§ 3-5 og 3-7. Reglene for omstillingsstønad til tidligere familiepleier innebærer at stønaden beregnes på grunnlag av trygdetid etter folketrygdloven § 3-5. Det følger av § 3-5 andre og tredje ledd at som trygdetid regnes blant annet kalenderår da medlemmet fyller 67 år til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng, og at et kalenderår som medlemmet har opptjent pensjonspoeng i regnes som et helt års trygdetid. Dette innebærer at et år med slik trygdetid får betydning for beregningen av omstillingsstønaden, selv om dette ikke nødvendigvis tilsvarer et helt års faktisk opptjening. Norge kan av den grunn være forpliktet til å anvende forordningens regler om sammenlegging, selv om tiden med norsk trygdedekning er kortere enn ett år.

For personer som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i noen EØS-stat, kreves det til sammen minst tre år med permanent bosetting i Norge for rett til ytelser. Dette unntaket framgår av Norges oppføring i vedlegg XI til trygdeforordningen, se EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 bokstav l) nr. 3 bokstav a). Det følger imidlertid av bokstav b) at unntaket ikke gjelder for norske pensjonsrettigheter opparbeidet av familiemedlemmer til personer som har eller har hatt inntektsgivende arbeid i Norge, eller for studenter eller deres familiemedlemmer.

De generelle reglene om sammenlegging av tid er nærmere omtalt i NOU 2021: 8 punkt 5.5. Sammenleggingsreglenes betydning for ytelser til tidligere familiepleier og til gjenlevende ektefelle, slik de er i de nåværende kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven, er omtalt i NOU 2021: 8 punkt 8.13.2.4 og i merknadene til folketrygdloven § 16-1 a og § 17-1 a i Prop. 71 L (2021–2022) kapittel 11.

Delpensjonsprinsippet

Delpensjonsprinsippet, også omtalt som pro rata-prinsippet, kommer til anvendelse i forbindelse med ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Medlemstid fra ulike EØS-stater legges sammen for å avgjøre om det foreligger rett til ytelsen, men sammenleggingen innebærer ikke at ytelsens størrelse blir beregnet på bakgrunn av trygdetid i andre EØS-stater. Ytelsene utbetales av hver av de involverte medlemsstatene i form av delpensjoner, utmålt i forhold til hvor lang opptjening den avdøde (omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle) eller familiepleieren (omstillingsstønad til tidligere familiepleier) hadde i hver enkelt stat.

Trygdeforordningen artikkel 52 fastsetter hvordan pensjonen skal beregnes. Det framgår av trygdeforordningen artikkel 52 nr. 1 bokstav a) at hvis vilkårene for pensjon er oppfylt etter nasjonal lovgivning, det vil si uten sammenlegging for å fylle kravet til forutgående medlemskap, har vedkommende krav på den ytelsen som er høyest av nasjonal beregning etter folketrygdloven, og en pro rata-beregning, jf. trygdeforordningen artikkel 52 nr. 3. Begge disse størrelsene må beregnes og deretter sammenlignes med hverandre for å avgjøre hvilket beløp som er høyest. Ved fastsettelse av hva personen har krav på etter nasjonal beregning, skal perioder med trygdetid i andre medlemsstater ikke tas med i beregningen. En pro rata-beregning gjøres ved at det beregnes et teoretisk beløp, lik den ytelsen vedkommende hadde fått dersom all trygdetid i EØS-stater hadde vært tilbakelagt i Norge, jf. artikkel 52 nr. 1 bokstav b) punkt (i). Det teoretiske beløpet sier bare noe om hva personen ville hatt krav på dersom trygdetiden i de andre EØS-statene var opptjent i Norge. Den pro rata-beregnede ytelsen fastsettes deretter ved at det teoretiske beløpet multipliseres med en brøk, der tilbakelagt trygdetid i Norge er teller og summen av tilbakelagt trygdetid i alle EØS-stater er nevner, jf. artikkel 52 nr. 1 bokstav b) punkt (ii).

Dersom sammenlegging er nødvendig for å oppnå rett til ytelsen, skal ytelsen alltid gis som en pro rata-ytelse. Som nevnt ovenfor under «Sammenlegging av tid», fritar trygdeforordningen artikkel 57 nr. 1 en stat fra å gi ytelser på grunnlag av trygdetid på under ett år, når dette ikke gir rett til ytelser etter statens nasjonale lovgivning. Andre stater hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal imidlertid ved sin pro rata-beregning av pensjon medregne slike kortere medlemsperioder ved fastsettelsen av det teoretiske beløpet, jf. trygdeforordningen artikkel 52 nr. 1 bokstav b) punkt (i), jf. trygdeforordningen artikkel 57 nr. 2. Dersom vedkommende ikke har minst ett års trygdetid i noen EØS-stat, og ikke har rett til ytelse i noen av statene, skal den EØS-staten hvor vedkommende sist var medlem, yte pensjon beregnet etter sin nasjonale lovgivning som om all trygdetid i EØS-stater var opptjent der, jf. trygdeforordningen artikkel 57 nr. 3. Det er en forutsetning at vilkårene for ytelse etter denne statens lovgivning er oppfylt etter sammenlegging av trygdetid. Bestemmelsene i artikkel 57 skal sikre at trygdetid som vedkommende ellers ikke ville fått noe igjen for, blir medregnet.

Beregningen av stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m., er etter de nasjonale reglene ikke avhengig av hvilken trygdetid vedkommende har. Departementet vil derfor be om at disse stønadene føres opp i vedlegg VIII del 2 til trygdeforordningen, slik at de unntas fra pro rata-beregning etter artikkel 52 nr. 5. Hvis vilkårene for disse stønadene for øvrig er oppfylt, vil de utbetales fullt ut.

Delpensjonsprinsippet er nærmere omtalt i NOU 2021: 8 punkt 5.7. Delpensjonsprinsippets betydning for ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle, slik de er i de nåværende kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven, er omtalt i NOU punkt 8.13.2.5 og i merknadene til § 16-1 a og § 17-1 a i Prop. 71 L (2021–2022) kapittel 11.

Krav om opphold i Norge og eksportabilitet

Det er etter revidert kapittel 17 i folketrygdloven ingen særskilte krav til opphold i Norge for å beholde ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier. Det er likevel slik at utbetaling av ytelsene utenfor Norge som hovedregel forutsetter at den gjenlevende eller den tidligere familiepleieren er medlem i folketrygden etter folketrygdlovens bestemmelser. Dette framgår av folketrygdloven § 17-3 første ledd (gjenlevende ektefelle) og § 17-15 andre ledd (tidligere familiepleier). Medlemmer i folketrygden er blant annet de som er bosatt i Norge, jf. folketrygdloven § 2-1.

Det følger av trygdeforordningen artikkel 7 at en ytelse ikke kan reduseres eller stanses fordi mottakeren er bosatt i en annen EØS-stat, med mindre forordningen selv gir regler om noe annet. Delpensjonsmodellen bygger dessuten på at rettigheter til pensjonsytelser skal kunne tjenes opp i flere EØS-stater, og at ytelsen opptjent i én stat fritt skal kunne eksporteres til en annen EØS-stat. Delpensjonsmodellen forutsetter at den gjenlevende/den tidligere familiepleieren skal få ytelsen utbetalt uavhengig av hvilken EØS-stat som er lovvalgsstat på utbetalingstidspunktet, og uavhengig av hva som er årsaken til lovvalget. Dette innebærer at kravet om fortsatt medlemskap må fravikes, og at ytelsen skal kunne eksporteres til andre EØS-stater, forutsatt at vedkommende er omfattet av trygdeforordningens personkrets.

Forordningens eksportregler kommer ikke til anvendelse for mottakere av ytelser etter kapittel 17 som ønsker å bosette seg i et land utenfor EØS. Det er likevel slik at det for gjenlevende ektefeller gjelder flere unntak fra vilkåret om fortsatt medlemskap. Det framgår av revidert § 17-3 at den som ikke fyller vilkåret i første ledd, likevel kan ha krav på ytelsen ved eksport, for eksempel i visse tilfeller der den avdøde eller den gjenlevende har minst 20 års samlet botid. Ved vurderingen av om dette vilkåret er oppfylt, skal perioder med tid med trygdedekning i andre EØS-stater legges sammen med norsk trygdetid.

De generelle reglene om eksportabilitet er nærmere omtalt i NOU 2021: 8 punkt 5.6. Disse reglenes betydning for ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle, slik de er i de nåværende kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven, er omtalt i NOU 2021: 8 punkt 8.13.2.6 og i merknadene til § 16-1 a og § 17-1 a i Prop. 71 L (2021–2022) kapittel 11.

Særlig om aktivitetskravet i § 17-7

Med den nye omstillingsstønaden er det innført et aktivitetskrav. Det framgår av revidert § 17-7 at det etter en overgangsperiode på seks måneder etter dødsfallet er et vilkår for rett til omstillingsstønad at den gjenlevende er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, har meldt seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, gjennomfører nødvendig utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som Arbeids- og velferdsetaten vurderer er nødvendig og hensiktsmessig for at den gjenlevende skal kunne få eller beholde et arbeid, eller etablerer egen virksomhet i tråd med reglene for dagpenger. Det samme kravet gjelder for tidligere familiepleiere, jf. § 17-15 siste ledd som gir § 17-7 tilsvarende anvendelse. Det er ingen særskilte krav om at aktivitet som nevnt må utføres i Norge. For eksempel vil arbeid som utgjør minst halvparten av full tid i en annen stat, medføre at aktivitetskravet i § 17-7 er oppfylt. Revidert § 17-7 stiller heller ikke krav om at utdanning eller etablering av egen virksomhet må gjennomføres i Norge. Det avgjørende er om vilkårene er oppfylt, for eksempel om utdannelsen er nødvendig og hensiktsmessig for at den gjenlevende skal kunne få eller beholde et arbeid.

Det har ingen betydning om aktiviteten gjennomføres innenfor eller utenfor EØS, eller om ytelsesmottakeren er omfattet av trygdeforordningens personkrets. Departementet bemerker likevel at øvrige vilkår for ytelsen må være oppfylt. For eksempel må vilkåret om fortsatt medlemskap være oppfylt, med mindre noen av unntakene kommer til anvendelse. Det vises i den forbindelse til omtalen av disse nasjonale reglene i «Krav om opphold i Norge og eksportabilitet».

Alternativet i folketrygdloven § 17-7 første ledd bokstav b om at vedkommende har meldt seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, forutsetter imidlertid som utgangspunkt at vedkommende bedriver arbeidsrettet aktivitet i Norge og søker jobb i Norge. Trygdeforordningen artikkel 5 bokstav b kan innebære at det å være reell arbeidssøker til arbeidsformidlingen i andre EØS-stater, må likestilles med å være tilmeldt den norske Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker. Forutsetningen er at vedkommende omfattes av trygdeforordningens personkrets.

Trygdekoordineringsutvalget skrev i NOU 2021: 8 punkt 5.4 at hvorvidt likestilling av fakta er påkrevd, må vurderes konkret under en avveining av den nasjonale lovgiverens kompetanse til å fastsette vilkårene for å tilkjenne trygdeytelser og samtidig sikre likebehandling. For å kunne rettferdiggjøres, må det diskriminerende tiltaket være egnet til å sikre oppfyllelsen av et lovlig mål og ikke gå ut over det som er nødvendig for å nå dette målet.

Trygdekoordineringsutvalget viste i samme punkt til sak C-20/12 Giersch m.fl., og skrev videre at etter å ha identifisert hvilket formål det nasjonale kravet er ment å forfølge, må det vurderes om formålet også kan oppnås gjennom å likestille fakta fra andre medlemsstater.

Departementet slutter seg til Trygdekoordineringsutvalgets omtale av rettstilstanden. Formålet med omstillingsstønaden er å sikre inntekt for gjenlevende ektefeller og gi hjelp til selvhjelp, slik at den gjenlevende etter en omstillingsperiode etter dødsfallet kan bli i stand til å forsørge seg ved eget arbeid, jf. revidert § 17-1. Formålet gjelder også for tidligere familiepleiere, selv om dette ikke er presisert eksplisitt i formålsbestemmelsen. Det sistnevnte – å gi hjelp til selvhjelp slik at man kan bli selvforsørget – er også formålet med aktivitetsplikten. Departementet vurderer at den restriksjonen som det vil være å kreve at det søkes arbeid i Norge, i mange tilfeller ikke er nødvendig for å oppnå formålet med omstillingsstønad eller aktivitetskravet mer konkret. Departementet legger for eksempel til grunn at når det gjelder personer som bor i andre EØS-stater enn Norge, vil arbeidssøking i bostedsstaten kunne oppfylle formålet med omstillingsstønaden like godt som arbeidssøking i Norge. Det vises ellers til NOU 2021: 8 punkt 8.20.2.3, om overgangsstønaden etter folketrygdloven kapittel 15, som utvalget la til grunn var en ytelse omfattet av trygdeforordningen, og som har samme aktivitetskrav som omstillingsstønaden til gjenlevende ektefelle, at «(k)ravet til likestilling av ytelser, inntekter og fakta innebærer at aktivitet i andre EØS-stater må likestilles med aktivitet i Norge. (…) for personer bosatt i en annen stat kan det trolig (…) ikke kreves at yrkesrettet aktivitet skal gjennomføres i Norge.»

Om forskriftshjemmelen

I andre ledd er departementet gitt hjemmel til i forskrift å kunne gi nærmere regler som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av trygdeforordningens bestemmelser om ytelser til etterlatte. Det vises til omtalen av dette i punkt 4.14.4 i proposisjonen her.

Andre avtaler med betydning for trygdekoordinering

Også andre internasjonale avtaler har betydning for trygdekoordinering, se første ledd andre punktum i forslaget til ny § 17-1 a. Slike avtaler er gjennom folketrygdloven § 1-3 b gitt virkning i norsk rett. Noen av disse avtalene innebærer langt på vei bare at trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen gis anvendelse for områder og personer som ikke er omfattet av trygdeforordningen etter EØS-avtalen. Kontaktpunktene omtalt ovenfor vil også kunne gjøre seg gjeldende i disse sammenhengene. Dette gjelder EFTA-konvensjonen og nordisk konvensjon om trygd. Dette gjelder også bestemmelsene om trygdekoordinering i separasjonsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia samt avtalen mellom EU og EØS/EFTA om trygdekoordinering for britiske borgere (trianguleringsavtalen), som tidligere har vært gjennomført i brexit-loven, men som nå er inkorporert i folketrygdloven ved ny § 1-3 b første ledd bokstav d. Disse instrumentene kan imidlertid også inneholde særregler som ikke er dekket av kontaktpunktene omtalt under beskrivelsen av EØS-forordningene, eller som gjør unntak fra reglene i forordningene.

Se nærmere omtale av de multilaterale avtalene med betydning for trygdekoordinering i NOU 2021: 8 kapitlene 9 til 11.

Bilaterale avtaler med betydning for trygdekoordinering skal gjennomføres i norsk rett ved forskrift hjemlet i folketrygdloven § 1-3 b andre ledd. De bilaterale trygdeavtalene tar først og fremst sikte på å regulere det trygdemessige lovvalget, og å regulere trygdekoordineringen av pensjoner og uføretrygd. Selv om det er grunnleggende likhetspunkter mellom de forskjellige avtalene, er det imidlertid en del forskjeller i de tekniske løsningene, og det ville føre for langt å redegjøre i detalj for disse avtalenes innhold. De fleste av avtalene er imidlertid basert på de samme grunnprinsippene som trygdeforordningen om trygdedekning i én stat, likebehandling, delpensjoner, sammenlegging og eksportabilitet av pensjoner som trygdeforordningen er basert på. De bilaterale avtalene og deres innvirkning på norsk trygdelovgivning er omtalt i NOU 2021: 8 kapittel 12. Hvorvidt en av de ovennevnte internasjonale avtalene får betydning i en konkret trygdesak, og hva betydningen i tilfelle vil være, vil avhenge av det konkrete innholdet i den aktuelle avtalen og de nærmere omstendighetene i saken.

Til § 17-3

Endringen av andre ledd andre punktum er en presisering av hvordan omstillingsstønad skal beregnes når vilkåret om fortsatt medlemskap i folketrygden ikke er oppfylt, og både den avdøde eller den gjenlevende har mindre enn 20 års botid.

Det vises til punkt 4.6.4.

Til § 17-5

Bestemmelsen gjelder stønadsperioden for omstillingsstønad. Endringen i tredje ledd første punktum innebærer at årstallet 1962 endres til 1963, og er en nødvendig oppretting som følge av at det tas sikte på at etterlattereformen skal tre i kraft 1. januar 2024.

Det vises til punkt 4.13.4.

Til overskriften til § 17-6

Endringen er en oppretting av en skrivefeil.

Det vises til punkt 4.13.4.

Til § 17-8

Bestemmelsen gir regler om sanksjoner for tilfeller der den gjenlevende ikke oppfyller aktivitetsplikten. Endringen er en oppretting av en skrivefeil i tredje ledd andre punktum.

Det vises til punkt 4.13.4.

Til § 17-9

Bestemmelsen gjelder reduksjon av omstillingsstønad på grunn av arbeidsinntekt og ytelser likestilt med arbeidsinntekt. Første ledd nytt andre punktum er en presisering av at arbeidsinntekt fra utlandet likestilles med arbeidsinntekt fra Norge.

Endringen i tredje ledd innebærer at mottak av uføretrygd ikke skal føre til at omstillingsstønaden reduseres.

Innholdet i fjerde ledd er nytt. Bestemmelsen innebærer at det lovfestes at krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt omstillingsstønad er tvangsgrunnlag for utlegg, og at kravet kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Det vises til punktene 4.7.4, 4.8.4 og 4.10.4.

Til § 17-10

Bestemmelsen gjelder stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. Endringen i tredje ledd er en korrigering av henvisningen til barnevernslovens definisjon av «fosterhjem», i forbindelse med at ny barnevernslov, lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern, trådte i kraft 1. januar 2023.

Det vises til punkt 4.13.4.

Til § 17-15

Bestemmelsen gjelder ytelser til tidligere familiepleier.

Endringen av tredje ledd bokstav b er en presisering av trygdetilknytningen for den som ble pleid.

Innholdet i fjerde ledd er nytt og presiserer reglene om at omstillingsstønad til en tidligere familiepleier skal avkortes mot familiepleierens egen trygdetid.

Dagens fjerde og femte ledd blir femte og nytt sjette ledd.

I sjette ledd blir henvisningen til § 17-6 fjernet, ettersom reglene for dette nå er tatt inn i fjerde ledd.

Det vises til punkt 4.9.4.

Til overskriften til kapittel 17 A

Endringen tydeliggjør at kapitlet gjelder overgangsregler for både gjenlevende ektefelle og for tidligere familiepleier. I tillegg er det gjort en oppretting i forbindelse med at etterlattereformen antas å tre i kraft 1. januar 2024.

Det vises til punktene 4.1.4 og 4.13.4.

Til § 17 A-1

Bestemmelsen gir regler om hvem kapitlet gjelder for. Endringen i innledningen medfører at virkeområdet for overgangsreglene blir noe utvidet i forhold til det som i utgangspunktet fulgte av endringsloven. Endringen innebærer at virkningstidspunktet for ytelsen blir avgjørende for om det er gamle eller nye regler som gjelder. I tillegg er det gjort en oppretting i forbindelse med at etterlattereformen antas å tre i kraft 1. januar 2024.

Det vises til punktene 4.1.4 og 4.13.4.

Til § 17 A-1 a

Paragrafen er en informasjonsbestemmelse om hvilke forpliktelser til trygdekoordinering Norge er bundet av etter EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og multi- og bilaterale trygdeavtaler. Forslaget er utarbeidet i tråd med folketrygdloven § 17-1 a, se lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering) og forarbeidene til denne, Prop. 71 L (2021–2022) og Innst. 33 L (2022–2023).

Det vises til punkt 4.14.

Bestemmelsen tas kun inn av informasjonshensyn og har i seg selv ingen rettsskapende virkning. Aktuelle rettigheter og plikter ut over dem som framgår av loven, følger direkte av de folkerettslige instrumentene som til enhver tid er gjennomført i norsk rett. Se folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.

Ytelser etter kapittel 17 A, er ytelser til etterlatte etter trygdeforordningen, jf. trygdeforordningen artikkel 3 nr. 1 bokstav e). Bestemmelsene i kapittel 17 A skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til de relevante bestemmelsene i blant annet trygdeforordningen. De relevante reglene framgår i hovedsak av trygdeforordningen avdeling I, avdeling II og avdeling III kapittel 5.

For en beskrivelse av hvordan EØS-avtalen, herunder trygdeforordningen, samt andre folkerettslige instrumenter med betydning for trygdekoordinering, virker inn på ytelser som omfattes av kapittel 17 A, vises det til merknadene til §§ 16-1 a og 17-1 a i Prop. 71 L (2021–2022), supplert med det som står i merknaden til § 17-1 a i proposisjonen her.

Til 17 A-2

Paragrafen gir bestemmelser om fortsatt medlemskap i trygden for rett til ytelser etter kapittel 17 A.

Endringen av tredje ledd er en korrigering av en henvisning. I dette leddet er det gitt regler for hvor stor del av pensjonen eller overgangsstønaden som kan beholdes dersom ytelsen er gitt etter de beskrevne unntaksreglene, og den gjenlevende ikke lenger er medlem i trygden. Endringen innebærer at det for unntaksreglene for krav til forutgående medlemskap nå henvises til riktig paragraf. Leddet deles opp i to punktum, slik at reglene blir tydeligere.

Nytt fjerde ledd viderefører særbestemmelsen i gjeldende folketrygdlov § 17-12 første ledd bokstav b om at vilkåret om fortsatt medlemskap ikke gjelder ved dødsfall som skyldes en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13.

Det vises til punktene 4.11.4 og 4.13.4.

Til § 17 A-3

Bestemmelsen gjelder stønadsperioden for ytelser etter kapittel 17 A. Endringene i første ledd første punktum og andre ledd er at årstallet 2023 erstattes av 2024 og årstallet 1969 erstattes av 1970. Endringene er nødvendige opprettinger på grunn av at etterlattereformen antas å tre i kraft 1. januar 2024.

Det vises punkt 4.13.4.

Til § 17 A-4

Bestemmelsen gir regler om omregning av ytelser etter kapittel 17 A for personer som er unntatt fra tidsbegrensningen etter reglene i § 17 A-3 andre ledd. Endringen i første ledd første punktum innebærer at årstallet 2028 endres til 2029, og er en nødvendig oppretting på grunn av etterlattereformen antas å tre i kraft 1. januar 2024.

Det vises til punkt 4.13.4.

Til § 17 A-6

Bestemmelsen gjelder reduksjon av ytelse på grunn av inntekt. Første ledd nytt fjerde punktum er en presisering av at arbeidsinntekt fra utlandet likestilles med arbeidsinntekt fra Norge. Endringen av andre ledd tredje punktum innebærer at årstallet 2023 endres til 2024, og er en tilpasning til at etterlattereformen antas å tre i kraft 1. januar 2024.

Det vises til punktene 4.10.4 og 4.13.4.

Til § 17 A-7

Bestemmelsen gir regler om ytelser under opphold i institusjon. Endringene i overskriften og første ledd innebærer at bestemmelsene for ytelser til gjenlevende ektefelle under opphold i institusjon også vil gjelde for ytelser til tidligere familiepleier. Endringen er en oppretting av at denne bestemmelsen utilsiktet ble begrenset til å gjelde ytelser til gjenlevende ektefelle da forslaget om de nye reglene i folketrygdloven kapittel 17 A ble fremmet.

Det vises til punkt 4.12.4.

Til § 17 A-8

Bestemmelsen gir regler om ytelser under straffegjennomføring. Endringene i overskriften og første ledd innebærer at bestemmelsene for ytelser til gjenlevende ektefelle under straffegjennomføring også vil gjelde for ytelser til tidligere familiepleier. Endringen er en oppretting av at denne paragrafen utilsiktet ble begrenset til å gjelde ytelser til gjenlevende ektefelle da forslaget om de nye reglene i folketrygdloven kapittel 17 A ble fremmet.

Det vises til punkt 4.12.4.

Til § 19-2

Bestemmelsen gir regler om minste trygdetid for rett til alderspensjon etter kapittel 19. Paragrafens andre ledd er endret etter at endringsloven ble vedtatt, slik at den nå kun har bokstavene a og b. Tidligere bokstav c er opphevet. Endringen innebærer at bokstav b endres, slik at det framgår at dette alternativet er det siste i opplistingen.

Endringen er en ren lovteknisk oppretting på grunn av etterfølgende lovendringer.

Det vises til punkt 4.13.4.

Til § 19-11

Paragrafen har bestemmelser om vilkår for å kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år. Da endringsloven ble vedtatt, ble det i første ledd tatt inn et nytt sjette punktum. Ved lovendring våren 2022, se lov 1. april 2022 nr. 17, ble første ledd endret. Endringen medfører at første ledd nå kun har fire punktum. Det vedtatte nye sjette punktum skal derfor være nytt femte punktum.

Det vises til punkt 4.13.4.

Til § 19-16

Paragrafen inneholder bestemmelser om alderspensjon etter kapittel 19 til gjenlevende ektefelle. Endringene er en oppretting av henvisningene til senere ledd i paragrafen i første ledd første punktum og retting av en skrivefeil i åttende ledd første punktum.

Det vises til punkt 4.13.4.

Til ikrafttredelsesbestemmelsene i del II

Nr. 2 første punktum er en presisering av at for dem som på ikrafttredelsestidspunktet har rett til overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 som ikke er omfattet av kapittel 17 A, gjelder reglene i kapitlene 16 og 17 slik de lyder fram til nye regler er trådt i kraft. Tilsvarende gjelder for ulike typer stønader som gis etter §§ 16-9 og 17-9, se andre punktum. I tredje punktum foreslås det presisert at for disse ytelsene gjelder visse medlemskaps- og saksbehandlingsregler slik de lød fram til ikrafttredelsen så lenge vedtaket gjelder. Dette må ikke ses som noen uttømmende regulering av hvilke saksbehandlingsregler som gjelder.

Det vises til punkt 4.2.4.

Endringen i nr. 2, ved at bestemmelsen gis nytt innhold, innebærer at de opprinnelig vedtatte nr. 2 til 4 blir nr. 3 til 5.

Et barn som har barnepensjon på det tidspunktet nye regler trer i kraft, kan etter denne bestemmelsen få barnepensjon etter nye regler, dersom det er til gunst. Endringen i nr. 4 innebærer en presisering av at denne gunstvurderingen skal foretas på ikrafttredelsestidspunktet.

Det vises til punkt 4.3.4.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

I lovens del III nr. 1 er det gitt bestemmelser om at loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og at de enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Det går fram av del III nr. 2 at endringene i endringsloven trer i kraft straks.